Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, mener det må opprettes mange flere studieplasser innenfor IKT.
Ilja Hendel/Abelia
Kompetansetørke i IKT-bransjen
Nesten hele næringslivet, helsevesenet og skolevesenet mangler arbeidskraft. Dette er en stor samfunnsutfordring, mener administrerende direktør Øystein Eriksen Søreide i Abelia.
NHO-organisasjonen Abelia organiserer bedrifter innen teknologi- og IKT-sektoren. Der finner vi de bransjene der mangelen på høyutdannet kompetanse kanskje er aller størst.
− 7 av 10 av våre medlemsbedrifter har et udekket kompetansebehov. Over 50 prosent av dem har sett seg nødt til å sette satsinger og utviklingsprosjekter på vent av den grunn, sier Eriksen Søreide.
LES MER:
-
Jakten på arbeidskraften: Arbeidskraft har blitt et knapphetsgode
-
Slik vil sykepleierne bidra til å redusere sykepleiermangelen
«Alle» trenger teknologer
Øystein Eriksen Søreide mener det vil være umulig å dekke inn behovet i helsevesenet og for så vidt også i andre sektorer, bare med «flere folk». Teknologi og digitalisering vil bli et viktig og avgjørende verktøy for å opprettholde norsk produktivitet i fremtiden.
Abelia-direktøren mener ikke at IKT er løsningen på «alt», men at teknologi vil bli et viktig verktøy i alle sektorer. «Tenk bare på det grønne skiftet vi skal igjennom». Det gjør kompetansebehovet enda sterkere.
− Dette henger jo sammen. Alle sektorer vil bli avhengige av ny teknologi. Men vi har ikke nok teknologer. Nå må myndighetene ta grep og sørge for å utdanne flere IKT-folk!
− Våre beregninger viser at vi vil mangle 40.000 sysselsatte med IKT-utdanning i 2030, dersom det ikke skjer noe.
For IKT-ekspertene er det ikke nok å tilby god lønn.
− Den galeien holder ikke. Da bare bytter man arbeidsplass, uten å komme nærmere en løsning på grunnproblemet, nemlig å få flere arbeidstakere med IKT-kompetanse.
Ekspressvisum og studieplasser
Abelia og Eriksen Søreide mener fire grep må tas for å bedre situasjonen og få fram flere kloke tek-hoder:
-
Opprette mange flere studieplasser
-
Innføre skatteinsentiv for bedrifter som etterutdanner sine egne innen teknologi og IKT
-
Ekspressvisum for høykompetent utenlandsk arbeidskraft (det tar altfor lang tid å skaffe utlendinger med IKT-kompetanse arbeidstillatelse i Norge)
-
Skape flere praktisk rettede utdanningsløp i skolen, slik at ungdom som har IKT-kompetanse men som ikke er akademisk anlagt kan ta en fagutdanning (dette vil også skape jobbmulighet for mange av dem som i dag står helt utenfor arbeidslivet)
− Vi trenger større fleksibilitet i utdanningspolitikken. Både når det gjelder etter- og videreutdanning, men også i det å gjøre det lettere for dem som har begynt på en yrkesutdanning å kunne gå videre til studier og høyere utdanning, mener Eriksen Søreide. Han er også opptatt av fagskolene. Der er det en «propp i systemet».
− Mange fagskoler ønsker å tilby nye studieløp innen IKT, men de kommer ikke i gang fordi ventetiden på godkjenning fra NOKUT kan ta opptil 2,5 år. For fagskolene er dette frustrerende, men det kan kunnskapsministeren enkelt gjøre noe med.
− Vi trenger egentlig mer teknologi i alle studieløp, både sykepleiere, jurister, lærere og de aller, aller fleste yrker vil framover ha behov for teknologisk kompetanse, sier Øystein Eriksen Søreide.
Arbeidsinnvandring løser ikke problemet
Tror du økt arbeidsinnvandring vil redde oss fra kompetansemangel? Vel, sannheten er at Norge ikke er like attraktivt lenger.
Verken industrien eller helsevesenet eller IKT-bransjen kan regne med like mye drahjelp fra Estland og Polen eller Romania som for noen år tilbake. Arbeidsinnvandringen, som skjøt virkelig fart etter EU-utvidelsene tidlig på 2000-tallet, har gått kraftig tilbake de seneste årene, noe som vil få store konsekvenser for norsk arbeidsliv. Det viser en rapport fra en arbeidsgruppe som jobber på oppdrag fra det såkalte Kompetanseutvalget, som skal legge fram sin rapport før påske.
Ifølge rapporten har over 20 prosent av de sysselsatte i Norge innvandret fra utlandet, i tillegg til at et stort antall utlendinger pendler til Norge for å jobbe deler av året. Bransjer som helse/sosial, reiseliv, bygg- og anlegg, renhold, transport og industri er avhengig av utenlandsk arbeidskraft.
Arbeidsinnvandringen har avtatt de siste ti årene, fra om lag 40.000 arbeidsinnvandringer årlig til under 25.000. SSB forventer at innvandringen vil fortsette å gå ned, med unntak av en kortvarig økning i antall flyktninger som følge av krigen i Ukraina.
Det er stor usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen, kriger og andre forhold som påvirker innvandringen, men uansett hvordan det går med Ukrainakrigen og energiprisene så tilsier den demografiske utviklingen i Øst-Europa at Norge fremover må klare seg med mindre arbeidsinnvandring fra disse landene i lang tid framover, mener rapportforfatterne.
SSBs utdanningsframskrivninger viser hvordan dette påvirker det norske utdanningsbehovet, ved at vi selv må sørge for å utdanne folk som kan erstatte fallet i arbeidsinnvandring når dagens arbeidstakere går av med pensjon. Dette gjelder blant annet helsefagarbeidere der mangelen er beregnet til 36.000 i 2035, men det vil også være stor manko på håndverkere til bygg- og industrisektoren fram mot 2035, heter det i rapporten.
