Foreslår hurtigspor for å få høykompetent arbeidskraft til Norge
Mari Holm Lønseth, Mudassar Kapur, Aleksander Stokkebø og Anne Kristine Linnestad fra Høyre er blitt kontaktet av bedrifter som har måttet vente i opptil sju måneder på Utlendingsdirektoratet (UDI) for å få behandlet søknader om arbeids- og oppholdstillatelse for arbeidsinnvandrere utenfor EØS-området.
Henvendelser fra flere bransjer
Mari Holm Lønseth, innvandringspolitisk talsperson for Høyre, forteller at de har fått svært mange henvendelser fra næringslivet.
– Både fra hotellbransjen og grøntnæringen, for å nevne noen. NHO forteller oss at bedrifter opplever opptil sju måneders ventetid, og det er opptil fire måneders ventetid før UDI i det hele tatt ser på sakene om arbeidstillatelser fra personer utenfor tredjeland, sier Holm Lønseth.
Tar for lang tid
Det er altfor lang tid, mener kvartetten. Like før sommerferien fremmet de derfor et forslag som skal få saksbehandlingstiden betraktelig ned.
– Vi må fjerne unødvendige bremseklosser for bedrifter som nå trenger arbeidskraft, understreker Holm Løseth.
Saken ligger nå til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen. Datoen for innspill er gått ut, og den foreløpige behandlingen i Stortinget er satt til 21. februar neste år.
Dette er tiltakene de fire har foreslått:
- Stortinget ber regjeringen legge til rette for å ta i bruk ny teknologi for raskere saksbehandling i utlendingsforvaltningen.
- Stortinget ber regjeringen vurdere forenklinger i saksbehandling for personer som søker fornyelse av arbeidstillatelse.
- Stortinget ber regjeringen utrede og gjennomføre endringer som sikrer at ordningen med tidlig arbeidsstart kan tilgjengeliggjøres og forbedres.
- Stortinget ber regjeringen innføre en såkalt «fast-track-ordning» for høykompetent arbeidskraft med inspirasjon fra dansk modell.
Bakgrunnen er norsk næringsliv sliter med å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft. Navs bedriftsundersøkelse for 2022 viser nemlig at det mangler over 70.000 personer for å fylle arbeidskraftsbehovet i landet. Det er en økning på 20.000, sammenlignet med året før.
Får ikke tak i nok folk
Undersøkelsen viser at mer enn hver fjerde bedrift opplever rekrutteringsutfordringer. Dette bør primært løses ved å få flere i arbeid, skriver de fire representantene og viser til at rundt 700.000 mennesker står utenfor arbeidslivet i dag.
Dersom man ikke lykkes med å skaffe mer arbeidskraft, vil økt lønnspress og kapasitetsmangel på arbeidsmarkedet bli konsekvensene. Det vil på sikt true norsk konkurransekraft og dermed norske arbeidsplasser, understreker Høyre-representantene.
«Derfor er det nødvendig med arbeidsinnvandring fra EØS-området og tredjeland», skriver de videre i sitt forslag til Stortinget.
Blir stående i kø
Ifølge UDIs egen «Guide til ventetid i arbeidssaker» forventes det en ventetid på fire måneder før utlendingsmyndighetene begynner å se på søknader om arbeids- og oppholdstillatelse. Det gjelder som er blitt innlevert etter 1, januar i år. Det samme gjelder utlendinger som søker om fornyelse av sin arbeidstillatelse.
«Næringslivet mister verdifull tid og ettertraktet kompetanse, mens arbeidskraft blir stående i en lang saksbehandlingskø.»
«Næringslivet mister verdifull tid og ettertraktet kompetanse, mens arbeidskraft blir stående i en lang saksbehandlingskø», poengterer Høyre-representantene. Og det er det de vil ha en endring på. Det viktigste enkelttiltaket er å få ned saksbehandlingstiden.
Vil ha digital behandling
Forslagsstillerne viser til at UDI har tatt i bruk ny teknologi for å behandle asylsøknader. Det bør vurderes om det er mulig å bruke den samme teknologien for raskere og enklere behandling av søknader om arbeidstillatelser.
Det er også viktig at hele søknadsprosessen, fra oppholdstillatelse til D-nummer er gitt, går raskt, slik at arbeidsstart, mulighet til å leie bolig og utbetaling av lønn ikke unødig forsinkes, mener de fire representantene.
Dette innebærer også at politiet og Skatteetaten må ha tilstrekkelig kapasitet til for eksempel ID-kontroll.
Tidlig arbeidsstart
Dessuten viser forslagsstillerne til eksisterende ordning med tidlig arbeidsstart som sørger for at arbeidsinnvandrere kan begynne å jobbe i Norge før oppholdstillatelse er gitt – på enkelte vilkår. Per i dag gjelder den faglærte, ansatte i internasjonale selskaper og sjømenn på utenlandsregistrerte skip.
«Norge bør se på en lignende fast-track-modell og vurdere om den kan innføres for både mindre og større virksomheter.»
Høyre-kvartetten mener at ordningen bør forbedres ytterligere, blant annet ved at en utenlandsk arbeidstaker, som leverer sin søknad om oppholdstillatelse, selv kan søke om tidlig arbeidsstart. Det kan de altså ikke i dag.
Ser til Danmark
Danmark har innført en såkalt fast-track-ordning som sikrer at sertifiserte virksomheter enklere og raskere kan hente inn utenlandske arbeidstakere med spesielle kvalifikasjoner.
Behandlingen av søknader gjennom dette hurtigsporet tar ikke mer enn én måned, ifølge nettsidene til de danske utlendingsmyndighetene. Søknader om hurtig jobbstart tar normalt mellom 0 og ti dager.
Norge bør se på en lignende fast-track-modell og vurdere om den kan innføres for både mindre og større virksomheter, mener Høyre-representantene.
For noen uker siden skrev Dagens Perspektiv om en fersk Fafo-rapport som peker på de samme problemstillingene. Også den inneholder forslag til løsning for raskere søknadsbehandling.