Rullestolbrukere må sende inn dobbelt så mange jobbsøknader som andre for å bli innkalt til intervju, viser studie.
Skynesher/iStock
– Fordommer stenger funksjonshemmede ute fra arbeidslivet
Arbeidsdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne går nedover, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det skjer til tross for at inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet har stått høyt på den politiske agendaen, blant annet i inkluderingsdugnaden Solberg-regjeringen lanserte i 2018.
Et av målene for inkluderingsdugnaden er at fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Dugnaden har også som mål å bidra til en mer inkluderende ansettelsespraksis i arbeidslivet generelt.
I feil retning
I annet kvartal hvert år gjennomfører SSB en undersøkelse om arbeidsdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Tallene for 2021, som SSB offentliggjorde tirsdag, viser at inkluderingsdugnaden ikke har gitt synlige utslag i sysselsettingen for denne gruppen.
Det året dugnaden ble lansert, i 2018, var 43,9 prosent av alle med nedsatt funksjonsevne i jobb. I fjor var denne andelen redusert til 37,5 prosent.
Tallene for i fjor er ikke fullt ut sammenlignbare med tidligere år på grunn av endringer i spørreskjemaet SSB bruker. Men også i 2020 var det en klar nedgang i sysselsettingen blant funksjonshemmede.
Tall fra SSB viser også at om lag 100.000 funksjonshemmede som ikke er i arbeidslivet, ønsker seg en jobb. Dette antallet har vært ganske stabilt i mange år, men har økt noe de siste årene, fra 85.000 i 2018 til 105.000 i 2020. Tall for 2021 foreligger ikke.
Situasjonen er med andre ord at sysselsettingen blant funksjonshemmede har gått ned etter at Solberg-regjeringen lanserte sin inkluderingsdugnad, samtidig som det er flere funksjonshemmede enn før som ønsker å komme inn i arbeidslivet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Forsøk med fiktive jobbsøknader gir en klar indikasjon på at arbeidsgivere begrenser jobbmulighetene til personer med nedsatt funksjonsevne eller psykiske helseproblemer, konstaterer forsker Elisabeth Ugreninov. (Foto: OsloMet)
Møter barrierer
– Diskriminering av jobbsøkere med nedsatt funksjonsevne er en viktig årsak til at ikke flere er i jobb, sier forsker Elisabeth Ugreninov ved OsloMet til Dagens Perspektiv.
– Forklaringen på den lave sysselsettingsandelen blant funksjonshemmede er sammensatt, og det handler blant annet om helsemessige begrensninger. Men tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 80-100.000 personer med nedsatt funksjonsevne som ikke er yrkesaktive, ønsker å være i jobb. Det indikerer at personer med funksjonsnedsettelser møter barrierer inn i arbeidslivet, konstaterer hun.
Sammen med forsker Vegar Bjørnshagen har Ugreninov gjennomført flere studier som dokumenterer diskriminering i jobbsøkerprosesser. En av studiene tar for seg hvordan arbeidsgivere forholder seg til jobbsøkere som bruker rullestol.
Les også: Oslo-byråd: – Vi vil speile mangfoldet i befolkningen
Rullestolbrukere diskrimineres
De to forskerne gjennomførte et eksperiment der de sendte inn fiktive søknader på 600 utlyste stillinger i privat sektor i Oslo-området.
Forskerne valgte ut yrker der rullestolen ikke har noen praktisk betydning.
Til hver stilling sendte forskerne to søknader; fra et mannlig eller et kvinnelig par som hadde tilnærmet lik arbeidserfaring og utdanning. Det eneste som skilte søkerne fra hverandre, var at en av dem oppga å være rullestolbruker.
Forskerne valgte ut yrker der rullestolen ikke har noen praktisk betydning. Likevel gjorde det store utslag at rullestolen ble nevnt i søknadene.
