Føler seg som kasteball i FHI-systemet

­

«Lufting av arbeidstakere» kalles dette på fagforeningsspråk. Marc Gayorfar, tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Folkehelseinstituttet, mener at dette er en uting. Fullt lovlig, men uholdbart for dem som blir rammet av det, synes han.

Gayorfar mener at dette er en bevisst strategi til mange arbeidsgivere, og at det må en lovendring til for å komme «uvesenet til livs», slik han uttrykker det.

– Både Arbeidsmiljøloven og Statsansatteloven må endres slik at lufting ikke kan skje. Det må stilles strengere krav. Så lenge bestemmelsene er slik de er, vil det ikke være mulig å gjøre noe med det. Det betyr at slike saker heller ikke er prosedable, mener den NTL-tillitsvalgte.

– Det har dessverre skjedd en forverring etter at Statsansatteloven erstattet Tjenestemannsloven, som faktisk bygget på Arbeidsmiljøloven – noe Statsansatteloven ikke gjør, poengterer Gayorfar.

Slutt etter knappe tre år

Marc Gayorfar legger fram en oversikt over Paheradan Jegasothys mange midlertidige arbeidskontrakter hos FHI. Den viser at avtalene varte fra én til seks måneder av gangen. Mange av dem forlengelser av eksisterende korttidskontrakter, på ulikt grunnlag.

Av listen går det fram at 51-åringen fra Sri Lanka mister sin midlertidige jobb i FHI når den samlede lengden på arbeidsavtalene nærmer seg tre år, mener Gayorfar.

>Det har skjedd to ganger så langt.

Statsansatteloven krever at midlertidig ansatte «som har vært sammenhengende ansatt i virksomheten i mer enn tre år, skal anses som fast ansatt».

Bruk-og-kast-mentalitet?

Jegasothy har jobbet på lageret i avdelingen for vaksineforsyning siden 2016. Og hatt de samme arbeidsoppgavene hele tiden, mener Marc Gayorfar.

Jegasothy arbeidet blant annet med sortering av ordre plukking, pakking, ekspedering av planlagte ruter, arkivering, truckkjøring og andre generelle lageroppgaver.

Han sies å være en stillfarende mann som gjør jobben sin uten å klage, forteller hans tillitsvalgt Marc Gayorfar.

– Jeg synes at han har fortjent fast ansettelse etter så lang tid her. Han har stilt opp hver gang instituttet har hatt behov for ham, vært lojal og stått på, også under koronapandemien, sier Gayorfar til Dagens Perspektiv og peker med dette også på den moralske siden ved en slik praksis.

En bruk-og-kast-mentalitet som det bør bli en slutt på, mener den tillitsvalgte.

Aldri vært fast ansatt

Paheradan Jegasothy fra Jaffna på Sri Lanka kom til Norge i desember 2007. Der jobbet han som ledelsesassistent for bydelsdirektøren. Etter over 14 år har tamilen ennå ikke klart å få seg fast arbeid i kongeriket.

– Nei, jeg har aldri vært fast ansatt noe sted i Norge, forteller lagerarbeideren og sier at han plages av usikkerheten som ikke ser ut til å slippe taket.

Han var innom ISS og jobbet i fire år som deltidskraft hos Norsk Medisinaldepot (NMD). Også der midlertidig.

Svingdør inn i og ut av FHI

Folkehelseinstituttet har vært 51-åringens «faste» arbeidsplass siden 2016, avbrutt av ledighetsperioder og turer til Nav. Strengt tatt begynte han i FHI i november 2015, gjennom arbeidspraksis formidlet av Nav. Etter det ble fire nye måneder med ledighet før han endelig fikk tilbud om etterlengtet jobb hos Folkehelseinstituttet.

Fra september 2016 til slutten av januar 2019 hadde han en fast jobb å gå til, på midlertidige arbeidskontrakter som varte fra én til seks måneder. Paheradan Jegasothy trivdes hos FHI.

– Men i slutten av januar 2019 tok hans nærmeste leder ham til siden og sa rett ut at han ikke kunne jobbe lenger her fordi det nærmet seg tre år. At han da måtte ansettes fast, men at det ikke var mulig, forteller Jegasothy.

