Legger fram lovforslag om kjønnsbalanse i norske styrer

Hele sju av ti aksjeselskap har kun menn i styret, og under 20 prosent av styremedlemmene i private selskaper er kvinner, viser oppdatert styrestatistisk.

For 20 år siden lå kvinnenes styrerepresentasjon på 15 prosent. Det betyr en økning på bare 5 prosentpoeng på to ti-år, poengterte Vestre i fjor høst.

Klokka 09:00 mandag kom konklusjonen fra næringsministeren: Krever 40 prosent kvinneandel i styrerommene.

Minst 40 prosent kvinner og menn

I desember i fjor foreslo regjeringen å innføre krav om at kvinner og menn skulle være representert med minst 40 prosent i styrene i norske selskaper. Forslaget ble sendt ut på høring. Regjeringens foreslåtte tiltak skulle ikke bli mer omfattende enn nødvendig – og de skulle ikke gjelde de minste virksomhetene i landet.

Regjeringens forslag for bedre kjønnspresentasjon inneholdt følgende:

• Krav om representasjon av begge kjønn i styret i aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak.
• Kravet til antall styremedlemmer av hvert kjønn avhenger av det totale antallet styremedlemmer. I styrer med tre medlemmer skal begge kjønn være representert, i styrer med fire eller fem medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to osv.
• Gjeldende regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskap (ASA) videreføres.
• I høringen ba Vestre også om innspill på hvilke selskap som lovforslaget skulle gjelde – altså om terskelen skulle ligge ved 50, 70 eller 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter – eller 20, 30 eller 50 årsverk.

I fjor høst lagde Institutt for samfunnsforskning (ISF), ved Core – Senter for likestillingsforskning, en «kunnskapsoversikt om kjønnsbalanse i styre og ledelse». I den forklares blant annet bakgrunnen for hvorfor Støre-regjeringen vil utvide dagens krav om kjønnsbalanse i norske styrer.

Dagens ordning gjelder allmennaksjeselskap, samvirkeselskap (med over 1.000 medlemmer), interkommunale selskap, statsforetak, statsaksjeselskap, sparebanker og gjensidige forsikringsselskap. Forslaget om utvidelse av loven, som næringsminister legger fram i dag 19. juni, vil i tillegg omfatte styrene for privateide aksjeselskap.

20 år siden første lovregulering

Det er nå 20 år siden Stortinget vedtok å regulere kjønnsrepresentasjon i styrene for allmennaksjeselskap, interkommunale og statseide selskap – med full ikrafttredelse for statlige og interkommunale selskap fra 2004.

Vedtaket var innrettet slik at allmennaksjeselskapene ikke ville bli berørt av reguleringen dersom selskapene frivillig nådde 40-prosentmålet innen sommeren 2005, skriver Core i notatet sitt.

To vesentlige forhold

Det er særlig to forhold som har aktualisert arbeidet med å utvide reguleringen av kjønnsrepresentasjon slik at den også gjelder styrer i privateide aksjeselskap, heter det videre i Cores kunnskapsoversikt fra høsten 2022.

• For det første har styrene for de privateide aksjeselskapene en langt skjevere kjønnsfordeling enn virksomheter som omfattes av regulering av kjønnsrepresentasjon i selskapslovgivningen. Toppledelsen i næringslivet er svært mannsdominert. Det gjelder både de selskapene som omfattes, og de som ikke omfattes, av regulering av kjønnsrepresentasjon i styrer.
• For det andre vedtok EU-kommisjonen i juni 2022 et nytt direktiv som skal regulere kjønnsrepresentasjon i styrene i store børsnoterte selskap i EU-landene. Det kom på plass etter ti års tautrekking og store kontroverser. Det er den norske reguleringen av kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer som har stått modell for EU.

• LES OGSÅ: – Første innspillsmøte om en mulig kjønnskvotering til AS-styrene
• OG DENNE: Lovpålagt kvotering til AS-styrene ut på høring: Vestre legger opp til at de minste bedriftene slipper