Stadig flere klager på diskriminering i arbeidslivet

– Vi ser en eksplosiv økning i antall klagesaker i år, fortalte direktør Ashan Nishantha i Diskrimineringsnemda i høst.

Nemnda behandler klager på diskriminering, trakassering og gjengjeldelse og har fått stadig mer å gjøre siden den ble opprettet i januar 2018.

Nå foreligger statistikk for fjoråret, og den bekrefter trenden. Diskrimineringsnemnda mottok i alt 515 klager på diskriminering, trakassering eller gjengjeldelse i 2021. Det er en økning på om lag 70 prosent fra året før, da nemnda mottok 306 klager.

– Det er en ganske formidabel økning, sier Nishantha til Dagens Perspektiv.

Han peker på flere forklaringer på økningen.

– En forklaring er at nemnda er i ferd med å bli mer kjent. Vi er en ny institusjon, og det tar tid før folk får kjennskap til mulighetene de har til å klage. Vi har siden høsten 2020 hatt en pågående bli-kjent-kampanje der vi har brukt sosiale medier og hatt kontakt med ulike organisasjoner, og det har bidratt til at flere vet om oss.

Utvidet myndighet

En annen forklaring på økningen i tallet på klager er at Diskrimineringsnemda har fått utvidet myndighet, påpeker Nishantha. I januar 2020 fikk nemnda myndighet til å behandle klager som gjelder seksuell trakassering, og fra 1. juli i fjor kan nemnda også behandle klager på gjengjeldelse etter varsling i arbeidslivet.

Selv om tallet på klagesaker har økt kraftig, tror direktøren for Diskrimineringsnemnda at det er store mørketall.

– Jeg tror vi bare ser toppen av isfjellet. Det er mange saker som ikke kommer til oss, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

Funksjonsnedsettelse var det vanligste diskrimineringsgrunnlaget i klagesakene Diskrimineringsnemda ferdigbehandlet i fjor. Mer enn hver fjerde sak dreide seg om dette. (Foto: Skynesher/iStock)

Mest fra arbeidslivet

Diskrimineringsnemnda avgjorde i alt 424 saker i fjor. Av disse gjaldt 175 saker diskriminering, trakassering eller gjengjeldelse i arbeidslivet. Det er en fordobling siden 2019, da nemnda avgjorde 87 saker om forhold til arbeidslivet.

– Det er i arbeidslivet vi har flest saker. Slik har det vært fra dag én, konstaterer Nishantha.

Når det gjelder grunnlag for klagene kommer funksjonsnedsettelse på topp, etterfulgt av etnisitet og kjønn.

Graviditet og foreldrepermisjon

En gjenganger blant arbeidslivssakene Diskrimineringsnemnda får inn, er klager som gjelder diskriminering av foreldre. I noen av disse sakene, der klagerne har fått medhold, har arbeidsgiverne blitt pålagt å punge ut med penger til oppreisning.

Et eksempel på dette er en sak fra i fjor der arbeidsgiveren ble felt for diskriminering knyttet til graviditet.

Saken gjaldt en kvinnelig arbeidssøker, som etter at hun hadde mottatt et jobbtilbud, informerte om at hun var gravid og spurte om det var mulighet for å forhandle på lønn. Arbeidsgiveren valgte da å ikke besvare kvinnens spørsmål om lønn, men ventet til akseptfristen for jobbtilbudet hadde gått ut. Deretter ga arbeidsgiveren beskjed om at de ikke lenger ønsket å gå videre med henne som kandidat.

Nemnda kom til at arbeidsgiveren i realiteten fratok kvinnen et jobbtilbud og tilkjente henne 50.000 kroner i oppreisning.

Et vedvarende problem

I forbindelse med omtale av denne kjennelsen i desember påpekte direktør Ashan Nishantha at diskriminering av foreldre i arbeidslivet er et vedvarende problem.

– Forskjellsbehandling på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel er problemstillinger vi ser at stadig vender tilbake. Vi ser også at selv om forskjellsbehandling på grunn av graviditet typisk er noe som rammer kvinner, er forskjellsbehandling på grunn av graviditetsrelatert fravær som foreldrepermisjon, også noe som rammer menn, konstaterte han.

Nishantha mener det er flere forklaringer på at slike saker er gjengangere.

