Nå må bedriftene kartlegge lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
Ved nyttår 2020 ble likestillings- og diskrimineringsloven endret på flere punkter.
Dette påvirker hvordan virksomhetene skal jobbe for å fremme likestilling og hindre diskriminering, og hvordan de skal redegjøre for dette arbeidet.
En av endringene som kom med det nye regelverket, er at virksomhetene nå er forpliktet til å gjennomføre en kartlegging av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, samt ufrivillig deltid, minst hvert andre år.
– Det innebærer at virksomheter som ikke har kartlagt dette i 2020 og redegjort for det i år, må gjøre dette første gang nå. Hvis man ikke er i gang med kartleggingen begynner det å haste veldig, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Camilla Schie-Veslum i en pressemelding.
Over 50 ansatte
Plikten til å gjennomføre denne kartleggingen gjelder alle offentlige virksomheter og alle private virksomheter med mer enn 50 ansatte.
Dersom tillitsvalgte eller mer enn halvparten av de ansatte krever det, så gjelder det også private virksomheter ned til 20 ansatte.
– Formålet med lønnskartleggingen er både å finne ut om det forekommer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i en virksomhet og å fremme kjønnslikestilling i arbeidslivet.
– Kartleggingen skal danne grunnlag for å vurdere om det er risiko for lønnsdiskriminering som krever forebyggende tiltak, sier Schie-Veslum.
Ulike stillingsgrupper
Alle ansatte skal omfattes av lønnskartleggingen, og den skal vise lønn for kvinner og menn i ulike stillingsgrupper eller på ulike stillingsnivåer.
– For å kunne vurdere om det skjer, eller er fare for lønnsdiskriminering, må disse gruppene deles inn etter stillinger som utfører likt arbeid og arbeid av lik verdi.
– Virksomheten må selv vurdere hva som er en naturlig inndeling. Arbeidstakerne, eventuelt ved tillitsvalgte, skal involveres i arbeidet med denne inndelingen, sier Simployers jurist.
Redegjørelsen skal gis i årsberetningen eller i annet offentlig tilgjengelig dokument.
Ufrivillig deltid
De samme virksomhetene skal også kartlegge bruken av ufrivillig deltid.
I forarbeidene til loven defineres ufrivillig deltidsarbeid som deltidsarbeid der den ansatte ønsker og er tilgjengelig for mer arbeid – noe som skal fortolkes vidt.
– Arbeidsgivere har frihet til å velge hvordan dette skal kartlegges, men det kan for eksempel gjøres gjennom medarbeidersamtaler og medarbeiderundersøkelser, sier juristen.