Stadig flere yngre på uføretrygd

­Over flere år er det blitt registrert en tankevekkende trend. Nemlig at andelen uføre blant de eldste synker, mens den blant yngre øker. Denne utviklingen fortsatte også i 2021. Der økte særlig andelen uføre i aldersgruppen 25 til 44 år – igjen.

Andelen uføre i aldersgruppen 25 til 34 år gikk opp til 4 prosent i 2021, mens den økte til 6,6 prosent blant dem mellom 34 og 44 år. I begge tilfeller har det vært en økning hvert år siden 2015.

Nedgang blant de eldste

Andelen blant 18- til 24-åringer, derimot, har holdt seg stabil ved 1,8 prosent for tredje år på rad. Også andelen i aldersgruppen 55 til 61 år, som mottok uføretrygd, har ligget nærmest uforandret over flere år, viser den omfattende statistikken.

Enda mer interessant er det faktum at nedgangen blant de eldste fortsetter. Her er det snakk om dem mellom 62 og 67 år. I alt 28 prosent av dem var uføretrygdet i løpet av 2021. Det er nesten tre prosentpoeng lavere enn i 2015 hvor andelen lå på 30,9 prosent av befolkningen.

Hver niende på uføretrygd

Det ser ikke ut som om antallet mennesker på uføretrygd i Norge kommer til å gå ned med det første. I fjor steg antallet uføretrygdede til 373.700 mennesker. Det var litt over 3.600 flere enn året før.

Det betyr at hele 10,7 prosent av alle 18- til 67-åringer i landet var uføretrygdet i løpet av fjoråret. Nesten hver niende, ifølge Statistisk sentralbyrå. Til sammenligning ble det registrert 328.000 uføretrygdede i 2015, altså for seks år siden. Det var nesten 66.000 færre.

Færre nye uføretrygdede

På den andre siden ble det også i fjor registrert færre nye uføretrygdede enn året før. Rundt 25.200 personer kom inn i den økonomiske støtteordningen i 2021. Et dykk ned i SSBs omfattende database viser at tallet nye uføretrygdede har falt hvert år siden 2018 hvor det ble registrert nesten 35.000 nye personer som gikk over til uføretrygd.

«At det ble noen færre nye uføretrygdede under pandemiperioden, skyldes i stor grad at mange fikk forlenget sin mottaksperiode på arbeidsavklaringspenger (AAP)», forklarer Tor Morten Normann, seniorrådgiver i SSBs seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk.

Nav forventer imidlertid at tilgangen vil øke igjen i inneværende år.

– De fleste nye uføretrygdede har en fortid som mottaker av arbeidsavklaringspenger. Det siste året har vi observert færre som går fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Det skyldes at avklaringen av AAP-mottakere er blitt forsinket som følge av koronapandemien, og det vanskelige arbeidsmarkedet, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

– Vi antar at dette er en midlertidig effekt og forventer derfor en økning fra AAP til uføretrygd de to neste årene, forklarer han.

Flest med lav utdanning

Siden 2015 har både kjønns- og utdanningsforskjeller blant uføretrygdede kommet tydeligere fram. I 2021 var andelen uføre kvinner 4,3 prosentpoeng høyere enn andelen blant menn. I 2015 var denne forskjellen på 3,8 prosentpoeng.

Lav utdanning og større grad av fysiske jobber ser ut til å være en kombinasjon som ender oftere opp i uføretrygd, viser SSBs statistikk. Både blant kvinner og menn er personer med bare grunnskoleutdanning overrepresentert blant uføre, sammenlignet med andre utdanningsgrupper.

Blant de totalt rundt 373.700 uføretrygdede i 2021 hadde over 164.000 utdanning på grunnskolenivå. Drøye 141.300 hadde videregående skole som høyeste utdanning, mens knappe 60.300 hadde utdanning på universitets- og høyskolenivå.

Trenden har dessuten forsterket seg de siste årene. Nå var nesten én av fire i aldersgruppen 18 til 67 år med grunnskole som høyeste utdanning uføretrygdet i 2021.

Mislykket uførereform?

