Biodrivstoff kan skape ny vekst for skogen
Ifølge Statistisk sentralbyrå er skogsindustrien i Norge i ferd med å omlegges fra foredling til råvareproduksjon. Fra 2006 til 2011 falt den samlede verdien av eksporten av norske treprodukter fra 15,6 milliarder 2011-kroner til 12,6 milliarder. I den samme perioden ble eksportverdien av foredlet vare som papirmasse og ferdig papir og papp redusert med henholdsvis 24 og 12 prosent. Nettoeksporten av tømmer og trelast økte samtidig med 32,5 prosent. Antallet ansatte i skogindustrien er ifølge statistisk sentralbyrå dessuten mer enn halvert på 40 år. På 70-tallet arbeidet 46.000 personer i skogindustrien i Norge, mens den i dag kun ansetter 22.000. Hva skal til for at trevare- og skogsindustrien i Norge kan vinne tilbake både arbeidsplasser og industriell nyutvikling?
Selskapet Sylvanus Biofuels AS har i Norge kommet med et svar på utfordringen ved å satse på produksjon av biodrivstoff i stor skala. De har planer om å la det skje i Telemark - på Herøya i Porsgrunn og på Rafnes i Bamble – med sikte på å forsyne flyindustrien med biodrivstoff og på sikt bli konkurrere med oljebransjen.
Ifølge den internasjonale luftfartsorganisasjon IATA var prisen på drivstoff til fly rundt 5500 kroner per tonn 5. april. IATAE beregner for øvrig at det vil forekomme en økning i drivstoffutgiftene for kommersiell luftfart på rundt 40 milliarder kroner. Avinor konkluderer i rapporten «Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart» fra 2011 at det er sannsynlig at det vil bli vedvarende knapphet på energi i fremtiden og at Norge derfor bør ha som mål å øke uttaket av landbasert biomasse i Norge fra 14 TWh i dag, til 28 TWh i 2020. 14 TWh biomasse kan gi 360 millioner liter (290 000 tonn) flydrivstoff, som tilsvarer omtrent halvparten av flydrivstoffet som ble solgt på Oslo lufthavn, Gardermoen i 2010.
Silvanus Biofuels AS oppgir til Mandag Morgen at planlegger å utrede bygging av et fullskala produksjonsanlegg for andregenerasjon syntetisk biodiesel og flydrivstoff. Selskapet tar sikte på å produsere 200.000 tonn transportdrivstoff per år basert på råvarer som skogsbasert biomasse i form av pellets, energivirke, hogstavfall, industrielt treavfall og ordinært avfall fra husholdninger. Jan Fredrik Garvik, daglig leder i Sylvanus Biofuels AS, mener det er særlig industriell storskala produksjon av andregenerasjon syntetisk biodrivstoff fra trevirke og avfallsfraksjoner som gir nye muligheter for verdiskapning.
—Vi vil bruke det som har karbon i seg, som kan gassifiseres til drivstoff. Norge kan utvilsomt bli en stor leverandør av drivstoff basert på trevirke. For oss det ikke noe problem med forsyning av råvarer. Vi har mer enn nok skog og andre karbonholdige avfallsfraksjoner samt hydrogen fra vannelektrolyse til å lage flere drivstoffabrikker med det grunnlaget vi har av grønne råvarer, sier Garvik til Mandag Morgen.
Det er ikke bare Herøya i Grenland som kan bli et nytt produksjonssenter for annen generasjons biodiesel. Liknende planer er også lansert i Follum i Ringerrike av Treklyngen AS, som er et datterselskap til Viken Skog-konseret. Selskapet utelukker ikke at de første anleggene blir bygd tre til fem år og at det tidligst i 2020 kan finne sted produksjon av flydrivstoff på Follum. Til nå har imidlertid få aktører forsøkt å etablere produksjonsanlegg for biodrivstoff basert på trevirke. Norske skog gjorde et forsøk da var deleier i firmaet Xynergo, men firmaet ble lagt ned i 2010.
