KS-direktøren i lærerstormen

Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS forteller til Dagens Perspektiv at han mottok hatmeldinger under tidenes lengste arbeidskonflikt i kommunal sektor. Ja, hatmeldinger fra streikende. Han sier det litt motvillig, og først etter gjentatte spørsmål. Det ble åpenbart at han hadde pådratt seg mange læreres vrede. Personlig.

Han vil imidlertid ikke gå nærmere inn på hva som sto i hatmeldingene.

Endte i tvungen lønnsnemnd 

Streiken ble avsluttet 29. oktober etter tvungen lønnsnemnd. Og 111 streikedager.

Formelt er arbeidstvisten likevel ikke over. «Loven om lønnsnemdbehandling av arbeidstvisten mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag og Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS)» ligger i Stortinget hvor den forventes å bli vedtatt 29. november.

Deretter skal tvisten behandles av Rikslønnsnemnda.

Så arbeidstvisten er langt fra ferdig, men lærerne er tilbake på jobb.

Veldig personifisert

– Hvordan taklet du det, midt under krevende forhandlinger?

– Altså man takler dette på en slik måte at man må bestemme seg for at dette jo ikke handler om meg som person, men om den rollen jeg har fått, svarer nordfjordingen.

– Det ble et veldig stort personfokus til tider. Tor Arne Gangsø har ikke noe penger å bidra med under et tariffoppgjør. Akkurat dette har jeg problemer med å forstå, selv om jeg kan ser strategien bak det, sier arbeidsgivernes forhandlingsleder.

«Det ble et veldig stort personfokus til tider. Akkurat dette har jeg problemer med å forstå.»

For ham handler dette om den rette rolleforståelsen. Han har aldri oppfattet det slik at tarifforhandlinger er et personlig anliggende.

– Dette er jobben som jeg har tatt på meg, rett og slett. Jeg har vært leder nesten like lenge som jeg har vært i arbeidslivet. Av og til så må man gjøre ting som man selv synes er forferdelig vanskelig, ting som jeg gjerne slapp at man må gjøre, forklarer 61-åringen.

– Da må man jo skille mellom sine personlige følelser og den rasjonaliteten som ligger i å ta beslutninger som ledere må ta, mener han.

Tredelt mandat

Utgangspunktet for årets hovedoppgjør så rimelig greit ut. KS hadde hatt en omfattende behandling av mandatheftet før partene satt seg sammen. Ute i den enkelte kommunen, gjennom fylkesmøter i KS-organisasjonen og ikke minst gjennom det endelige vedtaket i hovedstyret.

Gangsø mener at de hadde gjort et veldig grundig forarbeid. «Bestillingen» var derfor ganske tydelig, synes han.

Den besto i all hovedsak av tre sentrale elementer.

– Den bygget egentlig på at vi har hatt to år med pandemi hvor kommunesektoren virkelig hadde gått i bresjen. Og fått vist frem dynamisk evne til å håndtere dette, understreker vestlendingen.

Kommunene var derfor opptatt av at «alle måtte sees» ved dette hovedoppgjøret.

– Vi har tross alt over 450.000 ansatte i kommunene som var omfattet av dette tariffoppgjøret. Derfor var meldingen at vi måtte se alle. Det er klart at det igjen betyr at det ikke er rom for de enormt store prioriteringene når det gjelder de ulike yrkesgruppene, medgir han.

Den andre prioriteringen som kom, var helg- og nattarbeid. Det er en stor problemstilling i kommunehelsetjenesten. Det betyr tjenester 24 timer i døgnet alle dager i året. Det å bemanne opp og gjøre det attraktivt å jobbe i helgene og natt, har vært en utfordring lenge, forklarer Tor Arne Gangsø.

– Tilbakemeldingene om at sykehusene hadde etablert bedre vilkår enn de kommunene hadde, var en oppfordring til oss om å gjøre noe med det, sier han.

