Bygger bedrift med isbading

Isen ligger tykk og hvit på Oslofjorden. Solen er i ferd med å sende sine første stråler ned på Malmøya. Gradestokken viser fire og en halv kuldegrad. 

En svart maxitaxi kommer kjørende. Stanser. Ut kommer Cecilie Vanem, sjef i det nylanserte mobilselskapet Dipper, og 11 av hennes 18  ansatte. De skal møte kunden Trine-Lise Jagge, gründer av det nystartede rekrutteringsselskapet Dynamic People, og flere av medarbeiderne hennes.  

Sammen skal de isbade. 

Småspent

Stemningen i taxien har vært småspent. 

– Hvordan går man egentlig uti?

– Det er mer snakk om å dyppe seg og komme seg opp igjen ...

– Det er lov å bade lenger?

– Jeg har bestemt meg for å gjøre dette, men jeg er litt redd nå.

– Dette går fint. 

Isbading à la Fossekallen

Selskapet Dipper, et Telenoreid mobilselskap med små- og mellomstore bedrifter som målgruppe, ble lansert den 29. januar. De er en utfordrer i telemarkedet, og markedsfører seg med enkle abonnementer, faste lave priser og null bindingstid. Sjefen og de ansatte hadde tenkt å isbade like før lanseringen, men de utsatte det. Noen kunne bli syke. 

I et halvt år har de jobbet med å bygge opp selskapet. Ideen om bading i iskaldt vann kom da navnet på selskapet ble bestemt. Dipper er det engelske navnet for Fossekallen, Norges nasjonalfugl. 

Symbolikken i isbadingen ligger i at Fossekallen er tøffing av en fugl som trives i vannet ved iskanten. Den er rask i bevegelsene, dykker og svømmer, og lar seg ikke affisere av at vannet er iskaldt. Dippers energiske og entusiastiske sjef, Cecilie Vanem, forteller at de i Dipper har som mål å gjøre ting enkelt og at de skal være modige og forfriskende. Akkurat som Fossekallen. 

Iskaldt vann

Vel inn i huset til Trine-Lise Jagge og hennes mann, eks-alpinist og medhodejeger Finn Christian Jagge, legger isbaderne en plan. Ved brygga er det is. Inne ved en liten strand i nærheten har isen begynt å slippe. Det er dit de skal. De snakker om at føttene er det kritiske punktet. Trikset er å ta på ullsokker, og å ha et teppe å stå på når man kommer på land igjen. 

De går ut. Nede på stranden plukkes det frem nyinnkjøpte røde håndklær. Noen har kaffe klar til isbaderne kommer opp igjen. Resten står klare i badetøy og begynner å bevege seg uti. 

Et par av gutta har fjernet is ved brygga og hiver seg uti. Sjefen, Cecilie Vanem, stavrer seg uti vannet geleidet av en medarbeider. Hun balanserer på steinene. Hiver etter pusten etter hvert som kroppen dekkes av iskaldt vann. Roper og ler om hverandre. Strekker armene i været. Senker kroppen ned i det iskalde vannet så bare hodet stikker opp. Tar et par svømmetak. Skynder seg så mot land igjen. 

– Jeg klarte ikke å slutte å le. Det var som om kroppen fikk et kick, sier hun etterpå. 

– Overraskende bra

Ukeavisen Ledelse og bedriftens innleide fotograf har foreviget seansen. Hutrende pakker baderne seg inn i store håndklær. De får på seg tørt tøy. Drikker kaffe av pappkrus. Stemningen er god. De snakker om den gode følelsen i kroppen. Den som kom sigende etter at de fikk følelsen tilbake i tærne.

– Det var som om tærne forsvant helt en stund, men dette var bra. Overraskende bra. Dette er annerledes enn å bade i kaldt vann om sommeren. Min eneste tanke var; nå gjør jeg det bare, sier Cecilie Vanem.

Medarbeideren Oscar Nordström, som hadde håpet på en tur i badstue, er også positivt overrasket.

– Dette var forfriskende. Mye bedre enn jeg hadde trodd.

Frivillig

Isbadingen var ikke Vanems idé og hun hadde aldri gjort det før, men hun bestemte seg tidlig for at dette måtte hun være med på. 

– Hva med de medarbeiderne som ikke har lyst til å være med på såpass ekstreme aktiviteter? Føler de seg utenfor?

– Nei, jeg tror ikke det. Dette var helt frivillig. Det var mange igjen på kontoret, og det er helt greit. Vi har et avslappet forhold til dette, og vi gjør mange andre ting sammen der vi alle er med. Det viktige er å dele opplevelser, sier Dipper-sjefen, som ser at folk kan føle seg utenfor hvis det blir for mange aktiviteter for spesielt interesserte. Selv har hun i løpet av sin karriere kjedet seg igjennom atskillige fotballkamper sammen med fotballfrelste kolleger.

Bygger kultur

Et par dager senere henger det fremdeles røde badehåndklær over noen skillevegger i enden av kontorlandskapet til Dipper i Oslo sentrum. Ingen er blitt syke etter det kalde badet, og det er en happening de har snakket mye om. Hensikten med isbadingen var ifølge Vanem todelt. De ville gjøre noe gøy sammen og de ville få oppmerksomhet rundt den nye merkevaren sin. Internt og eksternt. 

– Er du opptatt av å bygge kultur internt i en oppstartfase, eller er bedriftskultur noe som med fordel kan utvikle seg underveis?

– Jeg mener det er veldig viktig i en startfase. Jeg har selv jobbet i et selskap hvor tallfestede mål var de eneste verdiene vi jobbet etter, og det var ikke nok. Folk som skal jobbe og oppnå resultater sammen må man ha noen flere fellesnevnere enn det.

