Rekrutterer bedrifter til nytt, nasjonalt arbeidstidsregister

­Forskning viser at ulike arbeidstidsordninger – som skift/turnus, nattarbeid, mange arbeidstimer i strekk – påvirker helse og sikkerhet i arbeidslivet. Men det finnes for lite kunnskap om dem.

Derfor har STAMI fått i oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet å opprette Nasjonalt arbeidstidsregister (A-TID).

Mange negative effekter

I internasjonal sammenheng oppfattes norske arbeidstidsordninger som gode, men de har beviselig også en rekke nedsider:

• søvnforstyrrelser
• feilhandlinger og ulykker
• psykiske plager
• hjertekar-sykdom
• kreft
• muskel-/skjelettplager og hodepine
• sykefravær
• frafall fra arbeidslivet
• nedsatt produktivitet.

Faktabasert kunnskap

«Kongstanken» med A-TID, og den nye kunnskapen om arbeidstid, er å kunne gi myndigheter, partene i arbeidslivet og bedriftene mer faktabasert kunnskap om hvordan ulike arbeidstidsordninger påvirker helse og arbeidsmiljø.

Kort fortalt har A-TID som formål å produsere rapporter og statistikk om arbeidstid. Det skal dessuten undersøke effekten av ulike arbeidstidsordninger på helsen - ved å koble arbeidstid med informasjon om helse, sikkerhet og sykefravær.

– Utfordringen fram til nå har vært at det finnes for lite presise data på selve arbeidstidsordningen som kan knyttes til helseutfall. Vi trenger derfor mer presise data om den faktiske arbeidstiden til arbeidstakere i Norge, poengterer seniorforsker Dagfinn Matre i Statens arbeidsmiljøinstitutt overfor Dagens Perspektiv.

Data ligger i bedriftene

Det positive er at presise data om arbeidstid allerede finnes i arbeidslivet fordi bedriftene «sitter» på dem. Mange virksomheter registrerer arbeidstiden elektronisk og bruker dette blant annet til beregning av lønn.

– A-TID vil gjerne benytte seg av disse dataene og bruke det til kunnskap om arbeidstid og helse. Siden dataene allerede ligger lagret, blir kostnaden liten for virksomhetene, som deltar i A-TID, mener Dagfinn Matre som også er fagsjef innen arbeidstidsforskning.

Foto

– Vi trenger mer presise data om den faktiske arbeidstiden til arbeidstakere i Norge, poengterer seniorforsker Dagfinn Matre i Statens arbeidsmiljøinstitutt. Derfor ber han bedriftsledere om hjelp. Foto: Geir Dokken

Vinn-vinn-situasjon

Nå er instituttet i gang med å rekruttere virksomheter til det nye nasjonale arbeidstidsregisteret.

Dette ser definitivt ut som en vinn-vinn-situasjon - både for bedriftene, arbeidslivet og samfunnet som helhet. STAMI vil nemlig også tilby virksomheter, som deltar, bedre innsikt i å forstå deres egne arbeidstidsordninger opp mot helse og sikkerhet.

– Mange virksomheter er opptatt av å unngå brudd på arbeidsmiljøloven, men har kanskje mindre fokus på forhold som er lovlige, men som likevel kan være helseskadelige på sikt, poengterer Dagfinn Matre.

Ved å delta i arbeidstidsregisteret, vil bedriftene blant annet få mulighet til å:

• sammenligne egen arbeidstidsordning med andre i samme bransje
• finne gode arbeidstidsordninger for å forebygge sykdom og skade og øke produktiviteten
• øke kunnskapen om arbeidstid og helse.

Og Matre kan «lokke» med flere fordeler som bedriftene vil få ved å være del av registeret:

• Jevnlige rapporter hvor egne arbeidstidsordninger i firmaet sammenliknes med egen bransje.
• Bedre kunnskap om alternative arbeidstidsordninger tilpasset virksomhetens behov og ansattes helse.
• De ansatte får råd om hvordan deres arbeidstidsordning kan redusere risikoen for sykefravær.

For å delta i A-TID, må virksomheten gi STAMI regelmessig tilgang til de ansattes arbeidstidsdata. Arbeidsmiljøinstituttet har samarbeidsavtale med ulike tidsregistreringsselskaper. Overføringen av data vil skje automatisk etter at virksomheten har takket ja til å bli med.

– STAMI sikrer data i henhold til personvernregelverket, forsikrer Dagfinn Matre.

Han ønsker seg deltakelse fra alle typer større og mindre virksomheter. De som vil være med, kan sende en epost til a-tid@stami.no.

Data fra tusenvis?

Under rekrutteringen av flest mulig bedrifter samarbeider Statens arbeidsmiljøinstitutt med bransjeorganisasjonene på arbeidsgiversiden, og som nevnt med selskapene som står for registrering av arbeidstiden. Også arbeidstakerorganisasjonene er viktige medspillere, blant annet for å trygge arbeidstakerne på at personopplysninger ikke misbrukes.

Dagfinn Matre håper å få motivert bedriftslederne til å delta og regner med data fra noen tusen arbeidstakere i løpet av høsten. Danmark og Finland har allerede liknende registre med mellom 100.000 og 300.000 arbeidstakere.

– Selv om vi er ganske lik våre nordiske brødre og søstre, tenker jeg at det er viktig med et norsk register for norske forhold, mener STAMIs fagsjef innen arbeidstidsforskning.

Siden det er «et helt nytt prosjekt», som han uttrykker det, er Matre forsiktig med å spå når registeret vil være klar – og hvor stort det kommer til å bli.

Kan bli gull verdt

Han er ikke i tvil om at et nasjonalt arbeidstidsregister, med daglige start- og sluttidspunkter, kommer til å bli «gull verdt» på sikt. Ved dets hjelp vil det nemlig bli mulig å gjøre mer presise beregninger og sette mer korrekte grenseverdier som er tilpasset bedriftens behov og, ikke minst, den ansattes helse.

– For eksempel bør man kunne anslå hvor grensen for antall nattevakter på rad bør gå. Kanskje man også kun bør jobbe natt i et visst antall år, reflekterer seniorforskeren.

En utfordring er at grenseverdiene vil kunne variere - avhengig av om man ser på risiko for hjerteinfarkt eller risiko for å være uoppmerksom på jobben.

– Risikoen for hjerteinfarkt vil ta år å utvikle, mens risikoen for uoppmerksomhet og mulige feilhandlinger kan skje dagen etterpå, mener Dagfinn Matre.