Tydelig økning i antall unge som melder om uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb

For første gang siden #metoo-bevegelsen kan Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) presentere nasjonale tall over hvor mange som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb. I den yngste aldersgruppa ser vi en økning.

Fra 2016 til 2019 var det en liten økning i hvor mange som meldte fra om uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb, fra 4,1 prosent til 4,5. Det kommer fram i den nye Faktaboka om arbeidsmiljø og helse 2021 fra Stami.

De nye tallene viser at det har vært en tydelig økning i den yngste aldersgruppa. For arbeidstakere i aldersgruppa 17 til 24 år melder 17 prosent fra om at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i 2019, mot 11 prosent i 2016.

– Det er like stor økning blant menn som kvinner, men nivået er mye høyere blant unge kvinner. Det er en stor kjønnsforskjell, sier Tom Sterud, forsker ved Stami og en av flere som har jobbet med Faktaboka.

Høyest forekomst i serviceyrker

Det er også store forskjeller mellom ulike yrker. De fire yrkesgruppene med klart høyest forekomst er servitøryrker, sykepleiere, pleie- og omsorgsansatte og politi/vekter.

En fellesnevner for disse yrkene er utbredt kontakt med kunder, klienter eller pasienter.

De neste to yrkene på lista er butikkmedarbeidere og vernepleiere, som også innebærer mye kontakt med andre. Det er ifølge Sterud ikke mulig å bryte tallene ned på alder innenfor de ulike yrkene.

– Samtidig vet vi at unge kvinner er overrepresentert blant både servitører og sykepleiere, kommenterer han.

I begge disse yrkesgruppene ser forskerne en økning fra 2016 til 2019.

– Det som er viktig å huske på i dette bildet, er at i åtte av ti tilfeller er kilden til uønsket seksuell oppmerksomhet personer som ikke er tilknyttet arbeidsplassen, sier Sterud.

Psykiske plager og sykefravær

Tallene viser også at midlertidig ansatte oftere oppgir at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet sammenlignet med fast ansatte.

Det mener Sterud må ses i sammenheng med at flere unge og flere kvinner er midlertidig ansatt.

– I sum betyr dette at mange yrkesaktive som er i starten av yrkesløpet, utsettes for en type atferd som man ikke skal se på arbeidsplassen, og som vi ser øker risikoen for både psykiske plager og sykefravær, kommenterer han.

Økt bevissthet

Med økt bevissthet rundt seksuell trakassering etter #metoo-kampanjen ville nok mange forvente at tallene skulle gå ned.

– Det er rimelig å anta at økt bevissthet kan påvirke atferd og gi færre hendelser. Samtidig vet vi at økt bevissthet kan føre til at folk rapporterer om atferd eller hendelser de tidligere har latt passere og ikke rapportert som trakassering, sier forskeren.

– Vi har mest tro på at tallene kan forklares med økt bevissthet og endrede holdninger til hva som defineres om akseptabel atferd, men kan ikke tallfeste det, legger han til.