Dyre klimaskader gjør forsikring grønn

– Klimaendringene vi står overfor betyr mer ekstremvær, mer tørke, mer monsterregn og flere flommer. Her nord må vi forvente oss et villere, våtere og fuktigere vær, og dermed både flere naturskader og vannskader, sier administrerende direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) Arne Hyttnes til Mandag Morgen. 

I Norge øker antallet naturskader og vannskader som regel knyttet til klimaendringer. Dette ligger til grunn for at forsikringsbransjen er bekymret for klimautslipp og klimaendringer, ifølge Hyttnes. I fjor var skadeutbetalingene for værrelaterte skader i Norge på 1,9 milliarder kroner, opp fra 778 millioner i 2008. Også antall rene vannskader har eksplodert det siste 10 årene (se figur 1). 

FNOs tall viser at det var 34.000 værrelaterte skader i Norge i 2010, mot 19.000 i 2008. Trenden til forverring er klar. 

– For førti år siden inntraff rundt 50 klimarelaterte katastrofer per år. De siste par årene har det årlige antallet vært oppe i 300, sier Hyttnes. Det blir neppe bedre fremover. Geneva Association, et samarbeid mellom de store forsikringsselskapene i verden, anslår at man på globalt nivå vil se en økning i værrelaterte skadekostnader på 25-50 prosent de neste 20 årene. 

Forsikringsbransjens Københavnerklæring

Denne «værmeldingen» for skader er hovedforklaringen på hvorfor forsikringsselskapene har engasjert seg i klimaspørsmålet både i forhold til utslippsreduksjon og klimatilpasning. Et av de klare eksemplene på dette var da de fire store forsikringsselskapene i Norden, Tryg, Codan, If og Gjensidige, i 2010 gikk ut med en felles klimaerklæring og etablerte et felles samarbeid om klimaarbeid. Erklæringen kom i etterkant av det mislykkede FN-toppmøte om klima i København i 2009. Samarbeidet ble initiert av den daværende Tryg-sjefen, Stine Bosse, som også ledet den danske forsikringsbransjeorganisasjonen på det tidspunktet. 

– Forsikringsselskaper lever av å selge kompetanse om sikkerhet. Klimaarbeid for oss handler om å levere trygghet, forklarer samfunnsansvarsrådgiver Tom Anders Stenbro i Tryg, om sitt firmas engasjement i klimasaken og i fireparts-samarbeidet. 

I klimaerklæringen lovet sjefene for både If, Codan, Gjensidge og Tryg å ta klimahensyn i hver eneste bedriftsbeslutning, stille klimakrav til samtlige leverandører og generelt drive skadeforebyggende arbeid. Rent praktisk gikk også firmaene sammen om et spleiselag på én krone fra hver innboforsikring til et felles nordisk forskningsprosjekt om klimatilpasning. Prosjektet har fire millioner danske kroner frem til 2014. 

Innen da skal forskerne produsere verktøy som gjør at forsikringsselskapene bedre kan vurdere klimarisikoer og sårbarhet. De skal også lage et verktøy som gjør at forsikringskundene kan danne seg et bilde av risikoene som rammer dem, og hva de kan gjøre med disse sårbarhetsvurderingene.  

– For eksempel betyr det at huseiere i Danmark, som har vært rammet av ekstremnedbør flere ganger de senere år, kan få vite om hvilke tiltak som vil trengs hos ham eller henne. Mange steder i Danmark er det for eksempel hensiktsmessig å bygge vannbassenger i plenen som kan ta av for mengdene, forklarer Stenbro. 

Risikabelt ikke å stanse utslipp

I Norge har også Storebrand markert seg tydelig i klimadebatten. Storebrand-sjef Idar Kreutzer sørget for å gjøre sitt selskap klimanøytralt allerede i 2008 og har sittet i ti år i næringslivsgruppen World Business Council for Sustainable Development der han sammen med blant annet representanter for Philips, Procter & Gamble, Siemens og General Electric har vært med å vurdere fremtidsscenarier. 

– Vi vurderte 52 potensielle risiki for verdens selskaper, herunder både terrorisme og faren for reguleringer, men risikofaktoren som ble vurdert å være desidert størst var «risk of inaction», faren ved å ikke gjøre noe som helst, sier Kreutzer. 

