EU vil hente arbeidskraft fra land utenfor unionen

­Det er ikke bare i Norge at kampen om arbeidskraften er i ferd med å tilspisse seg, med sykepleiermangel, frustrerte lærere, for få ingeniører og kompetansetørke i IKT-bransjen som de mest påtrengende eksemplene.

Ifølge EU-kommisjonens nyeste halvårsrapport om arbeids- og sosialsaker har Europa stort behov for både arbeidskraft og riktig kompetanse for å kunne gjennomføre det grønne og det digitale skiftet. Ved utgangen av tredje kvartal i fjor var andelen ubesatte stillinger i den europeiske unionen på 3 prosent, tidenes høyeste.

Det er først og fremst innen teknologi, ingeniøryrker, helse og bygg og anlegg at virksomhetene sliter med å få tak i folk. Kampen om arbeidskraften er særlig tøff i Tyskland, Belgia, Nederland, Østerrike og Tsjekkia.

Motstandsdyktig arbeidsmarked

Det stramme arbeidsmarkedet er i utgangspunktet en konsekvens av en heller positiv utvikling. Selv om Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 førte til en økonomisk nedbremsing i Europa, har arbeidsmarkedene i EU vist seg å være motstandsdyktige, understreker Utenriksdepartementet på sine nettsider.

Sysselsettingsraten i EU steg til et rekordhøyt nivå i begynnelsen av året. 74,6 prosent, eller nesten 214 millioner mennesker mellom 20 og 64 år, er nå i jobb. Ledigheten er dermed historisk lav på 6,2 prosent av den samlede arbeidsstyrken – vel å merke i EU-målestokk.

Digitale sinker

Europa henger imidlertid etter i å utvikle arbeidstakernes digitale kompetanse.

I 2021 hadde kun 54 prosent av voksne i Europa grunnleggende digitale ferdigheter, mens EUs mål er 80 prosent innen 2030. Et annet hårete mål er at minst 60 prosent av arbeidstakere mellom 20 og 64 år skal delta i etterutdanningstilbud hvert år.

Imidlertid forventes utfordringen med mangel på arbeidskraft å fortsette, både i spesialiserte yrker med høye kompetansekrav, og i arbeidsintensive yrker med lavere krav til formell kompetanse.

Det skyldes både demografiske endringer og endrede kompetansekrav som følge av den grønne og digitale omstillingen, heter det i halvårsrapporten.

Dårlig på lønn og arbeidstid

En fersk analyse fra Eurofound, EUs institutt til forbedring av leve- og arbeidsvilkår, viser sammenhengen mellom kvaliteten på jobbene og rekrutteringsutfordringene.

Mangelen på arbeidskraft er særlig fremtredende i sektorer som har utfordrende lønns- og arbeidsvilkår, altså dårlig lønn og ubekvem arbeidstid. Som et eksempel nevnes pleie- og omsorgssektoren.

Flere land har innført tiltak for å øke lønningene i disse yrkene for å tiltrekke seg mer arbeidskraft. Slike tiltak for bør kombineres med tiltak for bedre jobbkvalitet – som mer kontroll over egen arbeidstid, bedre muligheter for utdanning og karriereprogresjon, skriver Eurofound.

Hjelper innvandring fra tredjeland?

Spørsmålet om arbeidsinnvandring fra land utenfor EU kan løse utfordringene med rekruttering, er blitt diskutert meget hyppig i EU-systemet det siste halvåret. Og det er blitt lansert flere konkrete tiltak.

I januar i år presenterte Europakommisjonen «Labour Migration Platform», en arena som samler EUs eksperter på migrasjon og arbeidsmarkedspolitikk.

I februar ble det nye EU-verktøyet «EU Talent Pool» sendt ut på høring. Det skal legge til rette for internasjonal rekruttering og gi kvalifiserte tredjelandsborgere muligheter for å kunne jobbe i EU.

Verktøyet skal bygge på erfaringer med piloten «EU Talent Pool Pilot Ukraina», som siden oktober 2022 har vært tilgjengelig kun for ukrainske fordrevne med midlertidig beskyttelse. I høringsnotatet skisseres ulike innretninger, både juridiske og ikke-juridisk bindende tiltak, heter det i EU-kommisjonens halvårsrapport.

Verktøyet skal etter planen legges fram i løpet av fjerde kvartal i år.  

• Les hele artikkelserien om «Jakten på arbeidskraften» her.