En fest i kvartalet

Cecilie Vanem har tidligere vært med på å bygge opp og lede teknologiselskaper som TeleComputing, Software Innovation og SaveIt.  Dipper eies av Telenor, men Vanem opptatt av å understreke at de er et selskap som skal stå på egne bein. Telenor har skutt inn kapital og har sine avkastningskrav, men utover det har de ifølge Vanem fått frihet til å bygge opp selskapet fra grunnen av.

– Det har vært og er mye jobb, men vi er flinke til å feire underveis. Vi hadde for eksempel en feiring da sentralbordsystemet var på plass. Festen hadde vi i lokalene her.

Vanem ler. Sjefen mener at de bør ha en fest i kvartalet. Minst. Hun har tro på at folk sveises sammen gjennom opplevelser.

– Det trenger ikke å koste særlig mye. En dag da en PC gikk ned her, sendte jeg ut en ansatt for å kjøpe trøstegodteri til hele gjengen. Det er viktig å gjøre litt gærne ting og ha det hyggelig sammen. Da gjør vi en bedre jobb. 

Verdiene

Dipper har som så mange andre kjørt prosesser for å finne fram verdier som skal kjennetegne selskapet. De endte opp med modig, forfriskende og enklere, men det var først etter at de hadde gått noen runder.

– Vi hadde tavla full av gule lapper med verdiord på og hadde avstemning om hvilke verdier vi skulle gå for. Men da verdiene som vant ble presentert, ble de møtt med null entusiasme. Du skulle opplevd stemningen i rommet her. 

Det hele hadde gått demokratisk og rett for seg, men folk reagerte altså med høflig avmålthet.

– Jeg er ganske direkte, og jeg sa rett ut at sånn kan vi ikke ha det. Vi må begynne på nytt.  Etter tre runder kom vi fram til verdiene modig, forfriskende og enklere, og da var da også stemningen en helt annen.

Bakenfor disse verdiene ligger det et mål om å skape noen andre, tallfestede verdier.  De har blant annet noen tøffe kundemål som skal nås . Om kultur-, verdi- og merkevarebygging – herunder isbading – bidrar til at de klarer det, er det ennå ingen som vet. 

--------------------------------------------------

– Må leve merkevaren over tid

Symboltunge arrangementer er vanlige i næringslivet. Det viktigste for merkevaren er imidlertid det man gjør over tid.

Nicholas Ind, førsteamanuensis ved Markedshøyskolen, har skrevet flere bøker om merkevarebygging. Herunder boken Living the brand. Han registrerer at det er ganske vanlig at selskaper kjører i gang arrangementer som skal ha symbolverdi for selskapet.

– Hva tenker du om Dippers isbading? Er det en god idé med tanke på merkevarebygging?

– De gjør noe som er litt crazy og spiller på navnet til selskapet. Det er en handling som har symbolikk i seg som absolutt kan virke interessevekkende.  

Ledere går foran

At Dipper-sjef Cecile Vanem gikk til vanns sammen med sine ansatte er i tråd med Inds tanker om ledere som lever merkevaren sin. Han anbefaler ikke nødvendigvis isbading, men er klar på at symbolske handlinger fra ledere kan forsterke meningen i merkevarebudskap internt i organisasjonen. 

– Det er en ting å oppmuntre andre, men skal du få med deg folk bør du som sjef vise at du selv tror på merkevaren gjennom å selv leve den ut.   

– Kan slike symbolske handlinger fra sjefens side ha noen negative sider? 

– Jeg tenker at lederne bør velge aktiviteter som er inkluderende. Én symbolsk handling er for øvrig ikke nok. Å snakke om en merkevare er lett. Det viktige er å handle i tråd med det du sier over tid, både internt i bedriften og eksternt. 

--------------------------------------------------

– Lek er sterke saker

Isbading i bedriftens regi har en hel del til felles med ritualer fra klassisk religionssosiologi, konstaterer Tian Sørhaug. 

– Isbading er en handling som er annerledes, litt ubehagelig og ekstrem. Det er en handling som skaper en vi-følelse: Det er vi som bader i kulden sammen, sier Tian Sørhaug, sosialantropolog og professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Han forteller at det i religioner er det vanlig å bruke denne typen ekstreme, litt ubehagelige symbolske handlinger for å tilbe en gud i fellesskap. 

 – Nå har sikkert ikke Dipper en gang tenkt på at isbadingen deres har visse likheter med religiøs tilbedelse, men det har den.  I denne handlingen er det imidlertid ikke en religion, men virksomheten som står i sentrum. 

Fellesskap og avstand

Felles deltagelse i ubehagelige aktiviteter skaper ifølge Sørhaug en fellesskapsfølelse som gir energi og kraft. Dermed kan det imidlertid også skape en avstand til de som ikke er med. 

– Det virker som om Dipper har nærmet seg dette på en fornuftig måte. De understreker at dette er en frivillig aktivitet, og forteller at dette bare er en av mange ting de gjør i fellesskap. Hvis bedrifter insisterer på at folk må være med på ekstreme aktiviteter, kan det bli veldig lite hyggelig for enkelte. Vi tenker at det bare er en lek, men lek er sterke saker og den som ikke er med på leken kan føle seg veldig utenfor. Det vet vi fra vi var barn og stod utenfor når andre lekte sammen. 

Undervurdert moro

– Hva slags betydning har det at lederen deltar?

– At sjefen er med, kan være viktig. Ledere må være et hakk over de andre for å lede dem, men de må samtidig være en del av fellesskapet. Å delta i aktiviteter og lek sammen med medarbeiderne kan redusere avstanden mellom sjef og ansatte. Vi undervurderer viktigheten av å ha det moro sammen. Lek kan kanskje virke latterlig i jobbsammenheng, men man så absolutt forsvare det. Lek knytter folk sammen.