Det tredje elementet var hva arbeidsgiversiden kan gjøre for å styrke kommunenes rekruttering av ny arbeidskraft.

Dette var altså mandatet han hadde fått av kommunene: se alle, gjøre noe med helg og natt og sørge for at begynnerlønna i kommunal sektor blir bedre.

Et dilemma

– Du har ikke hatt en magefølelse om at det kan skjære seg, særlig på grunn av kommuneansattes innsats under koronapandemien og deres forventinger om å få en større del av «kaken» i år?

– Det har man alltid, men jeg går inn i forhandlinger med den hensikt å finne løsninger. Som forhandlingsleder i dette store tariffområdet har jeg flere forskjellige roller. Den ene er selvfølgelig å ivareta kommunenes behov, men så skal jeg også prøve å få til gode forhandlinger med fire store hovedsammenslutninger, svarer han.

Hovedsammenslutningene var LO kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne som representerer til sammen 40 organisasjoner. Forhandlingssystemet i KS-sektor er komplisert. For arbeidsgiverorganisasjonen forhandler med fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden, men inngår rettslig bindende avtaler med 40 forbundet.

«Du kan altså si at han anbefalte en løsning, men samtidig så forkastet han den. Det forteller litt om det dilemmaet vi har stått i under dette oppgjøret.»

Tor Arne Gangsø minner om at KS faktisk greide å fremforhandle en løsning under meklingen da alle fire hovedsammenslutninger anbefalte et resultat for sine medlemmer.

– I utgangspunktet hadde vi jo klart det. Men så skjønte vi at det ikke ville gå da forhandlingslederen i Unio, som også er leder av Utdanningsforbundet, riktignok anbefalte meklingsresultatet, men samtidig valgte å markere at Utdanningsforbundet ikke kommer til å si ja til dette, understreker KS-mannen.

– Du kan altså si at han anbefalte en løsning, men samtidig så forkastet han den. Det forteller litt om det dilemmaet vi har stått i under dette oppgjøret, poengterer Gangsø.

Senere skulle det vise seg at 37 organisasjoner, med unntak av Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag, godkjente meklingsresultatet og dermed inngikk ny tariffavtale. Det samme gjorde kommunene.

– Så vår jobb var jo også å forsvare alle som hadde inngått avtale, og alle de som allerede var tilbake på jobb, sier han – for å forklare noe av holdningen til KS under streiken.

– Så stilte du meg spørsmålet om hvordan man takler sånt når utgangspunktet er så forskjellig. Det er en jobb å prøve å forene motstridende interesser. Kjempespennende hvis man får det til, men av og til så er det umulig. Og det må man faktisk leve med, sier Gangsø.

Opinionspåvirkning

Som også tidligere streiker har vist, er det en kjensgjerning at det fort blir sterke følelser når det kommer til arbeidskonflikt i offentlig sektor. Det fordi en streik der sjelden rammer arbeidsgiveren direkte. Den går først og fremst utover en tredjepart, mener sjefsforhandleren.

I dette tilfellet elevene og foreldrene.

«En streik i vår sektor handler i veldig stor grad om å påvirke opinionen.»

– KS er en politisk styrt arbeidsgiverorganisasjon. Så en streik i vår sektor handler i veldig stor grad om å påvirke opinionen, forklarer han.

– Men i realiteten er det jo ingen ting opinionen kan gjøre under en streik. Derfor er det egentlig et forsøk på å skape oppmerksomhet rundt en sak, og det er legitimt, understreker Gangsø.

– Men det er også et forsøk på å skape usikkerhet, kanskje hos våre lokalpolitikere og kanskje også hos våre sentrale politikere i regjering og på stortinget, mener han.

Voldsomt store forventninger

Det som kan ha bidratt til det høye konfliktnivået under årets hovedoppgjør, er en ulik «virkelighetsbeskrivelse» ved inngangen av tarifforhandlingene på vårparten, mener han. For spesielt Utdanningsforbundet og KS var uenige om en del fakta, særlig lærernes lønnsutvikling de siste årene.