Leid inn via Manpower

Igjen ble det Nav, i seks måneder. Sommeren 2019 tok hans tidligere nærmeste leder kontakt og oppfordret ham til å melde seg hos Manpower. Bakgrunnen var at FHI hadde behov for flere krefter og ønsket å leie ham inn, sier den NTL-tillitsvalgte.

Arbeidskontrakten hos Manpower lød på 10 prosent, mens han i realiteten jobbet full stilling hos Folkehelseinstituttet, som innleid, poengterer Marc Gayorfar. I tidsrommet juni 2019 til oktober 2020 ble lagerarbeideren leid inn tre ganger, avbrutt av kortere perioder med arbeidsledighet.

Foto

– Jeg synes at Paheradan Jegasothy har fortjent fast ansettelse etter så lang tid her. Han har stilt opp hver gang instituttet har hatt behov for ham. Foto: FHI

– Det viser etter min mening hvordan bemanningsbyråer kan lage konstruksjoner av arbeidskontrakter som viser at han jobber i en 10 prosent stilling, mens han i realiteten jobber fulltid ved FHI, påstår Marc Gayorfar.

Koronapandemien rammet landet i starten av 2020, og i mars samme året innførte regjeringen sentrale smitteverntiltak, med periodevis nedstenging av samfunnet. Folkehelseinstituttet og dets medarbeidere sto sentralt i arbeidet med å slå tilbake pandemien, og behovet for ansatte var stort.

Fra oktober 2020 til slutten av 2021 var Paheradan Jegasothy igjen midlertidig ansatt i Folkehelseinstituttet. Igjen meldte han seg hos Nav.

Etter én måneds ledighet fikk han en ny én-måneders-kontrakt hos FHI. Det fordi instituttet hadde glemt å gi ham sluttmelding. Da tillitsvalgt Gayorfar påpekte det, kunne Paheradan jobbe i fire uker til.

Søkte på fast jobb før jul

Like før jul i fjor søkte Paheradan på en utlyst jobb som lagerarbeider i FHI. De beskrevne arbeidsoppgavene var nærmest identiske med dem i stillingen han søkte på i 2016 – og som han fikk den gang. Men det lå et tilleggskrav i utlysningen nå: kundebehandling.

Han ble innkalt til intervju, men fikk ikke jobben. Begrunnelsen var hans mangelfulle norskkunnskaper, forteller Jegasothy.

 Hans siste arbeidsdag var 4. mars i år, samme dag som hans far døde. Siden da har han vært uten jobb og går for tiden på kurs i Nav-regi.

• Les også: Nesten hver femte i FHI er midlertidig

Jegasothy har vondt for å forstå at han ikke kan fortsette i FHI. Og han er bekymret for fremtiden og føler seg utnyttet.

– Jeg er lei meg. Jeg har ikke gjort noe galt og har gjort så godt jeg kunne. Det blir veldig vanskelig å få meg ny jobb i min alder, sier han til Dagens Perspektiv.

– Klart eksempel på «lufting»

Gayorfar sier at behandlingen av Jegasothy ikke er greit, og at det er et klart eksempel på «lufting».

– Det er per definisjon snakk om lufting når det har vært vedvarende behov for ens arbeidskraft, men arbeidsgiver rullerer på midlertidige kontrakter, for å unngå fast ansettelse, mener NTLs tillitsvalgt.

– I dette tilfellet erkjenner FHI omsider dette, ved å lyse ut stillingen som hovedsakelig består av oppgaver som Peharadan har utført siden 2016. Men FHI gir jobben til en ekstern person, og ikke ham, påstår Gayorfar.

Vurderte rettssak

Gayorfar er klar over at koronautbruddet krevde flere hender og hoder hos FHI, men påpeker at Paheradan Jegasothy har vært midlertidig ansatt lenge før pandemien våren 2020, enten direkte eller gjennom innleie fra Manpower.

Gayorfar har flere ganger vurdert å trekke inn advokathjelp for å fremme et søksmål, men har slått det fra seg. Årsaken er at det er usikkert hvorvidt slike saker er prosedable, så lenge det ikke skjer en lovendring, sier han.

– Mange legger lange nok opphold i arbeidsforholdet før tre år er gått, og dermed har arbeidsgiveren loven på sin side. Dette må politikerne gjør noe med, ivrer Gayorfar.