Forsikringstoppene fremhever at motivet for klimaarbeidet henger sammen med forsikringsselskapenes formål: Å redusere skader og risiko – miljøansvar er rett og slett en del av deres kjernevirksomhet og samfunnsoppdrag. Mange av forsikringsselskapene er da også historisk fundert som samvirker, og et selskap som Gjensidige gir av overskuddet til allmennyttige formål. 

Men det er også økonomisk egeninteresse i bransjens klimaengasjement. Et stadig økende antall skader kan på sikt gjøre forsikringene for dyre for kundene. Dessuten er det farlig for selskapene selv: Det er begrenset hvor stor risiko et selskap kan ta før muligheten for å gå over ende blir overhengende. 

– Vi ønsker at forsikring skal være rimelig og oppnåelig for alle. Ett mulig svar på økende antall skader er høyere poliser, men hvis skadeantallet øker så mye at forsikringene blir for dyre, havner vi der at vi får områder og objekter som ikke lenger kan forsikres, sier Stensbro. Han viser til England, der forsikringsbransjen truet med å prise seg helt «ut» av forsikring av bygg og hus i kanalområdene hvis ikke myndighetene iverksatte omfattende flomsikring. 

Et eksempel på at risikoen blir for stor for forsikringsselskaper så man i Florida etter at skadeutbetalingene som følge av voldsomme orkaner i 2004 og 2005 veltet en rekke større forsikringsselskaper. 

Summene det er snakk om er store. De siste 30  årene har naturskader kostet forsikringsbransjen vel ni milliarder kroner, men statistikk fra FNO viser at naturskader sett sammen med væravhengige vannskader kan bli enda mer kostbare i fremtiden. I 2010 alene kom vannskader og erstatningsutbetalingene på hele 4,3 milliarder kroner. 

Internasjonalt er utbetalingen på værskapte skader i dag på rundt 4200 milliarder kroner. En undersøkelse som forsikringsgiganten Allianz gjorde med miljøorganisasjonen WWF viste at i 2050 vil verdier for ikke mindre enn 28.000 milliarder dollar være truet av klimaendringer i verdens 136 største havnebyer. 

De astronomiske summene skyldes ikke bare naturen og klimaet selv, men også det som bygges. 

– Sammenlignet med før er det enda større verdier knyttet opp i infrastruktur og bygninger. Vi bygger dyrere veier, broer, kraftlinjer og togforbindelser enn før, men også dyrere boliger og hytter. Verdien av infrastruktur, eiendom og boliger har økt betraktelig, sier Anders Solheim, avdelingsleder for Naturskade ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) til Mandag Morgen. 

Klimakrise gir finanskrise

FNO påpeker også at klimaendringenes effekt på annet næringsliv er et vel så viktig motiv for å presse på i klimaspørsmål. 

– Bank, forsikring og andre finanstjenester er en integrert del av samfunnsøkonomien.  Lønnsomhet og risiko ved finansiering og investering vil endres negativt gjennom lavere inntjening i enkelte næringer som følge av store klimaendringer, sier Hyttnes i FNO. 

Tidligere fagsjef Stein Haakonsen i FNO hevdet i 2010 at «finansiell ustabilitet som følge av endret klima globalt vil bli en stor utfordring for finansnæringen». 

– Klimaendringene vil kunne påvirke mulighetene for forretningsdrift mange steder. Hvis det blir et massivt fall i evnen til å betjene lån, vil det kunne skje noe tilsvarende det som skjedde under finanskrisen, sier Haakonsen. 

Storebrands Kreutzer påpeker at det er lønnsomhet i klima ved at finansbedriftene som gjennomfører klimatiltak kan bli mer lønnsomme enn de som ikke gjør det. Forklaringene hans på dette er blant annet at disse «klimavinnerne» sparer penger og ressurser, åpner seg for de nye markedene og oppnår et bedre omdømme. 

Forsikringsselskapene har ofte valgt å tråkke i takt i klimaspørsmålet, i stedet for å konkurrere hver for seg om å stå for den «grønneste» policyen selv, kanskje også fordi klimasaken er kompleks, både vitenskapelig og politisk. 

