Bergens nye medieby ville ikke hatt en sjanse i Oslo

Til daglig er Rune Indrøy kommunikasjonsdirektør i TV2. Men de siste fire årene har han vært drivkraften bak MediaCity Bergen, som ser ut til å bli det offisielle navnet når medieklyngen trolig er en realitet om tre år. Rundt 1300 mediefolk fra TV2, NRK, Bergens Tidende, Bergensavisen, grafikkselskapet Vizrt og mediestudentene ved Universitetet skal stues sammen i et felles bygningskompleks midt i Bergen sentrum.

Skjønt "stues"? Sannheten er vel snarere den motsatte, for et av motivene til Indrøy og tv-selskapet var å skaffe seg bedre og mer tidsmessige lokaler enn det gamle trelastlageret som TV2-gjengen i sin tid overtok. Og romslig blir det. Totalt 45.000 kvadratmeter vil stå til disposisjon for de seks mediebedriftene når hele det nåværende DNB-bygget blir renovert og bygget om. Der blir det mange felles møteplasser, som bl.a. kantine og konferanserom av mange slag. I tillegg er det et håp at også mindre gründerbedrifter og selskaper som opererer i mediesektoren vil slutte seg til de seks nevnte. Ekspansjonsmulighetene er vel ivaretatt i mediebyen, forsikrer Indrøy overfor Agenda.

Endelig vedtak om det storslåtte medieprosjektet blir gjort i september. Det er kontraktsforhandlingene med Entra Eiendom om noe så prosaisk som leieavtale som gjenstår. Da er det uansett godt å vite, for Indrøy og de øvrige mediesjefene, at Entra tidlig signaliserte at en medieby står øverst på ønskelisten.
Når MediaCity Bergen er innflytningsklar i 2016, eller senest i 2017, vil den ikke ha sin like i Norden, og trolig heller ikke i Europa. MediaCityUK i Manchester er til en viss grad sammenlignbar. Flere større mediebedrifter har der flyttet sammen med University of Salford. Men miljøet er mer fragmentert og spredt enn det som skal bygges opp i Bergen, ifølge Rune Indrøy som har sendt flere delegasjoner av gårde for å studere britenes måte å gjøre det på.
– Det forteller også sitt at vi har hatt henvendelser både fra Tyskland og Sverige når det gjelder interessen for den modellen vi har valgt, sier han.

– Er du ikke engstelig for gettotilstander med så mange mediefolk på ett avgrenset sted?
– Jeg skjønner at det kan reises slike innvendinger. Men fordelene er så mye større enn ulempene, fordi samlokaliseringen åpner for nært samarbeid om mange prosjekter. Den daglige nærheten vil også inspirere til fruktbart samarbeid på mange plan. Bare det at vi får mediestudentene inn i et slikt miljø vil være en stor fordel for oss alle, ikke minst med tanke på rekrutteringen til mediebedriftene. – Men jeg skal være ærlig å innrømme at jeg var forberedt på å møte mer skepsis og kritiske innvendinger mot å bygge opp en slik medieklynge, særlig innenfor akademia, enn det jeg har registrert, sier Rune Indrøy.

Aarebrot frykter kildevernet

Professor Frank Aarebrot, som riktignok er mest kjent som valgforsker, er en av de ytterst få som har stått fram med kritiske synspunkter mot å bygge en stor og kompakt medieby. Disse står han fullt og helt fast ved, forsikrer han i samtale med Agenda.    
– Jeg synes det er overraskende og litt pinlig at jeg vel er den eneste som har klare motforestillinger mot et slikt prosjekt. Det er jo et paradoks at Universitetet, min egen institusjon, er den eneste av interessentene som vil få direkte glede av mediebyen! Mediestudentene får innpass i et stort miljø hvor de kan vasse omkring og ha fabelaktige muligheter til sommerjobber og praksisplasser, sier han.
Det er kildevernet som bekymrer ham, for det er grunn til å tro at gode kilder vil bli mer tilbakeholdne med å oppsøke en medieby. Dessuten frykter han at de store og sterke mediebedriftene lettere vil "stjele" dyktige medarbeidere fra de små. Faren for journalistisk ensartethet og økt flokkmentalitet er også reell når mediefolk kommer så tett innpå hverandre gjennom en hel arbeidsdag.
– For øvrig er det noe påfallende at ingen ser ut til å legge nevneverdig vekt på kanskje det viktigste argumentet mot å samle så mange og sentrale mediebedrifter under én hatt, nemlig terrorfaren. Det er selvsagt sensitivt å snakke om slikt, men vi kan ikke lukke øynene for det aspektet, understreker professor Aarebrot.
– Men bevares, jeg er ikke blind for de positive sidene ved dette. Reklamen for Bergen som medieby er jo ikke å forakte, sier Aarebrot.
Fagforeningene i de involverte bedriftene har hittil vært påfallende varsomme med å gi til kjenne hva de mener. Det er blitt oppfattet som om de hilser prosjektet velkommen. Leder i Bergen Journalistlag, NRKs Jan Børge Leirvik, nyanserer dette inntrykket. Han sier at det både i etermediene og i avisene er en avventende holdning når det gjelder forventningene.
– Det finnes sterke meninger i begge retninger, men vi vil ikke sette fram noen bestemte krav før vi ser om det virkelig blir noe av denne samlokaliseringen, sier Leirvik.

