Det er langt fra fritt fram til å uttale seg om forhold på egen arbeidsplass for norske ansatte, viser ferske undersøkelser. Foto: Filippo Bacci / iStock Photos
Ytringsfrihet i tall
Her er hovedfunnene i korte trekk:
- Tre av ti ledere mener at arbeidstakerne bør ha begrensede muligheter til å snakke offentlig om egne arbeidsvilkår.
- To av ti synes at også de ansattes faglige ytringer bør begrenses.
- Arbeidsavtalene hindrer ofte arbeidstakerne i å ytre seg om forhold på arbeidsplassen.
- Til tross for flere lovendringer viser det seg at det å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen fremdeles er en risikosport.
- Rundt to av ti arbeidstakere sanksjoneres.
- Fire av ti ansatte svarer at ingen ting skjedde da de varslet om det kritikkverdige forholdet til noen med myndighet til å gjøre noe med det. under halvparten av norske arbeidstakere mener at de har frihet til å ytre seg offentlig om faglige spørsmål knyttet til jobben.
- Bare én av tre mener at de har god anledning til å snakke om arbeidsvilkår.
- Ledere med personalansvar er mer restriktive i synet på hvor stort ytringsrommet for arbeidstakerne bør være.
Gjennom Medbestemmelsesbarometeret har OsloMet undersøkt ytringsrommet i arbeidslivet med jevne mellomrom siden 2016. Også her er funnene ganske lik dem fra Fafos undersøkelser.
I 2021-undersøkelsen svarte noe under halvparten bekreftende på at «ledelsen legger til rette for at ansatte kan komme med kritiske kommentarer til driften».
Det samme gjaldt påstanden «toppledelsen liker ikke at kritikkverdige forhold blir tatt opp». Omtrent halvparten svarte at de er «komfortable med å uttrykke sine synspunkter og følelser.»
Jevnt over blir takhøyden opplevd som noe høyere i privat sektor enn i offentlig.
Frykter gjengjeldelse
Det finnes også tall som vitner om bekymring for å ta opp alvorlige forhold. 44 prosent av de norske spurte sier at de frykter gjengjeldelse hvis de skulle rapportere om korrupsjon.
Til sammenligning svarer 26 prosent av de svenske og 18 prosent av de danske respondentene det samme i en undersøkelse fra Transparency International i 2021.
Folks vurderinger av ytringsbetingelsene var blitt mer negative fra 2016 og fram til 2021, konkluderer Ytelsesfrihetskommisjonen. Både i privat og offentlig sektor.
