– Det hersker en oppfatning om at varsling er trygt og godt, men det er nok feil, sier Vidar Strømme, fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), til Dagens Perspektiv. Foto: NIM
– Ikke alltid klokest å trykke på varslingsknappen
Strømmes tilnærming er at både bedrifter og ansatte i større grad bør fokusere på den alminnelige ytringsfriheten enn på varslingsinstituttet i arbeidslivet.
– Alle kan si alt om alt, så lenge det ikke er forbudt. Det er det ytringsfriheten innebærer, regulert i Grunnloven. Mens varslingsreglene på sin side ofte oppfattes slik at varsling er forbudt dersom varsling vilkårene som er listet opp i arbeidsmiljøloven ikke er oppfylt, sier han til Dagens Perspektiv.
«Mange velger å gå varslingsveien for å sikre seg mot gjengjeldelse, men det er nok misforstått.»
Fram til i fjor jobbet Vidar Strømme i Advokatfirmaet Schjødt, i 28 år. Ett av fagfeltene hans var ytringsfrihet.
Han har ført mange saker på vegne av mediebedrifter og andre om blant annet privatlivets fred, kildevern og opphavsrett. Strømme har dessuten jobbet på oppdrag for Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk PEN, en ideell og uavhengig medlemsorganisasjon som jobber for ytringsfrihet.
Uheldige regler om varsling
Strømme viser til et notat han lagde på vegne av Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk PEN som omhandlet vern av varslere, i forkant av de endringene i arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling i 2016.
I det var han kritisk til de foreslåtte varslingsbestemmelsene og mente at de hemmet og innskrenket den alminnelige ytringsfriheten. Og dermed også de ansattes vilje til å si fra om problematiske forhold på arbeidsplassen.
Ikke bare det «kritikkverdige»
Han la særlig lagt vekt på hvordan reglene om varsling kan tenkes å påvirke den potensielle varsleren, når hen står overfor valget om å si noe eller tie.
«Det er mye som taler for at reglene er uheldige, om målet er å få frem viktig informasjon innenfor rammen av lojal opptreden. Det er heller ikke bare det «kritikkverdige» som samfunnet kan ha behov for å vite noe om. Viktige beslutninger som det er uenighet om, kan åpenbart være av større interesse enn om noen kan anklages for å ha gjort noe kritikkverdig eller ei. Sett fra et ytringsfrihetsperspektiv, er det disse spørsmålene som er viktigst», skrev han i 2016.
- Les også: Destruktiv ledelse på varslingstoppen
Vidar Strømme har den samme oppfatningen i dag. Han mener at kravet om «kritikkverdige forhold» vil automatisk medføre at all varsling oppfattes som en anklage om nettopp noe kritikkverdig. Den som mener å ha noe viktig å si om sin arbeidsplass, vil derfor ofte påberope seg et varslervern, mener han.
Misforstått om varslervern
– Mange velger å gå varslingsveien for å sikre seg mot gjengjeldelse, men det er nok misforstått. Det hersker en oppfatning om at varsling er trygt og godt, men det er nok feil, sier han til Dagens Perspektiv.
Strømme mener at en samtale med de rette, interne instansene – som tillitsvalgte, verneombud eller personalledere – ofte ville gi større mulighet til å finne en minnelig løsning på problemet enn å sende inn et varsel.
Men det krever at vedkommende har ytringsmot, altså våger å si fra, mener han.
Fagdirektøren har også en annen innvending mot (for tidlig) varsling.
– Varsling kan trigge konflikt som i tillegg kan eskalere. Det er derfor ikke alltid klokest å trykke på varslingsknappen. Man bør heller se på alternative måter å løse saken på, er Strømme overbevist om.
Bør rette fokus på ytringsfrihet
Hans råd er at både tillitsvalgte, HMS-ansvarlige og personalledere bør utdanne seg mer innen ytringsfrihet. Det kan forebygge at arbeidstakere trykker på varslingsknappen, mener advokaten.
– Det jeg er kjent med, er at de lærer om ytringsfrihet knyttet opp mot varslingsbestemmelsene, for det handler ikke først og fremst om å si fra eksternt, men å ta opp ting internt først. Det bør være grunnmodellen, sier han.
– Når du ser på hva det varsles om, har man formidlet godt nok hva varslingsinstituttet skal brukes til?
– Nei, jeg tror ikke det, svarer han og etterlyser med informasjon om varslerbestemmelsene.
Det faktum at én av fire personalledere ikke kjenner til varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, bekrefter informasjonsbehovet.
Bør gå for domstoler
– Hva synes du om at Diskrimineringsnemnda har kun mottatt 36 klager om gjengjeldelse siden 1. juli 2021, og at ingen så langt har fått medhold?
– Nemnda behandler klagene skriftlig, med den konsekvens at det ikke alltid kommer fram hva som virkelig har skjedd. Slike saker kan nok best behandles i vanlige domstoler, svarer Strømme.
