Andelen pensjonerte menn med lavinntekt øker

Det er fortsatt en kjensgjerning at en langt høyere andel kvinnelige enn mannlige alderspensjonister må finne seg i såkalt lavinntekt når de forlater arbeidslivet. 13,8 prosent av alle med alderspensjon i 2020 var kvinner med lavinntekt, mot 5,0 prosent menn.

EU setter grensen for lavinntekt ved 60 prosent av medianinntekten, altså den midterste inntekten der halvparten av befolkningen tjener mer og halvparten mindre. Ifølge tall fra Helsedirektoratet lå lavinntektsgrensen for en enslig person uten barn på 21.006 kroner etter skatt i 2020.

Utviklingen snur

Nye tall fra SSB viser imidlertid at denne utviklingen er i ferd med å snu - om enn forsiktig. I 2015 var nemlig andelen kvinnelige alderspensjonister med lavinntekt på 14,7 prosent av alle med alderspensjon, altså 0,9 prosentpoeng høyere enn i 2020.

For menn gikk tallene motsatt vei. Andelen med lavinntekt økt fra 4,2 til 5,0 prosent siden 2015. Mens menn med lavinntekt utgjorde 21 prosent av alderspensjonistene i 2015, økte andelen til 26 prosent i 2020.

Det er spesielt i aldersgruppen 67 til 74 år at andelen menn med lavinntekt øker merkbart, viser tallmaterialet til Statistisk sentralbyrå (SSB). Her utgjør menn nå 41 prosent av lavinntektsgruppen. Dett er en økning fra 34 prosent i 2015.

Inntektsøkning for kvinner

Alderspensjonister hadde i gjennomsnitt en samlet inntekt på 446.900 kroner i 2020. Menn har betraktelig høyere samlet gjennomsnittlig inntekt etter skatt enn kvinner. 416.300 mot 295.900 kroner.

Men tallene viser også at kvinnene har hatt en noe bedre inntektsutvikling enn menn siden 2015. Mens kvinnelige alderspensjonister kunne glede seg over en realvekst i gjennomsnittlig inntekt på 1,2 prosent i perioden 2015 til 2020, etter skatt, måtte menn finne seg i en nedgang på 4,9 prosent i samme tidsrom. Nedgangen har vært størst blant mennene som var blant de 25 prosent i befolkningen med høyest inntekt.

Statistikkene avslører også en interessant detalj om inntektsutviklingen til kvinnelige alderspensjonister som har minst å rutte med. De har faktisk hatt den største veksten i realinntekt i tidsrommet 2015 til 2020, nemlig 4,0 prosent.

Foto

Nesten 950.000 nordmenn mottok alderspensjon i fjor. Her ser du oversikten over når folk tar ut pensjon, hvor mange som velger tidligpensjon og hvor mange som fortsetter utover 67 år. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

Kombinerer pensjon med arbeid

Størrelsen på inntekten og inntektssammensetningen varierer sterkt fra aldersgruppe til aldersgruppe, påpeker tallknuserne fra SSB. De yngste alderspensjonistene, altså de såkalte tidligpensjonistene fra 62 til 66 år, hadde en langt høyere inntekt i snittet enn de som var 67 år og eldre. Altså de såkalte alderspensjonistene. 

Det skyldes i hovedsak at mange kombinerer alderspensjon med jobb i nettopp aldersgruppen 62 til 66 år, forklarer SSB. Med pensjonsreformen i 2011 fikk som kjent mange muligheten til å ta ut alderspensjon allerede ved fylte 62 år.

Den kan nå fritt kombineres med annen inntekt. Prisen er lavere alderspensjon på et senere tidspunkt.

I alt 89.300 personer mellom 62 og 66 år valgte å ta ut alderspensjon i 2021. Det tilsvarer 29,5 prosent av hele aldersgruppen. 

Dramatisk inntektsfall ved 67

Ved 67 år, altså overgangen til regulær alderspensjon, faller imidlertid den gjennomsnittlige yrkesinntekten dramatisk: fra 419.200 kroner etter skatt for aldersgruppen 62 til 66 år til 66.400 kroner for den mellom 67 og 74 år. Det er under en sjettedel.

De som er 75 år og eldre er notert med en gjennomsnittlig, årlig yrkesinntekt på 7.800 kroner.

I løpet av fjoråret mottok rundt 1.040.000 mennesker alderspensjon fra folketrygden. Det var første gang i historien at tallet passerte én million. Ved slutten av 2021 var tallet sunket til 949.114. Årsakene er dødsfall eller flytting til utlandet i løpet av året.