Glimt fra tidenes lengste lærerstreik. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Lønnsforhandlinger er for så vidt enkelt å forholde seg til, synes han. De handler først og fremst om to ting. Det ene er å diskutere hvor stor kaken skal være.

– Da har vi frontfaget og alle disse idealene om hvordan lønnsdannelsen skal være i Norge. Og som er viktig å ta vare på, forklarer han.

– Vi strakk oss ganske langt under meklingen. Vi gikk jo utover frontfagsrammen, nettopp for å finne en løsning. Vi valgte å bruke en litt større kake enn alle andre hadde, i håp om å klare å komme fram til en løsning, men kom altså ikke i mål, understreker kommunesektorens forhandlingsleder.

«Vi strakk oss ganske langt under meklingen. Vi gikk jo utover frontfagsrammen, nettopp for å finne en løsning. »

– Det andre er hvordan du skal dele denne kaken inn i kakestykker slik at folk opplever at de får en rimelig del. Da var motsetningene mellom disse ulike organisasjonene ekstremt store, opplevde jeg. Lærerne hadde voldsomt store forventninger om å få et betydelig større kakestykke enn andre, slår han fast.

Men uansett forventninger, så skal forhandlerne ha tenkt gjennom hvordan de kommer seg ut av et tariffoppgjør, mener Tor Arne Gangsø.

For det er ikke slik at det er KS, eller jeg, som bestemmer hvordan denne «kaken» skal fordeles.

– Oppdelingen skjer rundt forhandlingsbordet. Det betyr at alle parter må bli enige om måten det skjer på. Det må være aksept for det, understreker han.

Blant de best betalte i KS-sektoren

KS-direktøren minner om at lærerne tilhører de best betalte gruppene i KS-området, og vesentlig bedre enn sykepleierne fordi lærere har lengre utdanning enn sykepleiere.

– Vi har jo et lønnssystem som bygger på utdanningsnivå. Vi skiller ikke mellom yrkesgrupper i vår sektor. En lærer med tre års utdanning har den samme garantilønna som en sykepleier med tre års utdanning. Det er helt likt, poengterer han.

De aller fleste med opptil sju års utdanning er lærere, legger Gangsø til.

– Det er de som i kroner og øre har fått de beste tilleggene ved dette oppgjøret. Men argumentet har jo vært at de prosentmessig ikke har fått den samme uttellingen som andre.

Han mener det er et faktum at lærerne de siste fem-seks årene både har kommet best og mindre godt ut av tidligere tariffoppgjør.

«Jeg ser at det blir framstilt som at vi har nedprioritert lærerne. Det er feil å si.»

– Følte du underveis at mandatet du hadde fått av organisasjonen og hovedstyret ble et for trangt korsett?

– Nei, jeg gjorde ikke det. Vi mener jo at vi strakk oss ganske langt. Vi gjorde faktisk et forsøk og la mye penger på bordet. Vi sa oss villige til å utrede ting de tre lærerorganisasjonene hadde vært opptatt av gjennom mange år, men likevel ville de ikke være med på en løsning, svarer Tor Arne Gangsø.

– Hadde kjemien mellom deg og lærernes forhandsleder, Steffen Handal, noe å si?

– Kjemien har alltid betydning, men her har jeg lyst til å være veldig tydelig på at vi to, på det personlige plan, snakket veldig godt og ryddig sammen, svarer han kontant.

– Men så er det jo slik at vi har forskjellige roller å spille. Da kan jeg forstå at det blir oppfattet slik at kjemien ser dårlig ut, men jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet at det er en dårlig personkjemi mellom oss, understreker arbeidslivsdirektøren.

– Hva med væremåten din, framtoningen? Hender det at du blir oppfattet som arrogant?

– Ja, det kan fort skje, vet du. Påstandene om min arroganse har jeg jo hørt om, men jeg klarer ikke helt å forstå at jeg skal være arrogant, svarer Tor Arne Gangsø.

