Arbeidskraft er blitt et knapphetsgode i Norge

­660.000 mennesker står utenfor arbeidslivet i Norge. Samtidig skriker norske bedrifter, sykehus og skoler etter kompetent arbeidskraft. NAV mener vi kan få mellom 100.000 og 200.000 av de «utenfor» inn i jobb på et vis. Men det vil ikke være nok. 

Professor Steinar Holden ledet det berømte Sysselsettingsutvalget.

Foto

Camilla Skjær Brugrand

Hvorfor hører ikke politikerne på deg? fikk professor i samfunnsøkonomi Steinar Holden spørsmål om under Dagens Perspektivs Arbeids- og velferdskonferanse i midten av februar.

− Ja, si det, svarte Steinar Holden beskjedent.

For som leder av Sysselsettingsutvalget, som la fram sin omfattende rapport om i slutten av 2021, har Holden flere mulige svar på utfordringene Norge som samfunn står overfor i arbeidslivspolitikken i årene som kommer. Problemet for politikerne er nok at selv om de er enige i Holdens diagnose, så kan behandlingen gjøre politisk vondt – uavhengig av partipolitiske fargenyanser.

Holden og hans Sysselsettingsutvalg hadde fått et tydelig mandat: De skulle foreslå tiltak slik at flere kommer i arbeid og færre faller utenfor arbeidslivet på varig stønad.

Og forslagene kom i fleng. De krever en «bredt anlagt politikk», som Holden påpeker. En politikk som bør konsentrere innsatsen rundt følgende fire overskrifter (se også tekstboks).

• Arbeidsorientert uføretrygd

• Tiltak for unge utenfor arbeid, utdanning eller opplæring

• Sykepengeordning og oppfølging av sykmeldte

• Tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre

Steinar Holden mener det er viktig å kvalifisere mennesker som står utenfor arbeidslivet, slik at de får den kompetansen som arbeidsgivere etterlyser. Da må man tenke nytt om både utdanning og kursing. Mer etter- og videreutdanning, dagpenger under utdanning og studielån for voksne, er noen av forslagene fra utvalget. Videre mener Holden og Sysselsettingsutvalget at politikerne må våge å gripe fatt i våre ordninger for uføretrygd og vår sykelønn.

For mange unge havner i dag på uføretrygd, og selv om det er mulig å få en type gradert uføretrygd, så funker ikke det i praksis. Kun en fjerdedel av nye mottakere får gradert uføretrygd.

Man kan for eksempel være 50 prosent ufør. Det betyr at du kan jobbe 50 prosent av tiden. Men det er svært få uføre som er 100 prosent «på» mandag tirsdag og onsdag, og «uføre» resten av uken. Det er ikke sånn det fungerer for de fleste. Derfor vil utvalget innføre det de kaller «arbeidsorientert uføretrygd», der arbeidsgiver betaler trygdejustert lønn, som kombineres med gradert uføretrygd.

Gitt at det er så mange som har uføretrygd i Norge, burde mange av dem kunne jobbe noe. Det er situasjonen i mange andre land med lignende ordninger. Men det skjer ikke i Norge. Har du uføretrygd, så er veien til arbeidslivet lang.

– Selve trygden fører til at folk ikke kommer i jobb, sier Holden, og viser til at myndighetene har innført såkalt gradert uføretrygd. Det betyr at du skal kunne jobbe halv tid, hvis du har 50 prosent uføretrygd. Men: Av de med gradert uføretrygd uten arbeidsforhold fra før, får kun 20 prosent jobb innen tre år.

− Det var dette som overrasket meg aller mest i arbeidet i Sysselsettingsutvalget, sier Holden.

– Disse menneskene har altså fått halvert trygda, men de kommer likevel ikke i jobb. Så det er ikke slik at hvis du bare kutter i trygdeutbetalingene, så kommer folk i jobb.

Ifølge Holden og Sysselsettingsutvalget er det i realiteten «livsfarlig» for en som sliter med å få jobb og få en form for medisinsk diagnose. Utvalget skriver:

«Andelen unge i Norge som mottar enten arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, har økt. Det kan i noen grad være et uttrykk for at det skjer en medikalisering, det vil si at hendelser eller tilstander som i utgangspunktet ikke har en helsebegrunnelse omgjøres til medisinske problemer. Det er bekymringsfullt, fordi det øker sannsynligheten for å bli stående varig utenfor arbeidsmarkedet. Studier tyder på at helserelaterte ytelser kan svekke mulighetene for senere tilknytning til arbeidslivet, sammenlignet med å motta andre typer ytelse».

