Sykefravær og arbeidsmiljø: Gjør de riktige tingene, og gjør de tingene riktig

Anniken Grønstad har en doktorgrad i helseledelse og helseøkonomi.

SYNSPUNKT. Norge har en av verdens mest generøse sykelønnsordninger. 100% inntektssikring (opptil 6 G) under sykdom i ett år er det få andre land som kan matche. I USA ser man for eksempel tilfeller der ansatte opptjener en times sykelønn for hver 30-40 timers arbeid. U.S. Bureau of Labor Statistics har også regnet ut at ansatte i snitt har adgang til syv-åtte dager med sykelønn hvert år.

Sammen med et generelt svakt stillingsvern kan sykefravær derfor medføre dramatiske konsekvenser for den vanlige amerikanerens økonomi.

Vi er privilegerte som ikke trenger å bekymre oss for slike tilstander i Norge. For at den rause og inkluderende velferdsstaten vår skal kunne vare er det imidlertid nødvendig å jobbe kunnskapsbasert for å øke inkluderingen og redusere sykefraværet.

Et sterkere fokus på arbeidsplassen som arena for å «booste» helsen er et viktig steg på veien dit. Veldig ofte trekkes arbeidsmiljøet frem som et sentralt verktøy og det er også løftet opp i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Dette er både riktig, viktig og på høy tid fordi vi her finner faktorer som både kan hemme og fremme sykefravær. Arbeidsmiljø er imidlertid en stor og omfattende kategori bestående av flere dimensjoner og mange faktorer. Skal vi klare å bruke arbeidsmiljøet i sykefraværsarbeidet, slik IA-avtalen nå legger opp til, trenger vi derfor både å synliggjøre og tilgjengeliggjøre kunnskapen om arbeidsmiljøfaktorer.

På den måten kan man lettere «spotte» utfordringer og hindringer og ta grep for å forebygge og unngå det unødvendige sykefraværet og samtidig styrke innsatsen på faktorer som beskytter mot sykefravær og fremmer inkludering.

Slike strategier vil bli viktigere og viktigere i årene som kommer fordi velferdsstaten er avhengig av at flere sykmeldte, særlig langtidssykemeldte, returnerer til jobb raskere og at så mange som mulig, jobber så mye som mulig, så lenge som mulig.

En av de aller viktigste faktorene i arbeidsmiljøet er kontroll. Ansatte som opplever å ha god kontroll over egen arbeidshverdag er mer fornøyde, presterer bedre, og har et lavere sykefravær. «Employee empowerment» er sentralt for at medarbeidere skal oppleve å ha kontroll.

Dette kan oppnås ved å sikre fleksibilitet, frihet og autonomi i arbeidshverdagen. Dropp de strenge føringene. Vis at også initiativ og forsøk – ikke bare suksesser - er noe bedriften setter høyt og ser læring i. Kontrollfaktoren i arbeidsmiljøet er noe alle ledere bør være særskilt oppmerksomme på fordi mange opplever det som krevende å balansere stor grad av autonomi og frihet med behovet for «operational control».

En artikkel publisert i Harvard Business Review diskuterer aspekter ved dette forholdet og forklarer at noe av grunnen til at dette er så utfordrende kan forklares av at: «… leaders cling to the notion that freedom and control are zero-sum, often oscillating between the extremes».

Kunnskap om og satsning på et helsefremmende arbeidsmiljø er «big business». I Storbritannia står Dame Carol Black bak en rapport om helse og arbeid og skriver blant annet at arbeidsgivere som genuint prioriterer dette ikke bare oppnår bedre helse hos de ansatte - de oppnår også økt motivasjon og engasjement.

Dette bidrar igjen til økt produktivitet og profitt. Fordelene ved å jobbe helsefremmende strekker seg derfor over flere økonomiske aspekter enn bare å unngå eller redusere kostnader knyttet til sykefravær.