– Det er nok en del arbeidsgivere som ikke kjenner til forbudet i lovverket. Derfor er både vi og Likestillings- og diskrimineringsombudet opptatt av å formidle kunnskap om diskrimineringsregelverket, sier han til Dagens Perspektiv.

– Jeg tror også at en del arbeidsgivere gjør en kortsiktig vurdering. I stedet for å velge den beste søkeren, og hente inn vikar ved foreldrepermisjon, ansetter de en annen. Men å ha et arbeidsliv der man ikke kan stifte familie og få barn er lite bærekraftig, tilføyer Nishantha.

Vi ser også at seksuell trakassering finner sted i sterkt kjønnsdelte yrkesgrupper der menn er i et stort flertall.

Seksuell trakassering

Diskrimineringsnemnda har mottatt 58 klager som gjelder seksuell trakassering siden nemnda fikk myndighet til å behandle denne typen saker. Unge kvinner er mest utsatt, og noen yrkesgrupper er mer utsatt enn andre, for eksempel personer som arbeider innenfor kultur- og serveringsbransjen. Ofte er det kunder som står bak trakasseringen.

– Men uansett om det er en kollega eller andre som står for trakasseringen, er det viktigste at ingen skal måtte tåle å bli plaget eller nedverdiget på jobb. Arbeidsplassen skal være en trygg arena for alle, sa Nishantha da Diskrimineringsnemnda rettet søkelyset på seksuell trakassering på jobb i fjor høst.

Også ansatte i helsesektoren er en utsatt gruppe, som kan oppleve seksuell trakassering fra dem som mottar helse- og omsorgstjenester. Det er et mer komplekst problem, påpeker Nishantha.

– Vi ser også at seksuell trakassering finner sted i sterkt kjønnsdelte yrkesgrupper der menn er i et stort flertall. Det er blant annet eksempler på det i fiskerinæringen, sier han til Dagens Perspektiv.

Gjengjeldelse etter varsling

Etter at Diskrimineringsnemnda i fjor sommer fikk myndighet til behandle saker om gjengjeldelse etter varsling i arbeidslivet, har nemnda mottatt 17 klager på dette grunnlaget.

De påståtte gjengjeldelseshandlingene varierer fra utfrysning og annen mobbing, til manglende intern ansettelse i stilling arbeidstakeren mener seg kvalifisert for.

Nemnda kan ikke behandle saker med påstand om gjengjeldelse i form av avskjed eller oppsigelse.

Lovlig forskjellsbehandling

Mange av sakene Diskrimineringsnemnda behandler, blir henlagt eller avvist. Mindre enn én av ti saker som ble avgjort i nemnda i fjor, endte med vedtak om regelbrudd. I mer enn dobbelt så mange saker konkluderte nemnda med at det ikke forelå regelbrudd.

En av sakene der arbeidsgiveren fikk medhold, gjaldt krav om koronatesting av somaliske helsearbeidere i Stavanger i årsskiftet 2020-2021.

Stavanger kommune opplevde en oppblussing av koronasmitte i andre halvdel av desember 2020, og 103 av 152 positive koronaprøver var knyttet til de somaliske miljøene i kommunen. Stavanger kommune oppfordret da ansatte i helse- og omsorgstjenesten med somalisk bakgrunn eller med tilknytning til somaliske miljøer om å koronateste seg.

Oppfordringen gjaldt i knappe to uker, fra 24. desember 2020 til 4. januar 2021.

Antirasistisk senter mente denne oppfordringen var diskriminerende og klagde Stavanger kommune inn for Diskrimineringsnemnda for diskriminering på grunn av etnisitet. Nemnda mente imidlertid at forskjellsbehandlingen var nødvendig for å verne pasienter og brukere mot koronasmitte. Nemnda mente også at den var saklig fordi det var dokumentert at det var langt større smitte blant personer med somalisk bakgrunn eller med tilknytning til det somaliske miljøet enn ellers i Stavanger.

Nemnda la vekt på at oppfordringen til å teste seg gjaldt et kort tidsrom og at det ikke var noen sanksjoner knyttet til å la være å teste seg.

Smittevernhensyn kan gjøre forskjellsbehandling lovlig, fastslo direktør Ashan Nishantha da Diskrimineringsnemnda offentliggjorde sin avgjørelse i denne saken.