LES MER:

• Jakten på arbeidskraften: Arbeidskraft har blitt et knapphetsgode

• Slik vil sykepleierne bidra til å redusere sykepleiermangelen

• Ingvild Kjerkol: Flere pasienter, men færre folk 

• Frustrerte lærere søker seg bort fra yrket

• Kompetansetørke i IKT-bransjen 

• ANALYSE: God lønn har fortsatt tiltrekningskraft

Kan få opptil 200.000 fra ‘utenforskap’ inn i jobb

Som Steinar Holden, er også NAV-direktør Hans Christian Holte oppmerksom på den store gruppen uføretrygdede som står utenfor arbeidslivet.

− Dette er en gruppe som nok er lite fulgt opp. Dette er en gruppe som er litt glemt, sier han, og minner om at et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd ble varslet i statsbudsjettet.

− Men dette er politiske vedtak. Vi må vente å se hvordan innretningen blir før vi kan gjøre noe mer rundt akkurat det.

NAV-direktør Holte sier til Dagens Perspektiv at det kan være mulig å få en del av de rundt 660.000 som i dag står helt utenfor, inn i arbeidslivet.

− Vi har en situasjon hvor mange sektorer sliter med å rekruttere kvalifisert personell. Det er ikke noen grunn til å tro at vi ikke vil ha rekrutteringsutfordringer i norsk arbeidsliv framover, sier Holte.

Derfor mener han at det bør være mulig å redusere antallet som står utenfor arbeidslivet.

På direkte spørsmål om «hvor mange» svarer Holte:

− I dag er dette tallet 660.000. Jeg tror det kan komme til å gå nedover. Vi har lekt oss litt med tallene. Kanskje klarer vi å få mellom 100.000 og 200.000 av dem i en eller annen form for arbeid eller utdanning, sier NAV-direktøren, og legger kjapt til: − Skal du sitere meg på det, nå da?

Det skal vi selvsagt, og vi skal minne ham på det ved en senere anledning. Dersom NAV klarer å aktivisere 200.000 i denne gruppen, er det «ganske mange». Vi må huske på at en god del av dem ikke er i stand til å jobbe, da de faktisk er veldig syke. Noen har også valgt å stå utenfor – enten fordi de vil ha omsorg for familien sin eller fordi de rett og slett ikke vil jobbe.

Det er de som vil jobbe, men som ikke slipper til eller som er syke, men likevel kan jobbe noe, det er mulig å bevege på. Da må både NAV, den enkelte og ikke minst arbeidsgiverne gjøre en innsats.

NAV-sjef Hans Christian Holte tror det kan være mulig å få opp mot 200.000 av de som står utenfor arbeidslivet inn i jobb eller utdanning.

Foto

Camilla Skjær Brugrand

31.000 flere på to år

Faktisk har NAV allerede klart å skaffe flere enn 30.000 i denne gruppen jobb de siste par årene.

− Det er 661.000 personer i Norge i utenforskap fra arbeidslivet nå, en nedgang på 31.000 siden 2021. Vi har altså klart å få flere i jobb, både gjennom en nedgang i arbeidsledigheten, men også gjennom en nedgang i personer som er i utenforskap og ikke er registrert hos NAV, sier mannen med den aller beste oversikten over alle de NAV-tall som florerer i offentligheten, statistikksjef i NAV, Ulf Andersen.

− Basert på at Norge har hatt et stramt arbeidsmarked gjennom 2022, noe som har fortsatt inn i 2023, med høy etterspørsel etter arbeidskraft og mange ledige stillinger, samt lav arbeidsledighet, forventer vi at utenforskapet er blitt ytterligere redusert i løpet av 2022. De tallene får vi først til sommeren, sier han.

− Det er med andre ord både et stort potensial i å anse disse som en arbeidskraftressurs for Norge, og en stor mulighet for flere av dem å komme inn i arbeidslivet, nå som arbeidsmarkedet er såpass stramt, mener Ulf Andersen.

Sjefen bør våge å senke kravene

Ulf Andersen er statistikksjef i NAV.

Foto

NAV

Men det er skjær i sjøen. Statistikksjefen i NAV ser tydelig at kompetansemangelen i Norge vedvarer.

− Omtrent halvparten av alle som er registrert som arbeidssøkere hos NAV har ikke fullført videregående skole, mens svært mange av stillingene i norsk arbeidsliv krever minst videregående utdanning eller høyere. Det gir en ubalanse mellom kompetansen arbeidsgiverne etterspør og det arbeidssøkerne tilbyr.

