Skal flytte makt i arbeidslivet

Det er i arbeidslivspolitikken over alt annet et arbeiderparti må levere resultater. Det skorter heller ikke på tiltakslyst i Hurdalsplattformen. Jonas Gahr Støre varsler at han skal flytte makt i arbeidslivet. Og samtidig som regjeringens mål er full sysselsetting, varsles en storrengjøring for «å sikre faste, hele stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår».

Men hvor stort er egentlig behovet for nye jobber akkurat nå?

Mot normalt igjen

Det er mange måter å måle antallet som ikke jobber. De siste tallene fra NAV viser at ved utgangen av september var antallet helt ledige 67.600 personer. Det tilsvarer 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Den såkalte bruttoledigheten, som er summen av ledige og arbeidssøkende på tiltak, var på 83.400, eller 2,9 prosent. Alt i alt regner NAV med at 129.000 personer nå er registrerte som arbeidssøkende. SSB operer med arbeidskraftundersøkelsen (AKU), den viste at 4,2 prosent av alle mellom 15 og 74 år var arbeidsledige.

Uansett hvordan man måler, er tallene ca. 25-30 prosent høyere enn i 2019 og før pandemien. Men historisk er dette egentlig nokså lave ledighetstall. AKU har siden 1990 variert mellom det laveste nivået på 2,5 prosent i det ekstremt optimistiske året 2007 før finanskrisen og det høyeste nivået på 6 prosent i 1993. I 2019 lå AKU-ledigheten på 3,7 prosent. I Nasjonalbudsjettet anslås AKU-ledigheten å gå ned 4,1 prosent i 2022.

Arbeidsmarkedsøkonomer har ikke et fast tall for full sysselsetting. Mens de fleste er enige om at 0 prosent arbeidsledighet er utenkelig, noen vil alltid være mellom jobber på grunn av sesongarbeid og slike ting, så er det større uenighet om hvor høy en «normal» arbeidsledighet skal være.

Tar man utgangspunkt i situasjonen slik den var i 2019, så er det rom for å få flere ut i arbeid. Men nå står Norge foran det som trolig vil bli en høykonjunktur som følge av gjenåpning av økonomien etter betydelige finans- og pengepolitiske tiltak. Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge har økt jevnt og trutt i det siste. I statsbudsjettet for 2022 anslår Finansdepartementet at veksten fremover kommer til å bli frisk. Veksten i privat konsum i 2021 blir trolig skyhøye 7,8 prosent, riktignok etter en nedgang på 6 prosent året før.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO skriver i sitt økonomiske overblikk i oktober at utviklingen i arbeidsmarkedet de siste femten månedene har vært sterkt preget av koronapandemien og smittetiltakene. Men at åpningen av økonomien har ført til en kraftig økning i etterspørselen etter arbeidskraft. Bedriftene har utlyst rekordmange ledige stillinger.

Flytter makt

Det første kapittelet i Hurdalsplattformen om arbeidsliv har ni punkter som skal gi høyere organisasjonsgrad og styrke den norske arbeidslivsmodellen. Deretter følger 14 punkter som skal styrke Nav og arbeidsmarkedstiltakene. Arbeidstakernes rettigheter skal styrkes gjennom enda fem punkter, blant annet fjerning av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Og sosial dumping og arbeidslivskiminalitet skal bekjempes med ytterligere 12 tiltak. Tiltak for heltid, trygd og pensjons kommer i tillegg.

Det kan høres ut som en revolusjon. Men arbeidslivsmodellen som består i kollektive lønnsforhandlinger mellom partene med et konkurranseutsatt frontfag som setter retningen for alle de andre, står sterkt på Stortinget.

I en NRK-debatt mellom statsminister Jonas Gahr Støre og høyre-leder og nylig avgått statsminster Erna Solberg, ble det litt tydeligere hvor de politiske skillelinjene går nå for tiden. Mens Støre vektlegger at arbeidslivsmodellen skal både gi økt produksjon og trivsel, noe han mener forutsetter faste stillinger, har Solberg-regjeringen testet om modellen kan gi mer fleksibilitet i form av litt enklere adgang for arbeidsgivere til å tilby midlertidige stillinger.

