420 bedrifter har forpliktet seg til å bli bedre på bærekraft
– Deltagerne som blir med på dette samarbeidet stiller seg bak prinsippene i plakaten og de skriver under på at de skal gjøre sitt ytterste for å følge de 10 prinsippene i sin markedsføring og kommunikasjon, sier Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift som er sekretariatet for initiativet.
Deltagerne som stiller seg bak prinsippene får sine selskapslogoer publisert på Grønnvaskingsplakatens hjemmesider. I tillegg blir alle deltagerne invitert til digitale samlinger hver annen måned der de kan dele erfaringer og dilemmaer med hverandre. På denne måten kan deltagerne lære av hverandre og dele erfaringer på tvers av bransjer.
– Grønnvaskingsplakaten skal være en plattform for forbedring og deltagerne trenger ikke å være perfekte før de kobler seg på. Meningen er jo at de ved å bli med i samarbeidet skal ha mulighet til å forbedre seg, opplyser Haugland.
Han mener det er viktig å gi bærekraft et reelt innhold og at grønnvaskingsplakaten med sine ti punkter er en praktisk veileder for å kommunisere presist rundt bærekraft.
Alle kan bli med
Grønnvaskingsplakaten skal ikke være et kontrollorgan og er utformet av Skift sammen med initiativtakerne og miljøstiftelsen Zero og WWF, Framtiden i våre hender og med innspill fra Forbrukertilsynet. Det utgjør en plakat med ti punkter.
Ifølge Skift definerer plakaten begrepet grønnvasking bredere enn til kun å handle om klima og miljø, og er laget for å kunne favne alle FN’s 17 bærekraftsmål.
I utgangspunktet kan hvem som helst bli deltager og det koster ingenting å være med. Hensikten er å gi medlemmene innsikt og erfaring på hvordan kommunisere bærekraft på en korrekt og troverdig måte. Deltagernes forpliktelser ligger i å stille seg bak de 10 prinsippene og samarbeide ved å dele innsikt og erfaring, i tillegg blir deres miljøengasjement eksponert.
Haugland sier at de ser at selskap som velger å bli medlem av plakaten, selv initierer en intern prosess rundt hva prinsippene betyr for dem.
– Slik ser vi at plakaten absolutt har hatt en ønsket effekt. Den har ført til mer bevisstgjøring hos deltagerne rundt bærekraftskommunikasjon, og mange av dem har også laget seg sine egne forbedringsplaner, sier Haugland. Han forteller at de har fått mange tilbakemeldinger om konkrete tiltak bedriftene har gjort som følge av at de signerer plakaten.
Baserer seg på tillit
Silje Baraksten en av initiativtagerne til å få på plass grønnvaskingsplakaten sammen med Ida Hatlebekke og Peder Gulli fordi de var lei av at enkeltaktører markedsførte seg som grønne uten at det nødvendigvis var riktig, eller at miljøeffekten kunne dokumenteres.
Selv er Bareksten medgrunder og kommersiell leder i selskapet Fremby, som leverer brukervennlig digitale verktøy for bygg- og anleggsbransjen. Hun har jobbet med bærekraft og miljøspørsmål i hele sin karriere og har sett at det har vært et behov for mer dokumentasjon og konkretisering av hvordan det jobbes på disse områdene.
– Meningen er å oppmuntre bransjer og sektorer til å ta ansvar og selv om grønnvaskingsplakaten ikke er noe kontrollorgan tror jeg det vil være flaut for et selskap å bryte prinsippene som de har undertegnet på, sier hun.
Baraksten medgir at grønnvaskingsplakaten ved første øyekast kan virke litt streng, men hun vil gjerne få frem at det ikke skal være veldig komplisert å drive med bærekraft og miljøarbeid.
– Bærekraft handler i stor grad om innovasjon, og å utvikle hvordan en driver virksomheten. De som er endringsvillige, vil kunne skaffe seg konkurransefortrinn ved å legge om hvordan de jobber, sier hun.
Bjørn K. Haugland i Skift er på sin side opptatt av er at plakaten ikke har til hensikt å henge ut noen eller være etter noen, men at hensikten er å gjøre norsk næringsliv bedre og mer konkurransedyktig.
– Miljø og bærekraftsarbeid handler om å bygge tillit ved hjelp av god og troverdig kommunikasjon. Jeg syns det er fantastisk at så mange virksomheter ønsker å stille seg bak initiativet og delta i samarbeidet, sier han.
Grønnvaskingsplakaten har blitt oversatt til engelsk og omtalt internasjonalt som en guide på hvordan virksomheter kan bygge bærekraft og samfunnsansvar inn i egen forretningsstrategi på en troverdig måte. For hva er den viktigste valutaen i det grønne skiftet? Det er tillit.
Grønnvaskingsplakaten
-
Vær ærlig og etterrettelig.
-
Pass på at bærekraftsarbeidet ikke bare skjer i kommunikasjons- og markedsavdelingen.
-
Vær varsom med å snakke om viktigheten av bærekraft, natur, klima, menneskeverd og etisk handel, dersom man selv ikke har tatt reelle grep.
-
Unngå å tåkelegge eller underkommunisere egne utslipp og negative avtrykk på klima, natur og mennesker.
-
Vær varsom med å bruke en stor del av markedsbudsjettet på små tiltak som ikke gjør noe med det vesentlige fotavtrykket.
-
Unngå å kjøpe god samvittighet gjennom klimakvoter eller ved å la andre plukke plast.
-
Bruk de etablerte merkeordningene, eller jobb for å etablere gode merkeordninger på tvers av din bransje dersom det mangler.
-
Vær forsiktig med uttrykk som “bedre for klima”, “bedre for naturen”, “bedre for miljøet” osv.
-
Vær varsom med å markedsføre virksomheten kun på bærekraftsmål den er god på.
-
Vær forsiktig med å bruke donasjoner og sponsorater som bevis på at du jobber med bærekraft.
Kilde: https://gronnvasking.no/