Ikke den eneste

Jegasothy er ikke den eneste som jobber og har jobbet på korte, midlertidige kontrakter over lengre tid hos FHI, forteller NTLs lokale tillitsvalgt.

– Slike tilfeller er det dessverre mange av, mange steder. Men han er én som våger å stå fram med sin historie, sier den NTL-tillitsvalgte.

Foto

Assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, Gun Peggy Knudsen. Foto: FHI

FHI: – Ikke riktig fremstilling

Gun Peggy Knudsen, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, er uenig i beskrivelsen av Jegasothys sak.

– Det er ikke riktig at FHI planlegger for opphold i midlertidige ansettelser for å unngå sterkt stillingsvern, slik fremstillingen her kan gi inntrykk av, poengterer hun overfor Dagens Perspektiv.

– Dersom en midlertidighet, som vi trodde skulle bli kortere enn tre år, viser seg å overskride grensen, tilbyr vi fast stilling. Dette er også de eneste tilfellene der vi kan gå til fast ansettelse av midlertidige uten først å kunngjøre stillingen offentlig, understreker Knudsen.

Vil ikke diskutere i media

Utover det ønsker FHI ikke å gå inn i den konkrete saken. 

– Vi ønsker ikke å kommentere saker knyttet til enkeltmedarbeidere i media. Alle våre ansatte skal kunne være trygge på at vi ikke går inn i diskusjoner i media om og med dem om deres arbeidssituasjon, sier Folkeinstituttets assisterende direktør.

Flest midlertidige utenfor forskning

Folkehelseinstituttet har ifølge egne opplysninger hatt rundt 20 prosent midlertidig ansatte de to siste årene. En betydelig andel av disse er ansatt på tidsavgrensede og eksternt finansierte forskningsprosjekter, men de fleste jobber med «annet arbeid av midlertidig karakter».

– Vi skulle selv gjerne hatt mulighet til å tilby flere medarbeidere faste stillinger, understreker Gun Peggy Knudsen.

En god del av de midlertidige stillingene er knyttet til virksomhetens karakter.

– Vi har bortimot 60 stipendiater og postdoktorer; stillinger som per definisjon er midlertidige. Dette anser vi som viktig for vår egen forskningsvirksomhet og kunnskapsproduksjon. Men det er også et bidrag til utdanning av forskere og kvalifisering av forskere for faste stillinger hos oss eller i andre kunnskapsmiljøer, mener hun.

Videre er midlertidig ansettelse ofte knyttet til eksternt finansierte og tidsavgrensede forskningsprosjekter og oppdrag som FHI ikke kan gjennomføre med den fast ansatte grunnbemanningen, legger Knudsen til.

– Pandemien årsaken

Den store økningen i antall midlertidige gjennom 2020 og 2021 skyldes pandemien. Økningen har i all hovedsak vært knyttet til kategorien «arbeidet er av midlertidig karakter», fremhever FHIs assisterende direktør.

– FHI har hatt og har fortsatt en svært sentral rolle i pandemihåndteringen i Norge. Den har krevd en helt ekstraordinær innsats på mange ulike områder, med økt behov for ekstra personellressurser i mange miljøer, sier Gun Peggy Knudsen til Dagens Perspektiv. 

245.000 midlertidige i Norge

Fafo-forsker Kristine Nergaard skriver i sin rapport «Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv» fra 2018 at 10,9 prosent av samtlige ansatte i statlig sektor har kontrakter om midlertidighet.  I kommunal sektor er andelen noe høyere, 11,2 prosent.

Tallene for statlig sektor har nærmest vært uforandret siden 2009. De vaker rundt 11 prosent. Det betyr at hver niende arbeidstaker ikke er fast ansatt – i statlige selskap.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det har vært 245.000 midlertidig ansatte i Norge i 2021. Det høyeste tallet på mange år. Siden 2008 har det vært mellom 187.000 og 245.000 arbeidstakere på midlertidige kontrakter.

Hovedregelen i arbeidslivet er fast ansettelse. Det kan likevel inngås avtaler om midlertidig ansettelse, som et unntak fra hovedregelen. Enten som navngitt vikar for en person som går ut i permisjon, eller når arbeidet som skal utføres, er av midlertidig karakter.