Ikke nok ingeniører i Norge til å møte behovet i arbeidslivet

Nito’s ferske lønnsstatistikk fra privat sektor viser en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5 prosent fra oktober 2020 til oktober 2021. Det betyr at det er en del ingeniører som har hatt kraftige lønnshopp.

– Vi vet at etterspørsel etter arbeidskraft er lønnsdrivende. Når etterspørselen går opp, går også lønningene opp, sier forhandlingssjef i Nito, Knut Aarbakke.

Mange sliter med å få tak i nok ingeniører. Ifølge Aarbakke er det ikke nok ingeniører i Norge for å mette markedet

– Innenfor IT-ingeniører er det fritt vilt om dagen. Konsulentselskaper har et stort behov for ingeniører, teknologer og prosjektlederfunksjoner. Det er et ganske heftig arbeidsmiljø for mange ingeniører om dagen.

Bioingeniører er en annen ingeniørgruppe som mange har problemer med å rekruttere nok av. De er en yrkesgruppe som har hatt veldig mye å gjøre de siste to årene. Det er de som analyserer alle koronatestene som kommer inn på løpende bånd.

– Lønnsnivået er høyere i privatsektor og hvis det tilspisser seg enda mer, vil de som jobber i offentlig sektor, søke seg over til privat sektor. Stat, kommune og sykehus har også en stor etterspørsel etter ingeniører, sier han.

Enklere med jobbytte

Det er en god del bevegelse i norsk arbeidsliv om dagen - og det er flere grunner til det, mener Aarbakke, både på et strukturelt og et individuelt plan.

– Når man ser at det er såpass stor etterspørsel etter ingeniører på arbeidsmarkedet, gir det folk mulighet til å bytte jobb på en helt annen måte enn når det er vanskeligere å få seg jobb. Jobbytte blir aktualisert for folk som ellers tenker at de har en trygg, godt betalt og god jobb.

Vanligvis tenker man at man ikke orker å søke og gå på mange jobbintervjuer uten å få napp dersom man har en stabil jobb. Men når tilbudet plutselig er der, er det lettere for folk å gjøre seg selv interesserte.

– Lønn er også en viktig driver for jobbytte. Vi har god dokumentasjon på at de store lønnshoppene skjer i forbindelse med jobbytte. Nå ser vi også at interne jobbytter – at man får en annen jobb i samme selskap - også gir lønnshopp. Det er likevel snakk om ny jobb.

Vanskeligere å konkurrere på lønn

Fremover vil det bli en kamp om de flinkeste ingeniørene. De største konsernene har ofte store økonomiske muskler som mindre og nyoppstartede virksomheter ikke har. Det gjør at det blir vanskeligere å konkurrere på lønn.

– På en annen side er det nok en stor andel nyutdannede teknologer som finner det spennende å jobbe med innovasjon og i grensen mellom det kreative og det industrielle i oppstartsbedrifter. Hva som blir fasiten, er vanskelig å si. Man har drivere begge veier.

Aarbakke tror det grønne skifte vil påvirke norsk arbeidsliv i tiårene som kommer. Det er behov for å blant annet etablere nye næringer og virksomheter.

– Mye av det må være ingeniør- og teknologidrevet. Mange vil nok søke det nye og innovative.

Bygge stødige fagmiljøer

For å tiltrekke seg og beholde talenter, må arbeidsgivere jobbe hardt. I løpet av de siste to årene er det ansatt mange tusen nye ansatte i norske virksomheter, og en god del av dem har kun vært hjemme.

– De har nok det vanskeligere med å bygge kollegialitet og nettverk på jobb sammenliknet med de som jobbet der før pandemien. De nye er nok blant de første som snuser på andre jobbmuligheter. Mange ledere bør se hvilke verktøy de har for å inkludere og bygge fagmiljøer rundt de som har blitt ansatt i denne perioden.

Et annet grep arbeidsgivere kan gjøre er å tilrettelegge for ulike ordninger med tanke på hjemmekontor og fysisk tilstedeværelse på kontoret.

– Det er kjempedeilig å unngå tidsklemma med familie og jobb på hjemmekontor. Samtidig gir det mye å være til stede på kontoret sammen med kollegaer. Det handler om å finne en balanse. De fleste bør være noe fysisk til stede for være en del av fagmiljøet – noen vil være mest mulig på kontoret, mens andre vil være mest mulig hjemme.

Et annet fenomen som har oppstått under pandemien er såkalte arbeidsklynger i kommunene rundt de største byene.

– Vi ser også at muligheten til å jobbe andre steder i klynger med andre som jobber fjernt fra arbeidsplassen sin har blomstret opp. Det gjør at folk kan flytte dit de vil og trenger ikke lenger bo i nærheten av arbeidsplassen din.

Nito ser en utvikling hvor folk flytter til hjemkommunen og at en del kommuner tilrettelegger for hjemmekontorklynger hvor folk fra ulike bedrifter kan sitte og jobbe med sine ting – men i et fellesskap med andre. Det vil nok være slik framover at folk er mindre på kontorene i sentrum av byene.

Må ruste beredskapen

President i NITO, Trond Markussen, mener Norge trenger ingeniører og teknologer med et bredt spekter av kompetanse, både på bachelor, master og høyere nivå.

– IKT-kompetanse blir stadig viktigere i alle deler av arbeidslivet, ikke bare i IKT-næringene. Videre vil det være behov for ingeniører innen batteriindustri, havvindnæringen og maritim sektor.

Koronapandemien har dessuten vist at bioingeniører og medisinsk teknisk personell er svært viktige for landets helseberedskap.

­– I framtidig beredskap må det rustes for at Norge har et tilstrekkelig antall IKT-ingeniører, bioingeniører, medisinsk teknisk personell og ingeniører innen teknisk infrastruktur.

Kompetanseheving

– Hvordan kan vi få tak i den arbeidskraften vi trenger?

– Tiltak for en bærekraftig økonomi må følges av tiltak for rekruttering og kompetanseheving innen teknologisk kompetanse. Det bør lages en plan for utvikling av arbeidsstyrken og økonomien etter hvert som aktiviteten på norsk sokkel reduseres, og som kan være med å løfte eksport innen bærekraftige næringer.

Skal vi lykkes med et kunnskapsintensivt arbeidsliv, mener Markussen at det sterkere insentiver til for at flere skal få mulighet til etter- og videreutdanning.

Han mener det er behov for en ny og gjennomgående teknologi- og realfagssatsning som bidrar til å øke barn og unges interesse og motivasjon for realfag, samt å styrke rekrutteringen og kjønnsbalansen i disse fagene.

– Videre må en slik satsing bidra til å styrke finansieringen av de teknologitunge utdanningene i høyere utdanning, samt å øke antall studieplasser innen teknologiske fag. En slik satsing vil være avgjørende for vår framtidige verdiskaping og dermed også for vår framtidige velferd.