− I mange tilfeller opplever de som står utenfor arbeidslivet en betydelig avstand opp til de kravene arbeidslivet stiller. Det kan gjelde kompetanse, men også ferdigheter, språk og helse. NAV oppfordrer arbeidsgivere til å tenke litt utradisjonelt, senke kravene litt, og være forberedt på noe økte opplæringskostnader og investeringer i de nyansatte. Det er mange i utenforskap som både kan og vil jobbe, men de må sees, gis muligheten, og satses på, sier Andersen, og får følge av sjefen sin, Hans Christian Holte:

− Jeg tror at arbeidsgivere må senke kravene sine noe, hvis de skal klare å få tak i nok arbeidskraft framover, sier Holte.

Poenget er at arbeidsgiverne bør stille seg spørsmålet: Trenger alle nye arbeidstakere «lang og tung erfaring»? Eller kanskje det ikke alltid er nødvendig med en universitetsgrad, dersom man har nettopp lang og tung erfaring?

Kompis før kompetanse?

Professor Jon Rogstad ved OsloMet har forsket på hva slags type mennesker norske arbeidsgivere faktisk ansetter.

Foto

Camilla Skjær Brugrand

Professor i sosiologi ved AFI på OsloMet, Jon Rogstad, vet en del om hva som må endres for at arbeidsgivere skal tenke nytt om rekruttering. I sin forskning på hva arbeidsgivere faktisk ser etter og velger når de rekrutterer nye medarbeidere, så finner han en stor del «enfold». Norske arbeidsgivere er opptatt av å ansette folk som ligner dem selv. De sier de ser etter kompetanse, men ansetter en mulig kompis istedenfor. Rogstad er enig i at kultur og arbeidsmiljø, at folk «går godt sammen», selvsagt er viktig.

− Men hvis du jobber for eksempel i akademia, som meg selv. Da er jeg ikke så veldig opptatt av om jeg og IT-fyren heier på samme fotballag eller om vi kunne tenkt oss å ta en øl sammen. Da er jeg mest opptatt av at han klarer å fikse den PC-en …

− Det viktigste og største løftet som har skjedd i norsk arbeidsliv etter krigen er at kvinnene kom inn. Nå trenger vi et lignende løft med innvandrere. Hvis ikke vil Norge ha knapphet på arbeidskraft i årtider framover, mener Jon Rogstad.    

Innvandrere, uføre og unge skoletapere. Alle skal med, hvis AS Norge skal kunne konkurrere i framtida. Et grønt skifte, for eksempel, vil trenge enorme arbeidskraftsressurser. Ifølge Rogstad er det ikke så veldig mye som skal til. For det er ikke slik at norske arbeidsgivere ikke tåler folk som ikke lever og ser ut akkurat som dem selv. Det er mer det at når de skal velge, så «safer» de, og ender opp med folk som ligner dem selv.

− Men, hvis ikke arbeidsgivere evner å snu seg rundt og bli attraktive for nye grupper av jobbsøkere, vil Norge tape i konkurransen om arbeidskraft. Det er imidlertid ikke så mye som skal til.  Ganske små forbedringer i holdninger rundt omkring kan ha veldig stor betydning.

Frykten for feilansettelser er stor i arbeidslivet. Det er ikke så rart, når brorparten av næringslivet består av små og mellomstore bedrifter med mellom 10 og 20 ansatte. Da «sliter» flere enn sjefen, hvis en av de ansatte «ikke funker».

Men hvis du våger å tenke annerledes, hvis du våger å ansette en med et vanskelig etternavn, en som kanskje sitter i rullestol eller en som er blitt gråsprengt i håret – ja, da vil du tjene på det, mener Loveleen Rihel Brenna.

Hun har jobbet i mange år med å legge til rette for mer mangfold i det norske arbeidslivet. Brenna vet mye om hva som skal til. Hun skrev sin første bok om mangfold i 2008, og startet for noen år tilbake opp konsulentselskapet Seema, som bistår arbeidslivet med mangfoldskompetanse – et ord som det for mange kan være litt vanskelig å få helt grep om.   

− Hvis du har 15 ansatte og du ikke har verktøy til å få ut hele potensialet deres … Da bør du kartlegge kompetansen deres og finne ut hva som er den enkeltes potensial. Det er mangfoldskompetanse, forklarer Brenna.

− Dine ansatte har jo både konkurrenter og kunder, som de kjenner. Kjenner du dem? Jo mer du vet om hva dine ansatte kan og vet, jo mer bygger du virksomhetens mangfoldskompetense.

− Og så tror jeg ingen leder vil si nei takk til mer effektivitet, mindre sykefravær og økt trivsel? Det kommer gjerne med mer mangfold. Feilen mange gjør er at de tror at mangfold handler om «de andre». Men det handler jo om alle, sier Loveleen Rihel Brenna.

Loveleen Rihel Brenna er blant dem med høyest mangfoldskompetanse i norsk arbeidsliv.

Foto

Camilla Skjær Brugrand