I regjeringens behandling ble det samtidig vist til en forskningsrapport som skal legges frem denne våren, om effekt, konsekvenser og utfordringer fra hjemmearbeid under pandemien.
sturti/iStock
– Unødvendig med skriftlig avtale om hjemmekontor
Regjeringens endringer i forskriften som regulerer «arbeid i eget hjem» trer i kraft 1. juli.
I regjeringens behandling ble det samtidig vist til en forskningsrapport som skal legges frem denne våren, om effekt, konsekvenser og utfordringer fra hjemmearbeid under pandemien.
Det ble også vist til et større forskningsprosjekt som skal gå til 2026. Resultater fra denne forskningen vil kunne begrunne fremtidige endringer i forskriften.
Advokat Lillann Nioseng i Abelia mener det burde holde med å lage interne retningslinjer for arbeid for hjemmekontor. (Foto: Esben Johansen)
– Abelia hadde ønsket at spørsmålet om hvor mye den enkelte ansatte skulle sitte på hjemmekontor kunne bli drøftet internt mellom de ansatte, tillitsvalgte og ledelsen og at den enkelte arbeidsplass kunne ha laget noen retningslinjer for hjemmekontor ut ifra hva som passer for dem, sier advokat Lillann Norseng i Abelia og fortsetter:
– Vi mener det ikke trengs en skriftlig avtale for å regulere dette, slik forskriften legger opp til.
I forskriften som ble presentert forrige uke heter det at det kan være et unntak for skriftlig avtale om hjemmekontor der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene. Det betyr at ellers bør en slik skriftlig avtale om hjemmekontor foreligge mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker.
Dagens Perspektiv møter Norseng i etterkant av et frokostseminar om Fremtidens arbeidsliv i regi av Abelia der blant annet tillitsbasert ledelse sto på agendaen.
– Hvis man kobler dette opp mot tillitsbasert ledelse virker en slik skriftlig avtale om hjemmekontor hemmende, sier hun.
Kun små endringer i forskriften
Personalsjef Martun Stølevik i Sintef mener forskriften burde omfatt arbeid fra andre steder enn de ansattes hjem. (Foto: Sintef)
Personalsjef Martin Stølevik i Sintef mener på sin side at den nye hjemmekontorforskriften kun gjør små endringer sammenlignet med de reglene som allerede gjelder for arbeid på hjemmekontor.
– Jeg syns det er vanskelig at forskriften kun omtaler jobbing fra eget hjem, og ikke fra andre steder de ansatte kan jobbe utenfor arbeidsplassen, sier Stølevik.
HR Norge uttalte til Dagens Perspektiv onsdag at navnet på forskriften egentlig burde vært hybridkontorforskriften siden arbeidstakere i realiteten kan arbeide der de vil, så lenge arbeidet utføres.
Han mener at hjemmekontorforskriften slik den er nå skyver de store problemstillingene rundt hjemmekontor foran seg.
Han minner om at to år med pandemi har lært alle å jobbe på ulike måter.
– Vi har lært mye om hva som virker best for arbeidstaker og arbeidsgiver i løpet av pandemien og det er synd at forskriften ikke tar for seg det, sier Stølevik.
Innstramminger og viktige presiseringer.
Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. (Foto: Regnskap Norge)
Regnskap Norge synes regjeringens endringer i reglene om hjemmekontor isolert sett er fornuftige.
– De inneholder både innstramminger og viktige presiseringer. Samtidig mener vi det ville være klokt å avvente forskningsresultatene som snart foreligger, for å få en helhetlig revidering av regelverket, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.
De siste to årene har deler av forskriften vært suspendert som følge av den unntakstilstanden vi har levd i.
– Samtidig har vi erfart hvor lett det er for mange kontoransatte å jobbe fra eget hjem – takket være digitale løsninger. Det vi i mindre grad har sett, og som forskningen er i gang med å se på, er hvordan dette påvirker faglig og sosialt fellesskap og utvikling, sier Aale-Hansen.
Hastverk
Resultatet fra forskningsarbeid som allerede er igangsatt er varslet vil bli lagt frem allerede i april, mens den reviderte forskriften altså skal gjelde fra 1. juli.
– Her burde det være naturlig å avvente de første resultatene før man gjorde endringer. I tillegg følges kartleggingen opp ytterligere, hvor konsekvensene sees på over en lengre periode fra 2021 til 2026. Resultatene fra denne forskningen vil trolig kunne avdekke behov for ytterligere endringer, påpeker Regnskap Norge-direktøren.
– Samfunnet og arbeidslivet er i stor endring og det ville ikke være unaturlig å ta med resultatene fra arbeidet inn i en ny forskrift – når begrunnelsen for å gjøre endringer i stor grad er basert på den teknologiske utviklingen de siste årene og tilpasninger til en ny arbeidshverdag.
