YS-kritikk av høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

«Vi er avhengige av faktiske tiltak for å øke kompetansen. Da hjelper det lite at regjeringen foreslår å utrede enda mer i et område som allerede er tungt utredet», skriver YS-leder Erik Kollerud i et innlegg med tittelen 'Ikke flere utsettelser, Borten Moe!' i Dagens Perspektiv.

Han er skuffet over at regjeringen, med Kunnskapsminister Ola Borten Moe i spissen, ennå ikke har flagget tiltak som kan styrke kompetanseutviklingen i norsk arbeidsliv, men istedenfor varsler (enda en) utredning.

Bare i perioden 2018 – 2020 er det kommet tre offentlige utredninger som tar for seg denne tematikken, påpeker YS:

• NOU 2020:2 Fremtidige kompetansebehov III – Læring og kompetanse i alle ledd

• NOU 2019:2 Fremtidige kompetansebehov II – Utfordringer for kompetansepolitikken

• NOU 2018:2 Fremtidige kompetansebehov I – Kunnskapsgrunnlaget 

Det er bred politisk enighet om at god kompetansepolitikk er det beste verktøyet for å sikre en inkluderende og bærekraftig omstilling. Nå må det handles, mener YS:

«Gitt kunnskapen vi i dag har, er tiden kommet for å utvikle virkemidler og tiltak. Derfor er det underlig at forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp), prioriterer nok en utredning («Utsynsmeldingen»), hvor kompetansebehovet i arbeidslivet skal utredes. Når uværet inntreffer og samfunnet skal loses gjennom stormen må vi ha en handlingsplan for hva som skal gjøre. Tiden er overmoden for å se på løsninger», skriver YS-leder Kollerud, og utdyper overfor Dagens Perspektiv:

− Hvis jeg skal velge én ting som haster, så er det å få på plass en nasjonal kompetansestrategi for livslang læring.

– Vi må bli konkrete om innretning på kompetansefond, hvordan vi skal få universitets- og høyskolesektoren til å etablere flere korte og arbeidslivsrelevante utdanninger og hvordan vi skal få på plass en digital kompetanseplattform for arbeidstakere og arbeidsgivere.

– Vi trenger rett og slett en utålmodig statsråd som er villig til å samarbeide tett med partene for å få ting til. 

Må komme i statsbudsjettet

Foto

Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg forventer at det kommende statsbudsjettet innholder en satsing på etter- og videreutdanning. (Foto: Akademikerne)

Også hos Akademikerne er man utålmodige. Men der forventer de at «noe skjer» allerede i statsbudsjettet som legges fram om noen får uker.

− Vi har klare forventninger til at det kommer tiltak i statsbudsjettet i kjølvannet av finansieringsutvalget.

– Det bør komme på plass både studieplasser innen videreutdanning og bedre finansieringsordninger for å gjøre det mer attraktivt for universiteter og høyskoler å tilby etter- og videreutdanning, sier konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg til Dagens Perspektiv.

− Nå som arbeidsmarkedet skriker etter arbeidskraft og det er stor mangel på folk med riktig kompetanse, er det viktig at vi får et bedre system for etter- og videreutdanninger, sier Randeberg.

YS-leder Kollerud frykter imidlertid at det er en risiko for at satsing på utdanning og etterutdanning vil bli ofret på innstrammingens bord når statsbudsjettet legges fra i begynnelsen av oktober:

− Regjeringens mantra foran fremleggelsen av neste års budsjett har vært at det skal strammes inn. Jeg vil advare sterkt mot å kutte i utdanning og kompetanse.

– Vi sparer kanskje noen kroner på det neste år, men da sparer vi oss til fant. Det er tross alt kompetent arbeidskraft vi lever av i dette landet, og da er det vårt felles ansvar å forvalte og utvikle denne.

− For å være konkret, så håper jeg at fagskolen styrkes uten at det går på bekostning av UH-sektoren. Og jeg håper at Utsynsmeldinga, som er varslet i mars/april 2023, faktisk følges av konkrete satsinger og midler, og ikke bare blir fagre ord.