Søkerne uten funksjonsnedsettelse ble invitert til jobbintervju til 22,2 prosent av de 600 ledige stillingene. Rullestolbrukerne ble til sammenligning innkalt i 11,5 prosent av tilfellene.
– Det viser at rullestolbrukere må søke på dobbelt så mange jobber som andre for å komme til intervju, konstaterer Ugreninov.
Studien viser at rullestolbrukere ble forskjellsbehandlet på tvers av yrker, også i de som krevde høyere utdanning. Det tyder på at også til jobber som krever høyere utdanning, er terskelen høyere for funksjonshemmede enn for befolkningen ellers.
Les også: Knapt fire av ti funksjonshemmede var i jobb i fjor
Psykiske helseproblemer
Ugreninov og Bjørnshagen har gjort et tilsvarende forsøk med fiktive jobbsøknader fra personer med hull i CV-en, der dette ble forklart med psykiske helseproblemer. Her var resultatet at søkerne som fortalte om psykiske helseproblemer, måtte søke 1,4 ganger så mange jobber for å komme til intervju, som søkerne som ikke oppga slike problemer.
Disse to forsøkene viser at det er et relativt høyt nivå på diskriminering.
Ugreninov mener dette kan med holdninger å gjøre: at om du har hatt psykiske helseproblemer, så tror man at dette er noe som henger ved.
– Disse to forsøkene viser at det er et relativt høyt nivå på diskriminering. De gir en klar indikasjon på at arbeidsgivere begrenser jobbmulighetene til personer med nedsatt funksjonsevne eller psykiske helseproblemer, sier hun til Dagens Perspektiv.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Arbeidsgivere uttrykker bekymring for at medarbeidere med nedsatt funksjonsevne ikke vil fungere i sosiale sammenhenger. – Men hvorfor skulle ikke en rullestolbruker kunne være sosial? spør Elisabeth Ugreninov. (Foto: AzmanL/iStock)
Ulikt inkluderingsengasjement
I tilknytning til forsøkene er arbeidsgivere intervjuet av Kaja Larsen Østerud, en annen forsker tilknyttet prosjektet. Intervjuene avdekker at fordommer er en barriere for funksjonshemmede jobbsøkere. Men arbeidsgivere er forskjellige, med ulikt inkluderingsengasjement, understreker Ugreninov.
– Større bedrifter og offentlige virksomheter viser større inkluderingsvilje enn andre. I det offentlige kan det ha å gjøre med at de har strengere formelle krav i rekrutteringsprosesser, sier hun.
OsloMet-forskeren tror fordommer har sammenheng med manglende erfaring med å ha ansatte med nedsatt funksjonsevne.
– I intervjuene Larsen Østerud har gjort med arbeidsgivere, uttrykker de bekymring for at medarbeidere med nedsatt funksjonsevne ikke vil fungere i sosiale sammenhenger; de er ikke nødvendigvis bekymret for redusert effektivitet i jobbsituasjonen. Men hvorfor skulle ikke en rullestolbruker kunne være sosial? spør hun.
Kunnskapsnivået må økes, og de faktiske ordningene må effektiviseres.
Manglende kunnskap
Mange arbeidsgivere mangler også kunnskap om mulighetene for å få støtte til tilrettelegging, og det påvirker inkluderingsviljen, påpeker Ugreninov.
–I samarbeid med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har vi gjort en undersøkelse blant 500 bedrifter. Bare én av fem bedrifter visste hvilken støtte de kunne få til tilrettelegging. Når man mangler slik kunnskap, er det lett å velge bort søknader der man tenker at det vil være behov for tilrettelegging.
– Hva kan gjøres for å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne?
–Det finnes mange tiltak, men Nav har et stort informasjonsansvar som de kanskje ikke har fulgt opp. Og det tar for lang tid fra en bedrift søker om tilrettelegging til de får svar. Kunnskapsnivået må økes, og de faktiske ordningene må effektiviseres. Det kan også stilles større krav til universell utforming av arbeidsplasser, sier Elisabeth Ugreninov.
