Illustrasjonsfoto.
ferrantraite/iStock
Skyhøye lønninger i IT-bransjen kan føre til outsourcing
IT-kompetanse er en av de mest etterspurte ferdighetene i norsk arbeidsliv om dagen. Det er også rekordmange som velger å skifte jobb, når arbeidsmarkedet er så hett som det er om dagen.
– Vi opplever at det er utrolig mange som skifter jobb om dagen, og gjerne innenfor samme bransje. Ansatte beveger seg fra den ene IT-bedriften til den andre, sier direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT Norge, Fredrik Syversen.
Han tror den store turnoveren at det aldri har vært enklere å skifte jobb som nå. Det er stor etterspørsel, man sitter hjemme og man er et klikk unna Finn.no eller LinkedIn.
– Det er enkelt å tenke seg at nå har man det kjipt og sitter hjemme. Man begynner å kjenne og føle på ting og veien til å søke ny jobb er kort.
Pandemi og hjemmekontor kan bidra til at ansatte ikke føler seg sett, at de ikke føler seg som en del av arbeidsmiljø og lojaliteten til arbeidsgiver forvitrer jo lenger tid det går at du er borte fra arbeidsstedet dit.
Yngste krever mest
Fredrik Syversen, direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT Norge. (Foto: IKT Norge)
Sammenlignet med mange andre bransjer, er det større aksept for å kreve høye lønninger når man starter i ny jobb i IT-bransjen. Årsaken er enkel, det går veldig bra økonomisk og etterspørselen er høy.
– Dette er en trend på kort sikt, men ikke en god løsning på langt sikt. De høye lønningene gjelder også i stor grad de yngste ansatte. De går i en evig runddans mellom nye jobber og høye lønninger. Bransjen på sin side overbyr hverandre fordi det går relativt bra og man har nok å gjøre
Problemet er at lønnskrig uten noe tak, kan føre til svært lave marginer for selskapene.
– Bedrifter som selger kompetansen til ansatte utfordrer hele tiden sine egne økonomiske marginer når de overbyr hverandre på lønn. Kompetansen selger bedriften til kundene sine for en pris. Hvis man skal tette alle hullene, må man ansatte flere og da øker du kostnadene dine for å få tak i spesialkompetanse på det kundene dine etterspør. Før du vet ordet av det, er du i en marginskvis.
Dette har IKT Norge sett flere eksempler på tidligere - bedrifter som sliter med å ha inntjening på prosjektene sine.
– Det store marerittet er at man kommer i situasjoner hvor man må ha en bestemt type kompetanse og man ikke klarer å hente inn på kunde-siden. Alternativet er å ikke ha noe å gjøre og det er det verste som finnes.
Syversen tror ikke vi er der enda, men understreker at bransjen har vært der før.
Svekket konkurranseevne
En annen årsak til at det er stor konkurranse om de norske IT-hodene, er at det er lite utenlandsk arbeidskraft som har krysset Norges grenser de to siste årene. Dermed blir den høye lønnseffekten forsterket.
– Det blir enda større kamp om de norske hodene. Svenskene har forlatt oss. De har vært en stor del av norsk IT-næring. Det er skikkelig skvis der ute. Vi får tilbakemelding om at dette er et hinder for vekst.
Per dags dato har IT-bransjen god økonomi –og det er stor etterspørsel etter tjenestene deres og relativt gode tider.
– Da er det lett å øke kostandene i forhold til lønninger for å holde det gående, men på ett tidspunkt vil dette snu. Det handler om å se det langsiktige opp mot det kortsiktige.
En IT-ekspert kan øke lønnen sin opp mot 10 prosent når de velger å bytte jobb. Et god økonomisk margin for et konsulentselskap ligger på rundt 11-13 prosent.
– Hvis man plutselig øker kostnadene på det man selger videre med 10 prosent, begynner det å bli veldig lite margin for å dekke løpende kostnader. Det er begrenset hvor mye man kan øke kostnadene sine.
Ser seg til utlandet
En annen utfordring IT-bransjen kan komme til å føle på, er hvis norsk næringsliv ser seg lei på de høye prisene på IT-tjenester i Norge og velger å heller se til utlandet for IT-hjelp.
– Virksomheter kan velge å bruke utenlandsk arbeidskraft eller selskaper fordi tjenestene blir for dyre i Norge. Det kan bli en ventil på sikt. Norge kan risikere å ikke bli konkurransedyktige på sikt hvis lønnskostnadene fortsetter å øke.
Dette har ikke vært en utfordring til nå, men når verden kommer tilbake til normalen, kan private virksomheter velge å gå til utlandet for IT-tjenester på grunn av et norsk, overpriset marked.
– Det må vi være obs på. IT-bransjer skiller seg litt ut her sammenlignet med andre bransjer. Vi kan sende en kode til hvor som helst i verden, men skal man ut å spise på restaurant, går man i nærmiljøet.
Gjennomfører ikke utdanningen
Norge utdanner ikke nok IT-folk. Ifølge IKT Norge mangler vi 10.000-12.000 IT-folk i Norge.
– Vi må øke antall IT-utdanninger og de som begynner på IT-studier må fullføre. På noen studier er det stort frafall. Utdanningssystemet må bli flinkere til å få studentene til å fullføre studieløpet de begynner på og ikke miste 25 prosent av studentene på veien.
På grunn av mangelen på IT-folk har en del bedrifter måtte sette ting på vent eller takke nei til oppdrag fordi de ikke klarer å rekruttere nok folk.
Nylig hadde organisasjonen et møte med Høyre på Stortinget hvor de diskuterte hvordan man kan oppgradere kompetansen til de som er i arbeidslivet.
– På denne måten kan man spesialisere flere som allerede er i jobb. Her er vi ikke i mål i dag. Vi har ikke noe system på det i dag som fungerer veldig godt. Vi kan ikke sitte med en tredjedel av arbeidsstyrken som ikke har kompetanse nok.
– Vi er litt der i dag på enkelte områder. Det snakkes mye om livslang læring, men vi ser forbausende lite til det. Det er myndighetene som må ta det store ansvaret for å få løst denne nøtten.
