Varslingssaker får ofte et mye større omfang enn det som er nødvendig, mener Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS). Illustrasjonsfoto: Wildpixel | iStock Photos
Må varslingssaker bli storbutikk for advokater?
Svar kan du få på et arbeidslivsfrokost etter sommerferien. I alle fall på hvem som bør undersøke et varsel fra en arbeidstaker – og hvordan det skal gjøres.
På morgenseminaret 23. august skal det ikke snakkes om ytringsklima, eller hva det varsles om, men om hvem som bør undersøke et varsel og hvordan det bør gjøres.
I sentrum for diskusjonen står undersøkelsesplikten i varslingssaker som gjelder både private og kommunale arbeidsgivere.
På frokostseminaret presenteres også en ny undersøkelse om kommunenes arbeid med varsling som Deloitte har fått i oppdrag fra KS.
Blåses saker ut av dimensjoner?
Varslingssaker får ofte et mye større omfang enn det som er nødvendig. Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) mener at det kan være fordi terskelen for hvor grundig varselet undersøkes, legges høyere enn det arbeidsmiljøloven krever.
Mange arbeidsgivere setter som regel ut undersøkelsen til eksterne advokatfirmaer. Det koster mye, samtidig som ledelsen kan miste kontrollen over utviklingen av saken. Arbeidsgiveren kjenner sin virksomhet best, og det kan føre til at saken får en mer helhetlig behandling, mener KS.
Når er ekstern bistand best?
Det er viktig å ha søkelys på hva arbeidsgiver og andre kan lære av saken, og at varsler, og den det varsles om, i mange tilfeller skal fortsette å jobbe sammen, minner kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon om.
Bør derfor ikke kommunene og andre arbeidsgivere selv håndtere aktivitetsplikten i så stor grad som mulig? Og når bør i så fall varslingssaken settes ut til eksterne? er spørsmålene KS søker å gi svar på. Tor Allstrin, områdedirektør for advokatene i KS, skal forklare hva varsling egentlig er, og hva som ligger i aktivitetsplikten.
Hege Sehested Zakariassen er jurist i kommunedirektørens stab i Indre Østfold kommune. Hun har håndtert en rekke varslingssaker uten ekstern bistand og skal dele sin erfaring fra et bredt spekter av saker – som har inneholdt mobbing/trakassering, arbeidsmiljøsaker og brudd på diverse lovverk utenom arbeidsmiljøloven (AML).
- Mer informasjon om arrangementet finner du HER.
Hva er varsling?
Varsling i arbeidslivet er at en arbeidstaker sier ifra om et kritikkverdig forhold på egen arbeidsplass, altså i arbeidsgiverens virksomhet.
Et varsel er en ytring. Om ytringen er et varsel etter arbeidsmiljøloven, kommer an på
- hvem som sier ifra.
- om det de sier ifra om, er kritikkverdig.
Det betyr ingenting hva en kaller det eller hvordan det kategoriseres (som avvik, klage, bekymringsmelding, eller si ifra). Det er innholdet i det de sier ifra om, og hvem som sier ifra, som avgjør om det er et varsel, forklarer Arbeidstilsynet på sine nettsider.
Hva menes med «kritikkverdige forhold»?
Forhold som er i strid med
- lover og regler (rettsregler).
- skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten.
- etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet.
Lovbrudd og straffbare forhold anses alltid som kritikkverdige forhold. Det kan være vanskeligere å vurdere hva som anses som uetisk av samfunnet. Et eksempel kan være omfattende sløsing med offentlige midler.
Hvilke virksomheter skal ha rutiner for intern varsling?
Alle arbeidsplasser med minst fem ansatte. Også virksomheter med færre ansatte skal ha slike rutiner hvis forholdene krever det.
Varslingsrutiner er et viktig grunnlag for ytringskulturen på arbeidsplassen og skal være kjent for alle arbeidstakere.
Kilde: Arbeidstilsynet