Fantes det muligheter?

Akkurat nå ser han ikke helt hvordan KS skulle ha klart å komme seg ut av dette.

– Jeg ser at det blir framstilt som at vi har nedprioritert lærerne. Det er feil å si – for utgangspunktet vårt var å se alle. Det betyr at det ikke er rom for enormt store prioriteringer, minner han om.

Til tross for utfallet av årets hovedoppgjør gjennom tvungen lønnsnemnd, er Gangsø klar på at KS er veldig opptatt av å kunne rekruttere de beste lærerne.

«Jeg skulle gjerne ha visst om det fantes muligheter for at også lærerne ble med på dette oppgjøret.»

– Det kommer vi til å jobbe videre med. Sørge for at lærerutdanningen er god, sørge for at de aller fleste går gjennom utdanningen og at vi har færrest mulig som underviser uten den nødvendige kompetansen, understreker nordfjordingen.

Et stort sinne

–  Det kommer en tid etter tvungen lønnsnemnd. Hvor går veien videre for KS?

– Selv om streiken er over, så underslår vi jo ikke at det er et stort sinne der ute. Det er vi nødt til å gå løs på – på en eller annen konstruktiv måte. Det hjelper jo ikke å være sint. Vi er nødt til å komme oss videre, svarer han.

– Nå har det blitt veldig stor oppmerksomhet rundt lærerne. Det må vi løse, som sagt, men samtidig er det jo ingen tvil om at den største utfordringen kommunene opplever, ligger innen rekruttering og kommunehelsetjenesten, er Gangsø klar på.

– Igjen, det handler jo ikke om at lærerne ikke er viktige. Det handler først og fremst om at den demografiske utviklingen i landet er slik at vi går i langt flere begravelser enn i barnedåp, for å bruke et billedlig uttrykk, legger direktøren til.

«Selv om streiken er over, så underslår vi jo ikke at det er et stort sinne der ute.»

Antall eldre vokser voldsomt, og tilgangen på arbeidskraft går betydelig ned. Han mener at vi kanskje har lurt oss selv som nasjon de siste 15 til 20 årene der vi har hatt enorm tilgang på utenlandsk arbeidskraft – attraktiv arbeidskraft fra våre nære naboland.

– I mange av de landene vi har rekruttert arbeidskraft fra, så er jo utfordringene enda større når du ser på alderssammensetningen i befolkningen. Det er grunn til å tro at vi ikke har like lett tilgang på arbeidskraft framover fra utlandet som er ferdig utdannet. Så vi må gjøre ting på en ny måte i vårt eget land også, mener Tor Arne Gangsø.

– Hva har du lært av årets tariffoppgjør – som leder og forhandler? Ville du gjort ting annerledes – i retrospekt?

– Det er et utrolig viktig spørsmål å stille seg. Jeg synes det er litt tidlig å svare på. Jeg skulle jo gjerne ha visst om det fantes muligheter for at også lærerne ble med på dette oppgjøret, svarer forhandlingslederen i KS.

Løsningsorientert

– Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Jeg er veldig løsningsorientert. Jeg vil helst finne løsninger på ting, svarer Tor Arne Gangsø for så å legge til:

– Jeg er vokst opp i relativt kummerlige kår. Jeg vet at det går som regel bra. Jeg mener at jeg har et veldig lyst sinn, på den måten at det er ingen grunn til å grave seg ned. Du får heller prøve å bestige en ny topp.

Ja, og så er han veldig glad i fysisk aktivitet, forteller den tidligere maratonløperen.

Ifølge kona så er han litt utålmodig og rastløs. Det må helst skje noe.

– Jeg detter veldig sjelden ned i sofaen, avslører han.

– Intet følelsesmenneske?

– Jo, det tror jeg at jeg er, svarer Gangsø.

– Men jeg tror nok at jeg også klarer å være veldig rasjonell. Av og til kanskje så rasjonell at kona synes det blir en problemstilling, svarer han humrende.