Samarbeid i bransjen er nødvendig for å håndtere de utfordringene et endret klima medfører, fremholder både Hyttnes, Stensbro i Tryg og pressetalsmann for naturskader i Gjensidige, Bjarne Rysstad. 

Stensbro vedgår at det også handler om å kunne tale utad til myndigheten med en mer samlet stemme, og at det er lettere å få gehør vis a vis publikum og kundene når bransjen står samlet om det samme budskapet. Det gir mer tyngde bak viktigheten. 

– Hver enkelt aktør gjør det de kan selv, men man får jo gjort mer sammen enn hver for seg. Dette er jo en overordnet sak som handler om samfunnsutvikling, og da er det naturlig med et samarbeid, sier Rysstad til Mandag Morgen. 

Norsk naturskadeordning

En type samarbeid forsikringsselskaper i mellom finner man allerede i instansen Norsk naturskadepool, som forvaltes av Finansnæringens Fellesorganisasjon, og som står for en relativt særnorsk forsikringsordning, der staten i siste instans garanterer for naturskader. 

Tallene fra Norsk Naturskadepool viser at det var godt over 20 000 naturskader i 2011 mot bare 2000 i 2010 og 2009. «Naturskade» i lovens forstand er skade på ting som direkte skyldes skred, storm, flom, stormflo, men også jordskjelv eller vulkanutbrudd. I praksis er likevel de fleste slike skader i Norge knyttet til vær. Naturskadene i 2009 førte til skadeutbetalinger på 180 millioner kroner i 2009. I fjor var de hele 1, 4 milliarder (se figur 2). 

Hovedårsaken til at 2011 ble et dyrt år for forsikringsfirmaene var stormen «Dagmar.» En lignende topp fikk man også under høststormene i 1992.  Slike topper får man iblant, men det er likevel et mønster i at antallet værskader – og erstatningene de medfører – har økt jevnt over tid. 

– Det vi ser over tid, er at temperaturstigninger, nedbørsestimat og andre parametre klart viser at klimaendringene innebærer en økt risiko, sier Stenbro i Tryg. 

Han viser blant annet til tallene i regjeringens klimatilpasningsutredning fra 2010, som slår fast at vintertemperaturen for fastlands-Norge har økt med nesten 1 °C per tiår på 30 år og at vekstsesongen er utvidet med to uker. I regnfulle deler av Vestlandet har årsnedbøren økt med 25 prosent de siste 30 årene, og for hele landet med ti prosent. 

Tre ulike modeller for klimautviklingen tyder på at års-middeltemperaturen i fremtiden vil ligge mellom 2,3, 3,4 eller  4,6 grader høyere i år 2100 enn i dag. Middelscenariet vil gi 20 prosent økning i nedbør. 

Uansett hvilken modell som slår til, så kan forsikringsbransjen konstatere at klimaet er i endring, og at bransjen må, som sine kunder, tilpasse seg

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Historisk dårlig vær

Følgende er en oversikt over noen av de større naturskader mellom 1992 og 2011 (skader over 50 millioner kroner):

1992: Nyttårsorkanen

Dato: 31.12.91-01.01.92

Type: Vesentlig storm

Berørte regioner: Store deler av Vestlandet og Nord-Norge

Antall skader: 33 000

Anslått erstatning: 1300 millioner kroner

Gjennomsnittlig erstatning: 40 000 kroner

1994: Storm på Vestlandet

Dato/år: 23.01.94

Type: Storm

Berørte: Hordaland, Sogn og Fjordane

Antall skader: 7122

Anslått erstatning: 174 millioner kroner

Gjennomsnittlig erstatning: 25 000 kroner

1995: Flommen på Østlandet

Dato: Juni 1995

Type: Flom

Berørte: Mange dalfører på Østlandet, spesielt Glomma-regionen

Antall skader: 6900

Anslått erstatning: 940 millioner kroner

Gjennomsnittlig erstatning: 136 000 kroner

2000: «Tora»

Dato: 30.10-01.11.2000

Type: Storm, flom, stormflo

Berørte: Nordvestlandet og Nord-Norge

Antall skader: 4477

Anslått erstatning: 256 millioner kroner

Gjennomsnittlig erstatning: 57 000 kroner

2005: Januarstormene «Gudrun», «Hårek» og «Inga»