Uførereformens mål i 2015 var at en større andel uføre skulle være i jobb framover. Det ser ikke ut til at dette målet er blitt nådd, påpeker Statistisk sentralbyrå. Andelen uføretrygdede som kombinerer trygd og arbeid, enten hele eller deler av tiden, har nemlig holdt seg ganske stabilt siden det. Den var på 24 prosent i 2021.

SSB tar imidlertid et forbehold om at det er vanskelig å tallfeste hvordan pandemiårene 2020 og 2021 har påvirket uføres mulighet til å delta i arbeidsmarkedet.

Blant de yngste uføre har andelen derimot gått noe opp, til 21,2 prosent. Det er en økning på 5,3 prosentpoeng siden uførereformens år 2015.

«Inntektstall viser likevel at median yrkesinntekt for uføre 18- til 24-åringer, som kombinerte trygd og arbeid i 2020, ikke var høyere enn 25.600 kroner. Så yrkesaktiviteten var av begrenset omfang», påpeker SSB.

Fortsatt er det slik at uføretrygdede i aldersspennet 45 til 54 år er den gruppen som oftest kombinerer trygd og arbeid. Det er også her en klar sammenheng med utdanning. Nesten hver femte uføretrygdmottaker med universitets- og høyskoleutdanning er i jobb hele tiden, går det fram av tallene.

Flest er helt ufør

Dagens Perspektiv har laget en oversikt over uføregraden blant de uføre i 2021. Den viser at nesten 312.400 av de totalt 373.700 uføretrygdede i 2021 hadde en uføregrad på 100. Det vil altså si at de var helt uføre. Denne gruppen utgjorde 83,6 prosent av alle uføretrygdede i landet. Dermed var mer enn hver åttende uføre uten såkalt restarbeidsevne.

Rundt 34.300 personer hadde en uføregrad på mellom 51 og 99 prosent (9,2 prosent av samtlige), mens rundt 27.000 hadde en uføregrad på opp til 50 prosent (7,2 prosent av alle uføretrygdede i landet).

Slik fordeler uføretrygdede seg over fylkene, viser oversikten som Dagens Perspektiv har laget, basert på databasetall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Flere med lavinntekt

Inntektstallene for 2020 viser tegn på at uføres deltakelse i arbeidsmarkedet er blitt svekket. I snitt hadde alle uføre i landet en årlig yrkesinntekt på 39.000 kroner, altså lønn ved siden av uføretrygd. Det er 4,2 prosent mindre enn i 2020 og hele 8,6 prosent lavere enn i 2015, målt i faste kroner.

Den svake inntektsutviklingen blant uføre, sammenlignet med arbeidsføre i aldersgruppen 18 til 67 år, har vært medvirkende årsak til at stadig flere uføre havner i lavinntektsgruppen. Grensen går ved 60 prosent av medianinntekten. Lavinntekten tar hensyn til husholdningens samlede inntekter.

Andelen uføre med lavinntekt har økt fra 10,4 til 15,3 prosent i perioden 2015 til 2020. En ikke ubetydelig økning. Bare i 2020, da virusutbruddet nådde Norge, økte andelen med 1,2 prosentpoeng. Det er særlig i aldersgruppen 25 til 44 år at økningen er størst blant dem som må finne seg i lavinntekt. Der er over 20 prosent som tilhører en husholdning med lavinntekt, viser SSBs tall.

Uføretrygd mer verdt

Det hører med til historien at realverdien til uføretrygden faktisk har økt de siste årene. I gjennomsnitt mottok uføre 3,4 prosent mer i uføretrygd i 2020 enn i 2015.

«Dette kompenserer i noen grad for reduksjon i andre inntekter, men likevel har uføretrygdedes inntekter etter skatt falt i realverdi de siste årene», understreker seniorrådgiver Tor Morten Normann i SSB.

I 2020 hadde uføre 2,4 prosent mindre å rutte med enn fem år tidligere. Det betyr altså tap på kjøpekraft.

Uføre menn har gjennomgående høyere inntekter enn uføre kvinner. Men det er også menn som må tåle det kraftigste inntektsfallet de siste årene, særlig de mellom 55 og 67 år, avslører SSBs tall.