Så viktig er utdanning for innpass i arbeidslivet: 43 prosent av de ledige har ikke fullført videregående

Omkring 15 prosent av de sysselsatte her i landet har kun har utdanning på grunnskolenivå – det tilsvarer rundt 405.000 mennesker av 2,7 millioner sysselsatte. Men ser vi på hvem som er arbeidsledige, eller som er registrert som arbeidssøkere hos Nav, så utgjør de som mangler videregående opplæring en mye større andel.

I siste statistikk fra Nav, så er den største gruppen ledige de som ikke har fullført videregående utdanning. 1 av 3 som har startet på, men ikke fullført videregående, er arbeidsledig. Legger vi til dem som kun har grunnskoleutdanning, samt de som heller ikke har tatt grunnskole og som ikke har noen formell utdanning å vise til i det hele tatt, blir andelen enda høyere.

Til sammen utgjør disse tre gruppene med manglende utdanning så mye som 43 prosent av alle registrerte arbeidsledige i Norge.

Disse tallene viser at det er nødvendig med tiltak for å heve kompetansen, både til de som står i og utenfor arbeidslivet, mener LO. 

«Bombe under velferdsstaten»

Trude Tinnlund er LO-sekretær. 

Foto

Trond Isaksen

− Dette bekrefter det vi har sagt i flere år. At det er høye og økende krav til kompetanse i norsk arbeidsliv. Det finnes få jobber for dem uten utdanning. Minstekravet for å få stabil jobbtilknytning er blitt at du har fullført videregående skole, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til Dagens Perspektiv.

− Det er tett oppunder 100.000 i alderen 15 til 29 år som ikke er i jobb eller utdanning i Norge. Dette er en bombe under velferdsstaten. Vi må tenke nytt for å løse denne utfordringen, sier hun.

− Hvis du har videregående skole, har du samtidig et også skaffet deg en grunnmur for videre læring. Derfor er vi er nødt til at å gjøre mer bruk av utdanning som arbeidsmarkedstiltak, og at fast varig jobb blir et mål for alle tiltakene, mener LO-sekretæren. 

Inkluderingsdugnader, tilfeldige kurs og praksisplasser hjelper i liten grad. Det er utdanning og kompetanse som er inngangsporten til arbeidslivet, framhever Trude Tinnlund.

− Selv om vi har lav ledighet i Norge nå, så må vi kvalifisere dem som står utenfor arbeidslivet. Arbeidslivet skriker etter kompetanse. Vi trenger jo folk. Vi har ikke råd til å la være.

«Det er tett oppunder 100.000 i alderen 15 til 29 år som ikke er i jobb eller utdanning i Norge. Dette er en bombe under velferdsstaten»

Det nytter

Vi ser at det er mange eksempler på tiltak landet rundt som funker, påpeker Tinnlund, og nevner noen av dem:

• «Trøndelagsmodellen», som er et skreddersydd fagbrevløp der Nav Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune tilbyr utdanningsløp innenfor blå næring, restaurant- og matfag, industri og teknologi og bygg og anlegg.  Du kan få tilbud om praksis, mulig læreplass og får mulighet til å ta en yrkesopplæring. 

• «Skole på byggeplass», rettet mot unge uten fullført VGS, som Veidekke har etablert. Tilbudet gjelder utdanning innen bygg- og anleggsteknikk, og hovedmålgruppen er ungdom mellom 18-24 år som har falt ut av videregående skole.

• «Møller medvind», der unge som jobber i bilpleiebransjen, får mulighet til å ta fagbrev og tilbud om fast jobb etter fullført løp. Møller medvind samarbeider tett og forpliktende med Nav, og i tillegg til å gi de som står utenfor arbeidslivet en reell sjanse til fast jobb, ønsker man også å bidra til å rydde opp i en useriøs bransje. 

Tilrettelegging, oppfølging og tid

LO mener dette er eksempler på tiltak som funker, og at det store «vi» bør lære av dem, og sette denne tankegangen inn et større system så suksesshistoriene kan deles med flere. LO har utfordret Helsedepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet på å tenke nytt om arbeidsmarkedspolitikken.

Ifølge Tinnlund og LO er det på tide å endre systemet og begynne å utarbeide flere opplegg som i gir fast jobb, fagbrev eller fullført videregående skole gjennom Nav og i samarbeid med bedriftene.

− Ungdomsgarantien som kom i regjeringserklæringen og i statsbudsjettet, er en god start. Ambisjonen om i større grad å tilby utdanning mens man går på dagpenger er også positivt. Så må også NAV bidra med tettere oppfølging av den enkelte. Gjerne ved at alle får en fast Nav-veileder, slik at man slipper å få ny saksbehandler hver gang man er i kontakt med Nav. Mange av dem som står utenfor arbeidslivet har sammensatte utfordringer, slik at det er en stor fordel om NAV-veilederen får ansvar for å koordinere tjenester på flere områder.

− Vi snakker om dem som ikke har nådd opp til bordplata. Så vi må i tillegg gjøre noe med grunnskoleløpet, slik at ikke like mange detter av lasset de kommende årene også.

− Tilrettelegging, oppfølging og tid, samt mer forpliktende samarbeid mellom virksomhetene og NAV, er viktige stikkord her. Klarer vi å tilby de som står utenfor dette, så viser det seg at det vi vil få gode og lojale arbeidstakere ut i den andre enden, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.