Usikker langtidsledighet

Gitt at de riktige folkene finner frem til de riktige stillingene, vil ledigheten naturligvis falle. Mange arbeidsgivere rapporterer allerede at det er blitt ekstremt krevende å fylle stillingene som de trenger for å drive normalt. Nav melder at det i den siste måneden ble registrert kun 12700 nye arbeidssøkere. I et notat skriver rådgiver i Nav Eugenia Vidal-Gil at tilgangen av nye arbeidssøkere har vært veldig lav siden mai. Dørum er likevel litt forsiktig med å spå at arbeidsmarkedet blir stramt med det første. Han peker på at det arbeidskraftreserve blant de helt arbeidsledige fortsatt. Dessuten har arbeidsstyrken vokst siden 2019. Dørum tror også at arbeidsinnvandringen vil ta seg opp på kort og mellomlang sikt.

Den store jokeren i arbeidsmarkedet blir dermed de som er langtidsledige.
I august pekte Anna Sandvig Brander i Norges Bank på at langtidsledigheten hadde økt i nesten alle yrker, ikke bare innen reiseliv. Etter nedstengningen i mars 2020 økte arbeidsledigheten til 10 prosent. Gjennom høsten det året doblet antallet langtidsledige seg. Selv om en forbedring er under oppseiling, har den latt vente på seg. Brander omtalte økningen som en «bredere utfordring for arbeidsmarkedet»

Dørum mener det er usikkert om arbeidsstyrken vil fortsette å vokse fremover. I dag vet man ikke om pandemien har ført til mer varige endringer i etterspørselen etter arbeidskraft, slik at de langtidsledige mangler relevante kvalifikasjoner.
Fagbevegelsen er også bekymret for de langtidsledige.

Da regjeringen foreslo å redusere arbeidsmarkedstiltakene med 580 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022, gikk Parat-leder Unn Kristin Olsen hardt ut og advarte.

– Vi må få langt flere i arbeid og unngå at langtidsledige forblir ledige og faller ut av arbeidslivet. Her har vi forventninger til at den nye regjeringen gjør endringer i budsjettet, slik at denne gruppen blir ivaretatt, sa hun da.

LO fulgte på.

– Langtidsledigheten i Norge er nå på et historisk høyt nivå. Selv om vi ser at den er på vei ned, har vi knapt hatt flere langtidsledige. Norge er ikke friskmeldt før vi har folk tilbake i jobb, og det er et politisk ansvar, uttalte LO-leder Peggy Hessen Følsvik i forbindelse med statsbudsjettet.

Erik Orskaug i Unio pekte på at mange av de langtidsledige står i fare for å blir utstøtt fra arbeidsmarkedet.

– Vi må hindre varige stønadsløp, særlig for de unge som er rammet hardt under pandemien. Det er derfor viktig å styrke utdanningstiltakene og kompetansepolitikken samt øke arbeidsmarkedstiltakene, sa han ifølge NTB.

Regjeringen lyttet. En av de første grepen e til arbeidsminister Hadia Tajik var å forlenge koronatiltakene i arbeidslivet ut 2021.

– For regjeringen er det ikke noe tvil: Tiltakene varer så lenge krisen varer, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) etter et møte med partene i arbeidslivet om koronaordningene, sa hun ifølge TV2.

Det gjenstår å se hvilken effekt tiltakene i Hurdalsplattformen får. Hvis hensikten er å styrke arbeidstaker siden mest, vil det gi seg utslag i de kommende lønnsoppgjørene. Utlandet kan kanskje gi en pekepinn på retningen.

Internasjonal skvis

Global energikrise og store forsinkelser og flaskehalser i forsyningslinjene er i ferd med å skape et enormt press på prisveksten. Selv om sentralbankene oppgir å følge situasjonen nøye, og etter planen setter opp rentene i møte med høyere inflasjon enn målet, er det også de som frykter at høyere prisvekst vil slå rot i folks forventninger. Og dersom prisveksten ender på over 3 prosent i år, vil nok de aller fleste få redusert kjøpekraft.