Sparehensyn?

– Skal jeg peke på ett argument mot å etablere mediebyen, må det være at mediene blir enda dårligere til å skrive kritisk om hverandre. De er langt fra gode nok til det i dag. Ubehaget blir enda større, slik sett, når vi fysisk kommer nærmere hverandre, sier Bergens Tidendes sjefredaktør Gard Steiro.
Denne bekymringen plager likevel ikke Steiro nevneverdig, for han ivrer mest for å utbrodere alle de positive sider ved å delta i medieklyngen. I dag har han knapt en eneste motforestilling som er verdt å nevne. Han er overbevist om at et stort og variert mediemiljø som dette vil bli svært fruktbart for den videre utviklingen av BT. Tilgangen på nye og velutdannete journalister er ikke minst viktig, likeså at spennende gründermiljøer rundt mediebransjen blir en del av klyngen.
Steiro avviser kategorisk at sparehensyn er og har vært noen viktig drivkraft i beslutningen om å delta for BTs del:
– Vi var tvert imot skeptiske til å begynne med. Vi så ikke helt hva vi ville tjene på å bli en del av mediebyen. Kanskje det til og med ville bli for dyrt, var tanken som slo oss. Men etter hvert er vi blitt mer og mer overbevist om at det er riktig å være med å bygge opp et stabilt og sterkt mediemiljø på denne måten her på Vestlandet, sier sjefredaktøren.
Han deler heller ikke den bekymringen enkelte har for at det tette hopehavet vil føre til journalistisk ensartethet. Fysisk nærhet gir ingen grunn til uro, slik han ser det, for at BT og BA blir mer lik hverandre - ei heller at NRK og TV2 blir det.
Gard Steiro har med forundring registrert professor Frank Aarebrots kraftige advarsler mot å bygge mediebyen. Men han er kommet til at den meningsglade valgforskeren ikke har skaffet seg god nok oversikt over det storslåtte prosjektet.

Bedre rekruttering

Sjefredaktøren i Bergensavisen (BA) er, om mulig, enda mer oppglødd enn kollegaen i BT for den vordende mediebyen. Anders Nyland legger ikke skjul på at han ser et innsparingspotensial, men gevinsten i rene kroner avhenger av hvor høy husleien blir. For BA er det imidlertid mange andre fordeler. Nyland legger blant annet stor vekt på at rekrutteringen av journalistspirer blir lettere når mediestudentene flytter inn og blir en del av det store mediemiljøet.
– For en liten bedrift som BA er det faktisk bare fordeler å være med på dette. Vi har en enkel og oversiktlig organisasjon med korte beslutningslinjer og er derfor i stand til å omstille oss meget raskt. Jeg regner med at vi kan være en gunstig samarbeidspartner for flere mediebedrifter. Også BT kan vi samarbeide med på en rekke felt, selv om vi er konkurrenter på lokale nyheter, sier han.
BA-redaktøren mener at kritikere som Frank Aarebrot skyter høyt over målet når de spår at konkurranseforholdet mellom for eksempel avisbedrifter vil forvitre. Konkurransen fra andre kanter er mye verre mener Nyland, og han uttrykker det slik:
– Det er ikke BT, men Facebook og Google News som er våre verste konkurrenter. De er ikke omgitt med samme ansvarlighet som en seriøs, norsk mediebedrift. Det er dessuten mye bedre at vi beholder inntektene fra lesere og annonsører lokalt, enn at de havner i lommene til Mark Zuckerberg hos Facebook. De nye mediene tapper oss for store inntekter allerede, og det er en virkelig trussel som bør oppta flere enn oss som arbeider i mediebransjen, sier Nyland.