Lønnsoversikt
Foto

Lønningene er høyest i Oslo og Rogaland. Og de ligger et godt stykke over fylkene i resten av landet, viser de nye tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Foto: Gorm Kallestad, NTB

Nye tall fra hele landet:

Høyest lønn betales i Oslo og Rogaland

Publisert: 29. juli 2022 kl 08.53
Oppdatert: 29. juli 2022 kl 15.54

­Dagens Perspektiv har hentet tallene fra den ferske Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk sentralbyrå (SSB). Ifølge oversikten «troner» arbeidstakere i Oslo og Rogaland på månedslønnstoppen. Og det med god margin foran ansatte i de resterende fylkene.

Den månedlige snittlønna i Vestland var på 47.550 kroner ved utgangen av mars, altså over 7.000 kroner lavere enn i Oslo og rundt 3.000 lavere enn det de ansatte fikk i nabofylket Rogaland.

Desidert lavest er de gjennomsnittlige lønningene i Innlandet (tidligere Hedmark og Oppland). Samtlige tall er bruttobeløp.

11.000 kroner i forskjell - i måneden

Her er den fylkesvise oversikten over gjennomsnittlig avtalt månedslønn ved utgangen av første kvartal i år:

Oslo: 54.700 kroner (en økning på 3,2 prosent siden mars 2021)

Rogaland: 50.340 kroner (+ 2,9 prosent)

Saken fortsetter under annonsen

Vestland: 47.550 kroner (+ 3,2 prosent)

Viken: 47.530 kroner (+ 3,2 prosent)

Trøndelag: 47.110 kroner (+ 3,5 prosent)

Troms og Finnmark: 45.680 kroner (+ 3,4 prosent)

Vestfold og Telemark: 45.620 kroner (+ 3,6 prosent)

Agder: 45.550 kroner (3,5 prosent)

Møre og Romsdal: 45.460 kroner (+ 3,6 prosent)

Saken fortsetter under annonsen

Nordland: 45.290 kroner (+ 3,9 prosent)

Innlandet: 43.780 kroner (+ 3,4 prosent)

I denne sammenheng er det viktig å nevne at det er en del faktorer som spiller inn på lønnsforskjellene – som for eksempel ulike typer jobb fra fylke til fylke, næringsstruktur, stillingsprosent, prisnivået på bolig og mat.

En nærmere blikk på oversikten viser at lønnsforskjellen for sysselsatte i Oslo og Innlandet, altså 54.700 contra 43.780 kroner, er på hele 11.000 kroner – i måneden.

Lavest i hotell og restaurant

SSBs næringsoversikt bekrefter det som er viden kjent, nemlig hvilke bransjer som betaler best og hvilke som gir minst. Ikke uventet er månedslønningene lavest i overnattings- og serveringsbransjen. Oversikten fra første kvartal i år viser en gjennomsnittlig avtalt månedslønn på 34.160 kroner, i absolutte tall. En økning på 2,1 prosent, sammenlignet med slutten av mars i fjor. Det er svært langt unna neste yrkesgruppe, såkalt forretningsmessig tjenesteyting, nemlig 7.600 kroner.

Deretter følger arbeidstakere innen jordbruk, skogbruk og fiske hvor den gjennomsnittlige månedslønna lå på 43.600 kroner etter første kvartal i år.

Saken fortsetter under annonsen

Til sammenligning er snittet for samtlige næringer i landet på 48.460 kroner i måneden. Den er altså over 14.000 kroner mer enn det de ansatte i hotell- og restaurantbransjen har å rutte med.

Andre yrker som ligger nær «lønnsbunnen» er innen helse- og sosialtjenester, med 43.740 kroner i måneden, varehandel (reparasjon av motorvogner) med 43.760 kroner og personlig tjenesteyting med en snitt på 44.990 kroner.

Industriansatte nær snittet

Den gjennomsnittlige, avtalte månedslønna for samtlige næringer i Norge er som nevnt på 48.460 kroner. Både industriansatte og sysselsatte innen undervisning ligger svært nær dette snittet, med henholdsvis 48.510 og 48.640 kroner i måneden.

Til sammenligning ligger månedslønna i bygge- og anleggsbedrifter, som samlet utgjør Norges største fastlandsnæring, på 46.270 kroner – rundt 2.200 kroner mindre enn snittet, i måneden.

På den andre enden av lønnsskalaen ligger bergverks- og utvinningsbedrifter (petroleumsbransjen) hvor de ansatte gjennomsnittlig har avtalt en månedslønn på 66.480 kroner. På plassene bak ligger ansatte innen finansiering og forsikring med 66.540 kroner og informasjon og kommunikasjon med 62.270 kroner i måneden.

Saken fortsetter under annonsen
Arbeidskraftundersøkelsen kort forklart
  • Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er SSBs intervjuundersøkelse om arbeidsmarkedet som gjennomføres hvert kvartal.
  • Undersøkelsen er hovedkilden til norsk statistikk om sysselsetting, arbeidsledighet og arbeidstid.  
  • Formålet med AKU er å gi informasjon om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet.
  • Undersøkelsen gir data som kan brukes til å forstå strukturen i det norske arbeidsmarkedet.
  • Den er en av de viktigste konjunkturindikatorene for norsk økonomi.
  • Arbeidskraftundersøkelsen ble etablert i 1972, altså for 50 år siden.