Produserer 20 millioner liter
Foreløpig er det Borregaard i Sarpsborg som har hatt størst suksess med å produsere ikke-fossilt drivstoff i Norge med demonstrasjonsanlegget Biorefinery Demo. Siden sommeren 2012 har anlegget produsert bioetanol basert på tømmer som kan inngå i flydrivstoff. I anlegget oppskaleres kjemiske prosesser tusen ganger for å teste og videreutvikle teknologien fram til fullskalaproduksjon. Så langt har anlegget prosessert over 100 tonn biomasse. Selskapet fikk 2010 i 58 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norges miljøteknologiordning for å bygge anlegget som har en total prislapp på 140 millioner kroner. Andre som har investert i anlegget er Innovasjonsprosjektet BALI, som har mottatt 19 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd og 35 millioner kroner fra EUs sjuende rammeprogram for forskning og utvikling. Borregaard er deltakere i forskningsprosjektet EuroBioRef hvor de leverer sukker som kan videreutvikles til blant annet flydrivstoff. Borregaard utnytter hele tømmerstokken til ulike produkter og produserer i dag cellulose, lignin, etanol og vanillin basert på tømmer ved hjelp av et avansert bioraffineri. Bioetanolproduksjonen har nådd et nivå på 20 millioner liter. I Borregaards BALI-prosjekt benyttes dessuten alternative råvarer som halm, landbruks- og skogsavfall og tømmer.
Siden Borregaards anlegg kun er testfasen er det vanskelig for dem å si når og hvor de vil igangsette en storskalaproduksjon. Det vil avhenge av faktorer som råvaretilgang, infrastruktur og marked.
En femtedel er avfall
Også Karl Kristensen, fagrådgiver innen industri og avfall i Bellona, kan se store endringer i horisonten. Han ser imidlertid ikke byggingen av én enkelt fabrikk for produksjon av biodrivstoff i Grenland som en avgjørende grønn vending i norsk industrihistorie.
— Prosjektet i seg selv er spennende og viktig. Men jeg vet ikke om det alene kan sies å representere en omlegging av norsk industri i miljøvennlig retning. Et steg i riktig retning er det dog uten tvil om vi får etablert et produksjonsanlegg for biogass som kan ta imot nært sagt alt av organisk avfall, inkludert trevirke. Det åpner for et råstoffinntak med potensial til å dekke drivstofforbruket til en betydelig andel av landets busser og lastebiler som denne typen drivstoff egner seg best for. Om vi i tillegg får mesteparten av landets personbiler over på elektrisitet kan vi virkelig snakke om en liten revolusjon, slår Kristensen fast.
Norge felles årlig rundt 8 til 11 kubikkmeter tømmer. Ifølge Bellona blir omtrent en femtedel av tømmeret omgjort til avfall i løpet av ulike trinn i behandlingen frem til endelig produkt. Selv om en betydelig del av dette avfallet allerede kan anvendes industrielt, er det også en stor andel som ikke utnyttes. Bellona mener derfor det bør være mulig å unngå å bruke av materialverdig tømmer til produksjon av biodrivstoff. Miljøorganisasjonen anser greiner og topper GROT fra skogbruket, rydningsvirke fra rensing av veistrekninger for uønsket vegetasjon, vekstrester fra landbruket, samt fiskeavfall og makroalger fra havbruksnæringen for å være viktige råstoffkilder til produksjon av bioenergibærere i fremtiden.
—Teknologisk sett er det fullt mulig å erstatte alle produkter som oljeindustrien forsyner oss med tilsvarende produkter basert på plante- og algeråstoffer. Utfordringen er foreløpig enhetskostnadene ved produksjon, samt dårlig utbygde verdikjeder som inkluderer høsting av råstoff. Hvis konvensjonelt skogbruk skulle forsynt oss med all biomasse vi trenger for å erstatte volumene petroleumssektoren forsyner oss med, ville vi måtte beslaglegge veldig store deler av jordens overflate på en måte som aldri kan bli bærekraftig, slår Kristensen fast.