I Europa er det mye som tyder på et taktskifte. Antallet ledige jobber i Storbritannia øker. Nesten 1,2 millioner stillinger står nå ubesatt. Mangelen på arbeidskraft har skapt en prekær situasjon for landet som ikke lenger er medlem av EU og dermed hadde tilgang på billig arbeidskraft fra hele kontinentet. Spørsmålet er når mangelen slår over i lønnsvekst. Så langt har den ikke gjort det.

I Tyskland melder magasinet Economist at den tyske arbeideren trolig også står foran et kraftig lønnshopp. Gruppen har i hvert fall aldri hatt et bedre utgangspunkt for forhandlinger. Mangel på arbeidskraft med riktig kompetanse blir stadig mer merkbar i industrien - som har hatt noen svært gode tiår under Angela Merkel. Forskjellen til Storbritannia er likevel at mangelen fører til endring. Gjennomsnittslønnen økte med 5,5 prosent i forrige kvartal på årsbasis, melder magasinet, og fagforeningene har fremmet en rekke tunge krav fremover også, blant annet 4,5 prosent lønnshopp neste år og bedre pensjonsbetingelser.

For Europa kan forbedringer i tysk kjøpekraft være akkurat den medisinen som trengs. Rui Soares i investeringsselskapet FAM Frankfurt Asset Management, som investerer hovedsakelig i rentepapirer, har lagt frem et forslag i Financial Times.

Soares peker på faren for flere konflikter i arbeidsmarkedet i Tysland. Mens mediene kobler streikeviljen til økende inflasjon, som for tiden ligger på over 4 prosent i Tyskland, peker Soares på den langsiktige lønnsutviklingen og det han omtaler som et mer kronisk problem.

Gjennom flere tiår har tyske arbeidere hatt gjennomgående lavere lønnsvekst enn man skulle forvente. Soares knytter det til medlemskapet i Euro-samarbeidet.

Slik han ser det har tyske bedrifter hatt enorm fordel av Euroen. Effekten av en felles valuta har rammet medlemslandene forskjellige. Mens Sør-Europa i praksis har hatt en for dyr valuta, har tyskerne hatt en for billig. Det har blant annet bidratt til at landets eksportvarer har dratt nytte av ekstrem konkurransekraft, og ikke uventet har også tysk eksport gitt overskudd på handelsbalansen år etter år (litt som i Norge bare uten råvarer).

Da Tyskland hadde sin egen valuta, mark, varierte denne mer i verdi, med effekt på importen. Gikk den opp i verdi, ble det mer til arbeiderne som kunne bruke det på reiser eller andre importvarer.

Soares mistenker at grunnen til at det ikke skjer lenger, er overgangen til Euroen og at tyske arbeidere ikke har fått sin del av den betydelige velstandsveksten som tyske bedriftseiere har hatt de siste årene.

Overskuddet i de største selskapene i Tyskland, de såkalte DAX 30, har i snitt økt med 8,1 prosent hvert år siden 2004. Til sammenligning har Frankrikes største selskaper økt sine overskudd med bare 1,5 prosent på samme tid. Det ser ikke bedre ut i andre store Europeiske land.

Samtidig har nominell lønnsvekst for tyske arbeidstakere klokket inn på i underkant av tre prosent i året. Soares mener det vil være til beste for alle om tyske arbeidsgivere åpner lommeboken. Bedre lønn for tyske arbeidere vil dempe den økende sosiale ulikheten i landet, skriver han, men også være bra for resten av Europa gjennom at det øker tysk import.

I en tidligere versjon av denne artikkelen ble det hevdet at AKU ikke kommer ut så ofte. Det riktige er at AKU-tallene publiseres hver måned, 3-4 uker etter perioden tallene faktisk gjelder for og litt over en uke etter siste intervju er gjennomført.