Folkehelseinstituttet sier at det i en normal situasjon jobber 15 til 17 prosent av deres ansatte på midlertidige kontrakter. Foto: Fredrik Hagen, NTB
Nesten hver femte på midlertidig kontrakt
Dagens Perspektiv har bedt Folkehelseinstituttet (FHI) om å gå gjennom de ansattes arbeidskontrakter og stilt flere spørsmål rundt midlertidig ansettelse.
Bakgrunnen er artikkelen om Paheradan Jegasothy. Lagerarbeideren har gått på 13-14 korte, midlertidige kontrakter i FHI siden 2016, fram til mars i år. Nå er han igjen uten jobb.
Rundt 20 prosent
– Hvor mange midlertidig ansatte har dere for tiden – av hvor mange ansatte?
– Per i dag har vi 242 midlertidig ansatte av totalt 1.250 ansatte (rundt 18 prosent midlertidige). Av de 242 var 57 stipendiater og postdoktorer, som er henholdsvis utdanningsstillinger og åremålsstillinger og dermed per definisjon midlertidige. Åtte av dem var ordinære vikarer. De resterende 177 er av kategorien «arbeidet er av midlertidig karakter».
Tallene på midlertidig ansatte (242, red. anm.) er ikke analysert med tanke på type midlertidighet. Tallet er uendret fra høsten 2021, men det totale antallet ansatte var da lavere. Midlertidige utgjorde da rundt 20 prosent av 1.190 ansatte. Selv om oppmerksomheten rundt pandemien er blitt vesentlig mindre fra publikummets og medienes side, er det fremdeles stor aktivitet i FHI.
Noe lavere før pandemien
– Over tid har vi arbeidet for å redusere omfanget av midlertidig ansatte. I en normal situasjon er omfanget av midlertidige på 15 til 17 prosent.
Høsten 2019, altså noen måneder før pandemien, var totalt antall midlertidige 137, av om lag 960 ansatte.
Den store økningen i antall midlertidige gjennom 2020 og 2021 skyldes pandemien. Økningen har primært vært innenfor kategorien «arbeidet av midlertidig karakter».
– Hvor lenge varer disse midlertidige kontraktene?
– Det er vanskelig å si noe generelt, da det varierer over tid. For eksempel har vi en del midlertidige med avtaler opp mot tre år knyttet til eksternt finansierte forskningsprosjekter og spesielle oppdrag. Stipendiater har standardavtale på tre år, postdoktorer på to til fire år.
Blant dem som nå har status som midlertidig ansatt, er det 37 som ble ansatt i 2019 eller 2020. Hvis vi utelukker stipendiater og postdoktorstillinger og bistillinger på under 40 prosent stilling, er det 18, hvorav 17 er blitt ansatt i 2020.
Den magiske tre-årsfristen
– Hvis vi forventer at midlertidigheten kan bli mer enn tre år, skal vi fortrinnsvis rekruttere til fast stilling i utgangspunktet. Vi avslutter ikke arbeidsforholdet fordi vi nærmer oss tre-årsfristen i Statsansatteloven, hvis arbeidsoppgavene må videreføres.
Derfor har det vært noen tilfeller av at den midlertidige ansatte har opparbeidet seg det vi kaller sterkt stillingsvern (skal anses som fast ansatt, og oppsigelsesreglene kommer til anvendelse ved avslutning av arbeidsforholdet).
Økt behov for midlertidige
– Under pandemien har det særlig vært i områdene smittevern (utbruddshåndtering, råd til myndigheter, risikovurderinger) og kommunikasjon (svært stor mediepågang, stort behov for publisering av informasjon på nett og høy aktivitet i sosiale medier) vi har sett behov for økte personalressurser av mer midlertidig karakter.
Før pandemiårene var omfanget av midlertidighet størst i avdelinger med mye forskningsaktivitet og oppdrag, som oftest eksternt finansiert aktivitet.
Utlysning påkrevd
– Hvor mange av dem pleier å bli fast ansatt?
– Etter Statsansatteloven har vi ikke adgang til å ansette en midlertidig i en fast stilling uten forutgående offentlig kunngjøring.
Unntaket er de midlertidige som er omfattet av bestemmelsen om at tre års sammenhengende ansettelse gir samme stillingsvern som for en fast ansatt. Da har de en fortrinnsrett til ledig stilling, framfor at vi går til oppsigelse. Hvem som har vært midlertidig ansatt og deretter konkurrert seg inn i en stilling etter offentlig kunngjøring, har vi ikke full oversikt over.