For dårlig økonomi og for dårlig ressursutnytting
En som deler Bellonas skepsis er forstkandidat Trygve Refsdal, som har arbeidet med skjøtsel, økonomi og forvaltning av både tropisk skog og boreal skog. Han er gjesteforeleser i emnet ”Carbon Management” ved Norges Handelshøyskole. Han mener at biomasse må sees på som en knapp ressurs og tviler på at finnes tilstrekkelig råstoffgrunnlag for å produsere biodrivstoff i stor nok skala.
— Jeg har liten tro på at satsingen på bruk av avfall fra skogen kan lykkes. Økonomien er for dårlig i et høykostland som Norge. Innsamlingen må her gjøres maskinelt, og da risikerer vi å få innblanding av jord eller stein som skaper problem ved eventuell flishogging. Klimaet i store deler av landet er for fuktig, noe som fører til at det er både vanskelig og kostbart å tørke og lagre organisk materiale. Men et realistisk alternativ kan være å bruke kvist fra de nedre stasjonene i taubanedrifter til produksjon av flis og pellets, uttaler Refsdal til Mandag Morgen. Han mener også uttak av skogsavfall kan gi uheldige økologiske utslag. — Vi får svært lite næringstap når vi bare tar ut trestammene, de verdifulle næringsemnene finner vi i bar og løv, og i knopper eller små kvist. Spesielt på middels og lav bonitet gir fjerning av dette redusert framtidig produksjonsevne og redusert innhold av karbon i jordsmonnet. Indirekte kan dette gir betydelige karbonutslipp.
Hvis norsk skogsindustri vil benytte ferskt tømmer i produksjon av biodrivstoff mener Refsdal at det også må satses på dyrking av energiskog, ofte i korte omløp. Ifølge Refsdal vil dette føre til at trær og jordsmonn ikke vil kunne akkumulere store mengder karbon over tid. Ifølge Universitetet for Miljø- og Biovitenskap binder norske skoger opp rundt 25 millioner tonn CO2 per år, noe som tilsvarer rundt 60 prosent av de totale utslippene i Norge.
I rapporten Klimakur 2020 foreslo Statens Vegvesen at norsk transportsektor skulle ha en innblandingsgrad av biodrivstoff på 25-50 prosent. Dette mener Refsdal ville ha krevd så store uttak av biomasse fra norsk skog at det ville ført til en nedgang i dets karbonlagringskapasitet. —Det kunne ha gitt reduserte utslipp av CO2 fra norsk trafikk fra fire til åtte millioner tonn per år, mens vi ville, for det høyeste alternativet, få en redusert karbonbinding og – lagring i norsk skog på langt over 25 millioner tonn per år. Skog fungerer i karbonsammenheng ofte best som et dynamisk karbonlager. Dette er svakt forstått i den norske debatten om bioenergi, konkluderer Refsdal.
EUs Fornybarhetsdirektiv legger til grunn av EU vil redusere utslipp av klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020. Dette innebærer at EU har som målsetting at transportsektoren reduserer sine utslipp med 10 prosent, hvor 7 prosent av kuttene skal gjøres ved hjelp av biodrivstoff og sju prosent. Norge har som mål å kutte CO2-utslipp med 30 prosent innen 2020 med et nasjonalt omsetningskrav for biodrivstoff på 3,5 prosent. Det gjenstår å se om Norge vil innføre et høyere andelskrav for biodrivstoff som omsettes i norsk luftfart. Avinor utreder nå muligheten for å starte biodrivstoffproduksjon for luftfart i Norge. Et av spørsmålene Avinor ønsket svar på er om det lønner seg å satse på egen produksjon, fremfor import av biodrivstoff. Utredningen skal også gi svar på hvilket biodrivstoff som vil gi minst mulig miljøskade.