Dato: 8.-13. januar 2005

Type: Storm, flom, stormflo

Berørte: Fra svenskegrensen til Nordland

Antall skader: 414

Anslått erstatning: 158 millioner kroner

Gjennomsnittlig erstatning: 36 600 kroner

2005: Septemberuværet «Kristin»

Dato: 13.-14. september 2005

Type: Flom- og ekstremnedbørskader

Berørte regioner: Hordaland, Rogaland, Sogn- og Fjordane og Møre- og Romsdal

Antall skader: 582 flom + ca 200 ekstermnedbør

Anslått erstatning: 75 millioner kroner + 20 millioner ekstremnedbørskader 

Gjennomsnittlig erstatning: 120 000 kroner

2005: Novemberuværet «Loke»

Dato: 14.-15. november 2005

Type: Flom- og ekstremnedbørskader

Berørte regioner: Hordaland, Rogaland, Sogn- og Fjordane og Møre- og Romsdal

Antall skader: 786 flom + ca 300 ekstermnedbør

Anslått erstatning: Rundt 61 millioner kroner flom + 30 millioner ekstremnedbørskader

Gjennomsnittlig erstatning: 83 000 kroner

2006: Stormen «Narve»

Dato: 17.-22. januar 2006

Type: Storm

Berørte regioner: Fra Sør-Trøndelag til Vest-Finnmark. Nordland hardest rammet med 

over 60 prosent av skadene

Antall skader: 2504

Anslått erstatning: 153 millioner kroner

Gjennomsnittlig erstatning: 61 100 kroner

2006: Flom i Trøndelag

Dato: 30. januar-5. februar 2006

Type: Flom

Berørte regioner: Store deler av Trøndelag, spesielt mange skader i noen kommuner på 

Fosen, i Verdal og Grong

Antall skader: 433

Anslått erstatning: 75 millioner kroner

Gjennomsnittlig erstatning: 173 000 kroner

2007: Storm i Sør-Norge – «Per»

Dato: 14.-16. januar 2007

Type: Storm

Berørte: Agder, Rogaland, Hordaland, Vestfold, Buskerud, Akershus, Telemark, Østfold

Antall skader: 1877

Anslått erstatning: 51 millioner kroner

Gjennomsnittlig erstatning: 27 000 kroner

2007:  Flom på Østlandet

Dato: 3.-11. juli 2007

Type: Flom og ekstraordinær nedbør

Berørte regioner: Buskerud og Vestfold

Antall skader: 600 flom + nesten like mange overflateflom

Anslått erstatning: 116 millioner kroner 

Gjennomsnittlig erstatning: 96 000 kroner

2008: Skredet i Ålesund

Dato: 26. mars 2008

Type: Fjellskred/forflytning av store fjellmasser

Berørte regioner: Lokalt i Ålesund

Antall skader: 40

Anslått erstatning: 60 millioner kroner

Gjennomsnittlig erstatning: 1 500 000  kroner

2011 Flom, div   

Dato/år: 9.-28. juni 2011

Type: Flom

Berørte regioner: Vesentlig Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Akershus, Buskerud

Antall skader: 1325

Anslått erstatning: 227 millioner kroner

Gj.sn.erstatning: 170 000 kroner (ca)

2011  Flom, div.  (Tatt med i oversikten – selv om hendelsen ikke overstiger 50 mill fordi det p.t. er siste meldte storskade)

2011: Flom på Østlandet

Dato: 13. august-7. september 2011

Type: Flom

Berørte regioner: Vesentlig Østlandet

Antall skader: 729

Anslått erstatning: 110 millioner kroner

Gjennomsnittlig erstatning: 145 000 kroner 

2011:  Uværet «Berit»

Dato: 25. november-1. desember 2011

Type: Storm, flom og stormflo

Berørte regioner: Vesentlig Nordland

Antall skader: 3765

Anslått erstatning: 282 millioner kroner

Gjennomsnittlig erstatning: 75 000 kroner 

2011: Stormen «Dagmar»

Dato: 25.-26. desember 2011

Type: Storm og stormflo

Berørte regioner: Vesentlig Sogn- og Fjordane, Møre- og Romsdal og Sør-Trøndelag

Antall skader: 14 600

Anslått erstatning: 876 millioner kroner

Gjennomsnittlig erstatning: 60 000 kroner

Kilde: FNO