Frustrerte lærere søker seg bort fra yrket

En yrkesgruppe som sliter med rekrutteringen om dagen, er lærerne. I fjor gikk Utdanningsforbundet ut i en langvarig streik, som til slutt endte med tvungen lønnsnemd. Nylig sa rikslønnsnemda sitt: Lærerne fikk ikke innfridd sine krav, og måtte ta til takke med tilnærmet det samme som arbeidsgiverne i KS tilbød dem.

Det bidrar i alle fall ikke til å redusere lærermangelen, ifølge Steffen Handal, som er leder i Utdanningsfondet.

− Vi får nå veldig klare meldinger fra våre tillitsvalgte. Skolene sliter med å få tak i folk. I en ny undersøkelse som Respons Analyse har gjennomført blant over 3000 lærere, er det til sammen 70 prosent som svarer at de har søkt, eller vurdert å søke annen jobb. På to år har tallet som faktisk har søkt ny jobb, doblet seg, sier Handal til Dagens Perspektiv.

LES MER:

• Jakten på arbeidskraften: Arbeidskraft har blitt et knapphetsgode

• Slik vil sykepleierne bidra til å redusere sykepleiermangelen

• Ingvild Kjerkol: Flere pasienter, men færre folk 

• Frustrerte lærere søker seg bort fra yrket

• Kompetansetørke i IKT-bransjen

• ANALYSE: God lønn har fortsatt tiltrekningskraft

Tomme studieplasser

Og mangelen gjelder ikke bare lærere og skoleledere, men også folk som kan «stå i klasserommet».

Handal påpeker at over 17.000 av dem som underviser i norske klasserom ikke har lærerutdanning.

− 25 prosent av studieplassene på lærerutdanningene rundt om i landet står tomme. Konsekvensen er at utdanningsforholdene for barn og unge i Norge blir svekket dag for dag. Dette er svært alvorlig, sier han.

− Og dette er en varslet krise. Vi har sett det komme i mange år, men veldig lite er gjort. Det holder ikke med bare rekrutteringskampanjer for å tiltrekke seg flere lærere.

− Men, selv om situasjonen er prekær nå, så er det vel ting som tyder på at det ikke vil være behov for like mange lærere i framtida? Vi blir flere eldre, men færre unge?

− Framskrivinger er vanskelige, og SSB er veldig usikre her. For eksempel spiller antall flyktninger inn og det faktum at nærmere 1 av 5 lærerårsverk som underviser i skolen i dag, både i grunnskole og i videregående skole, mangler lærerutdanning. Lærerkrisen er her allerede. Særlig sliter mange kommuner med å få tak i skoleledere, framhever Handal.

Lærerne gjør en viktig jobb, men nå har det spredd seg en ny type frusterasjon blant dem, ifølge Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Foto

Gorm Kallestad / NTB

Fellesskolen under press

Lederen i Utdanningsforbundet mener man må gjøre noe med arbeidspresset. Elevgruppene er for store, det er altfor mye rapportering og dokumentasjon, det er ikke rom for faglig utvikling og oppfølgingen fra lederne er for dårlig.

− En ny tendens som lærerne har sett stadig mer av de seneste årene, er at krav og forventninger fra elever og foresatte blir stadig større. Til sammen fører arbeidssituasjonen til at tilliten til selve systemet begynner å svikte. Jeg frykter at fellesskolen vil komme under et stadig sterkere press og at vi vil se en betydelig vekst i antall privatskoler i årene framover, sier Handal.

Den manglende oppfølgingen av de barna som trenger det mest, er det verste å stå i som lærer, mener Steffen Handal.

− Det er tungt å være vitne til at de ikke får den oppfølgingen de har krav på.

Regjeringen på banen før lønnsoppgjøret

– I andre deler i samfunnet bruker man jo lønn for å tiltrekke seg rett kompetanse. Men det skjer ikke i skolesektoren, påpeker Handal. Lærernes lønnsvekst var på under 3,5 prosent i fjor. Det er lavt sammenlignet med de aller fleste andre grupper.

­Foran årets lønnsoppgjør krever både lærerne og hovedorganisasjonen Unio at regjeringen kommer på banen, og legger mer penger i kommunepotten for å sikre en løsning som forhindrer nok en betent konflikt i kommunesektoren.

Unio-leder Ragnhild Lied bekrefter overfor NTB at kommuneansatte må komme godt over 5 prosent i lønnsvekst i år. 

– Dersom kommunal sektor skal klare å løse de utfordringene den har, så kreves det en høyere lønnsramme her. Da bør regjeringen stille opp og kjenne sin besøkelsestid. Alternativet er at vi vil fortsette å mangle sykepleiere og lærere i overskuelig framtid, sier Handal.

Frustrasjonen brer seg

Lederen i Utdanningsforbundet sier han er er veldig bekymra over situasjonen.

– Jeg ser en helt ny type frustrasjon blant medlemmene nå. Mange er blitt demotiverte. Mange lærere føler at de er midt i en nedadgående spiral hvor det bare blir mørkere. Situasjonen oppleves som kritisk.

En årsak til situasjonen er, ifølge Handal, at det ikke stilles strenge nok krav til hva slags formell kompetanse lærere skal ha.

− Du trenger ikke lærerutdanning for å bli ansatt som ‘lærer’ i skolen i dag. Og med svekkede krav til kompetanse, så bremser jo det lønnsveksten ganske kraftig. Men dette er et valg KS som arbeidsgiver, og også lokale politikere gjør. Og det går selvfølgelig utover kvaliteten i skolen, mener han.

− Men dette kan politikerne lett gjøre noe med. Nå er opplæringsloven oppe til revisjon, der kan politikerne slå fast som et krav at du skal ha lærerutdanning for å bli ansatt som lærer i skolen, fortsetter Handal, og legger til: − I tillegg må det gjøres noe for å rekruttere flere skole-
ledere. Der sliter mange kommuner.

Lærere utgjør mellom 20 og 25 prosent av alle ansatte i kommunene og hele 65 prosent av de ansatte i fylkeskommunene.

− Jeg skjønner ikke hvordan KS tenker om å opprettholde sitt arbeidsgiveransvar overfor lærerne, sier Steffen Handal, som mener at politikerne må stikke fingeren i jorda og «innse at vi har en lærerkrise og at det må ekstra ressurser til for å løse den».

Handal viser til forrige regjering, og satsingen på etterutdanning av lærere, som et eksempel på at «det går an».

− Det har vært satset på etterutdanning av lærere i en god del år nå, og det har vært vellykket. Den satsingen skal Erna Solberg og hennes regjering ha skryt for. Det er på den annen side vanskelig å få øye på hva slags ambisjoner dagens regjering har i skolepolitikken.