– De samme arbeidstidsreglene som du har på kontoret, skal også gjelde på hjemmekontoret

Ny forskrift om hjemmekontor er like rundt hjørnet, skal man tro statssekretær Truls Wickholm. Under et innlegg på Sintef-seminaret «Den hybride arbeidshverdagen» letter han litt på sløret om når vi kan vente oss den nye loven.

Mange synes det har tatt vel lang tid for at de nye reglene skal komme på plass etter at den forrige regjeringen sendte ut forslaget på høring i april i fjor.

– Den kommer nok ikke om en uke, men man skal heller ikke vente et halvt år på den. Den kommer mellom der, men vi skal ikke vente for lenge nå, understreker han.

Veldig mange hadde en mening om hjemmekontor-forslaget og statssekretæren forklarer at det har tatt tid å jobbe seg gjennom alle innspillene som har kommet inn. Dette har departementet brukt hele høsten på.

– Det er ingen hemmelighet at det har spriket litt innspillene som har kommet inn, sier Wickholm.

Fokus på arbeidstid

Et av de store spørsmålene som myndighetene har arbeidet med, er om arbeidstidsbestemmelsene skal gjelde når man er på hjemmekontor, eller skal det være mer som i dag – at det er veldig annerledes å være hjemme enn på kontoret.

I innspillene som er kommet inn, viser det seg at arbeidstakere og arbeidsgivere har ganske så forskjellig innstilling til denne problematikken.

– Det viktigste som kommer i den nye loven vil handle om arbeidstid. De samme arbeidstidsreglene som du har på kontoret, skal også gjelde på hjemmekontoret, sier Wickholm.

Den gjeldende hjemmekontorforskriften som vi har i dag, ble utarbeidet på tidlig 2000-tallet. Den var laget for en helt annen gruppe med hjemmekontorister enn det man har sett under pandemien.

De som kunne jobbe fra hjemmekontoret den gang var selvstendige arbeidstakere og ledere høyere opp i organisasjonshierarkiet.

– Det vi ser nå er at flere kan benytte seg fullt ut av det å være på hjemmekontor uten at man nødvendigvis bestemmer så mye mer over sin egen arbeidshverdag enn det man gjorde tidligere.

Faste rammer

Det statssekretæren mener er viktig med den hybride arbeidshverdagen, er at den ikke skal være så forskjellig fra den vanlige arbeidsdagen.

– Å være på hjemmekontor skal ha noen faste rammer og forutsetninger, på samme måte som man har på kontoret. Det er viktig for regjeringen at arbeidslivet skal være trygt og godt. Hele og faste stillinger er viktig, men det er også viktig for oss hvordan det oppleves å være i de stillingene, at det er fine rammer rundt dem, sier han.

Regjeringen har nå hatt siste en runde med alle partene i arbeidslivet, der de kunne komme med innspill til den retningen departementet har tatt den nye forskriften.

– Når flere personer skal samarbeide og man er mer avhengig av å møte folk på Teams enn det man har gjort ellers, blir arbeidstid et viktig element i den nye loven. Det er ikke greit at det bare er opp til enkeltpersonen når de vil jobbe.

– Hvis du har veldig tydelige arbeidsoppgaver som skal gjennomføres og det er viktig når de blir gjort slik at de er tilgjengelige for andre, blir spørsmål om arbeidstid viktig.

Wickholm forklarer at veldig mange arbeidstakere syns det å ha tydelige avklarte rammer for når du skal være på jobb og når du skal være tilgjengelig, er noe av det som skaper trygghet og forutsigbarhet i arbeidslivet.

Vil ikke blande seg borti strømkostnader

I en samtale med kommunikasjonsrådgiver i Sintef, Aksel Faanes Persson, svarte statssekretæren dette på følgende spørsmål: 

– På hjemmekontor taper man litt av lønnen sin med tanke på at man bruker ekstra mye strøm og kaffen man drikker koster penger – hvem skal ta den regningen?

– Jeg er selv tom for ved hjemme og det har vært en utfordrende situasjon siden det har vært vedmangel i byen, svarer statssekretæren.

Under pandemien har folk flest blitt vant til at myndighetene i stor grad detaljstyrer hvordan ting skal være i livene våre, men noe av det Wickholm mener har vært bra i den norske arbeidslivsmodellen, er at vi har arbeidsmiljøloven som gir noen tydelige rammer, føringer og forutsetninger.

– Det er i stor grad opp til den enkelte arbeidsgiver å avklare hvordan ting skal være i bedriften. Det kan være ulike tilnærminger innenfor en enkelt bedrift også om hvilke arbeidsoppgaver man har.

I teorien kan den nye forskriften bestemme veldig mye, spørsmålet er om det er praktisk og hensiktsmessig, mener statssekretæren.

– Norske arbeidsgivere og arbeidstakere er komfortable med å komme fram til avtaler på arbeidsplassen som regulerer denne type ting. Lønn er for eksempel ikke regulert i arbeidsmiljøloven. Det er et tema som partene diskuterer og blir enige om.

Mer bruk av hjemmekontor

Videre i samtalen spurte Faanes Persson:

– Er det noe myndighetene kan gjøre for å skape en mer forutsigbar arbeidshverdag med tanke på at vi nå har hatt to nedstengninger de siste to årene?

– Hvis regjeringen hadde kunne bestemt at det ikke skulle kommet en ny pandemi, hadde vi nok prøvd å legge opp til det. Vi kan selvsagt være bedre forberedt enn det vi var i mars 2020. Erfaringene vi har hatt de siste to årene har gjort at vi nå er forberedt på en helt annen måte enn tidligere.

I dag snakker man om hjemmekontor innenfor rammene av en pandemisituasjon, men myndighetene ser for seg at hjemmekontor fremover vil bli tatt mer i bruk som en del av den ordinære arbeidssituasjonen.

– I hvor stor grad det kommer til å skje og på hvilken måte både arbeidsgivere og arbeidstakere opplever det som et gode, gjenstår litt å se når vi kommer over til normalarbeidsdagen.

Arbeidsplassen er et viktig sted som for veldig mange. I tillegg til at det er jobben som gir deg lønn, inntekt og levestandard, er det en veldig viktig sosial møteplass – hvor man har venner, kollegaer og er en del av et sosialt fellesskap.

– Går man i for mye retning av at man ikke skal møte opp på arbeidsplassen, er det lett å miste mye av det sosiale. Vi har under pandemien sett at mange har slitt med ensomhet og at man ikke føler seg som en del av et felleskap.

Regjeringen ønsker med den nye forskriften å finne en balanse i arbeidslivet hvor man tar vare på alle de gode tingene som man får av å møte folk på kontoret, den lille praten ved kaffemaskinen og alle de andre tingene som er med på å smøre det sosiale og legge til rette for beslutningene slik at det vi jobber med på arbeidsplassen blir bedre.

Møte etter møte

Det siste temaet i samtalen med statssekretæren handlet om det var noe regjeringen kan gjøre for at hjemmekontorister skal kunne senke skuldrene klokken fire. 

– Jeg tror det er mye av det den nye forskriften kommer til å handle om. Det å kunne etablere rammene som skal gjelde for hjemmekontor, hva er det som forventes av deg og hvor mye tid skal du sitte framfor datamaskinen for at ting er greit.

Når man sitter på hjemmekontor og planlegger møter er det lett for at det fort går slag i slag.

– Det å ta seg en kaffepause eller gå på do blir vanskelig innimellom. Det er en del av de menneskelige forutsetningene som blir borte når man bare planlegger inn i en digital verden og ikke skal gå fra et fysisk møterom til et annet.