Seks av ti mener lønnsforskjellene er for store

58 prosent av de spurte mener lønnsforskjellene i det norske samfunnet er for store, viser samfunnsundersøkelsen Norsk Monitor fra Ipsos for 2021 og 2022. Dette er det høyeste nivået Ipsos har målt siden de begynte med undersøkelsen i 1985.

– Det går på dugnadsånden i samfunnet. Det har noe å gjøre med å trekke sammen. Dersom seks av ti mener at inntektsforskjellene er for store, kan det undergrave vår vilje til å trekke lasset sammen, sier seniorkonsulent John Spilling i Ipsos.

I 1999 var andelen like høy som nå, men trenden var stort sett synkende fram til og med 2013, da 44 prosent mente at forskjellene var for store. Siden den gang er andelen blitt gradvis økt med 14 prosentpoeng.

– Det har vært en ganske bratt stigning de siste ti årene, understreker Spilling.

Om lag 3.500 personer deltar i spørreundersøkelsen, som gjennomføres annethvert år.

– Lavtlønnede henger etter

LO-leder Peggy Hessen Følsvik forteller til NTB at dette er helt i tråd med hva hennes medlemmer er opptatt av. Verktøy for å minske ulikhetsgapet var et hovedtema i forkant av LO-kongressen som skulle avholdes i fjor.

– Vi har sett at dem som tjener aller minst, er blitt hengende etter. De med lavest lønninger har stort sett blitt stående på stedet hvil og ikke hatt lønnsutvikling. Samtidig har de som er helt på toppen, tatt av, sier Følsvik.

SSB-tall LO-henviser til , fra 2008 til 2020, viste at de 10 prosent lavest betalte jobbene ikke har hengt med i lønnsutviklingen. Mellom 2010 og 2020 hadde ikke denne gruppen reallønnsvekst.

NHO er også spurt om hva de mener om undersøkelsen, men har valgt å ikke kommentere den overfor NTB.

Flere ønsker seg utjevning

Samtidig som stadig flere mener at forskjellene er for store, har det også vært en kraftig økning i andelen som mener at det er spesielt viktig å redusere inntektsforskjellene. Mens 35 prosent av de spurte mente dette i 2013, var det 53 prosent i 2021. I 2013 var andelen rekordlav, mens den nå er rekordhøy.

I tillegg til at lønnsforskjellene har økt, handler den opplevde urettferdigheten også om skattesystemet, mener Følsvik, og peker på Solberg-regjeringenes skattekutt.

– Jeg tror pandemien også har gjort at folk er blitt mer opptatt av dette. Vi så også at ulikhetene økte enda mer under pandemien, sier Følsvik, som trekker fram at årets tariffoppgjør er et viktig virkemiddel i kampen mot økende ulikhet.

Forskningsinstituttet Sifo fant i september i fjor at pandemien hadde forsterket den økonomiske ulikheten i Norge.

Også de rike vil redusere forskjellene

– Selv blant dem som sitter på den grønne gren, synes halvparten at det har gått for langt, sier seniorrådgiver Spilling.

De som tjener mest, skulle egentlig ikke ha så stor interesse av inntektsutjevning, mener Spilling, men også her er andelen vært økende, fra 33 prosent i 2013 til 50 prosent i 2021.

– Jeg synes det bare bekrefter at vi bor i et land hvor folk bryr seg om hverandre. Det er stor tillit i samfunnet vårt, men det bygger på at det ikke blir for store forskjeller mellom oss. Jeg har sagt mange ganger at «ulikhet er gift i den norske modellen», sier Følsvik.