Kun halvparten av tillitsvalgte opplever godt psykososialt miljø på norske arbeidsplasser. Foto Emir Hoyman/iStock
Kun halvparten opplever et godt psykososialt arbeidsmiljø
Undersøkelsen ble utført blant 3100 tillitsvalgte fra samtlige LO-forbund, der rundt 2600 er tillitsvalgte på arbeidsplassene og 500 er tillitsvalgte i foreninger eller forbund på regionalt eller nasjonalt nivå.
Nå ønsker Unio-sjef Ragnhild Lied å løfte det psykososiale arbeidsmiljøet høyere opp på dagsorden.
– Det er viktig å få gjort noe for norsk arbeidsliv, og det norske samfunnet vil tjene på dette over tid, sier Lied i forbindelse med et frokostseminar i regi av Fafo onsdag der undersøkelsen ble presentert.
Psykososialt arbeidsmiljø blir her definert som hvordan folk har det på jobben, deres opplevelse av arbeidssituasjon og arbeidsinnhold, om relasjonelle forhold mellom arbeidstakere, ledere og i en del tilfeller også om forholdet til kunder klienter og brukere. Ragnhild Lied er leder for Unio som er en hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning. Foto: Unio/Helene Moe Slinning
Mangler reguleringer
Lied viser til at det i dag mangler reguleringer i lover og forskrifter når det gjelder det psykososiale miljøet, og at emosjonelle og relasjonelle forhold så vidt er omtalt i arbeidsmiljøloven.
– Dette arbeidet må systematiseres og vi må etterlyse forskrifter om det psykososiale miljøet som kan henges på HMS-arbeidet, sier hun.
Tre av fire LO-tillitsvalgte sier dessuten at det psykososiale miljøet er vanskeligere å jobbe med enn andre arbeidsmiljøforhold.
Når det kommer til skriftlige rutiner for hvordan det psykososiale arbeidsmiljøet skal håndteres, oppgir hele 40 prosent av de tillitsvalgte at de ikke er sikre på om bedriften har utarbeidet slike rutiner. En av tre opplyser at slike retningslinjer har blitt utarbeidet på deres arbeidsplass.
Ragnhild Lied tror selve begrepet «psykososialt arbeid» blir for ullent for mange.
– Jeg tror det er bedre hvis vi snakker om de konkrete forholdene i arbeidsmiljøet, sier hun.
Unødvendig vanskelig
Julie Lødrup, førstesekretær i LO var også en av innlederne på frokostseminaret. Hun mener det psykososiale miljøet er unødvendig vanskelig å jobbe med. Hun viser til at det kun står en paragraf i arbeidsmiljøloven om psykososialt miljø, og at det omtales i et par andre paragrafer og i forarbeidene til loven.
– Det gjør det vanskelig for folk å ta tak i dette, sier Lødrup. Julie Lødrup er førstesekretær i LO. Foto: Trond Isaksen
Knyttes til sykefravær
Samtidig beskriver Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) hvordan det i den siste treårsperioden har vært en økning i omstillinger, rollekonflikter og innsats-belønning-ubalanse, som er indikatorer på tilstanden i det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet.
Stami viser til at psykososiale faktorer har stor betydning for helse, fravær og frafall fra arbeidslivet. Rundt 15% av alle sykefraværstilfellene i løpet av et år kan knyttes til psykososiale risikofaktorer på arbeidsplassen. Tallene viser at muskel-skjelettdiagnoser og lettere psykiske lidelser ligger til grunn for 40 prosent av korttidsfraværet og 60% av langtidsfraværet i Norge, ifølge en presentasjon fra Stami.
– Disse tallene viser at selv om Norge er det beste landet i Europa på arbeidsmiljø, har vi et godt stykke igjen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker Håkon Johannessen ved Stami.
Han tar til ordet for at det bør utføres flere kunnskapsbaserte og systematiske arbeidsmiljøkartlegginger for å kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser.
