Kan Diskrimineringsnemnda ilegge ansvar for oppreisning og erstatning?

Spørsmål: Jeg er HR-leder i en virksomhet, og vi har nå blitt orientert av Diskrimineringsnemnda om at det er kommet inn en klage på oss, fra en tidligere ansatt. Klagen ble sendt til styreleder i virksomheten, mens jeg skal stå for den videre håndteringen.

Slik jeg har forstått saken, dreier seg om at den ansatte, mens hun jobbet her, opplevde seg utsatt for seksuell trakassering, og holder arbeidsgiver ansvarlig for dette. Til støtte for sin sak er det blant annet vedlagt enkelte bilder fra en sommerfest vi hadde, og noen tekstmeldinger. Det ser også ut til at den ansatte både krever oppreisning og erstatning for økonomisk tap.

Jeg lurer på hva som er gangen i en slik sak og om Diskrimineringsnemnda kan ilegge ansvar for oppreisning og erstatning, og i så fall, hvor høye summer er det snakk om?

Svar: Diskrimineringsnemnda fungerer som et lavterskel alternativ til domstolene når det gjelder saker om brudd på diskrimineringslovgivingen. Det er gratis å klage, og saksbehandlingen i nemnda er også gratis. Fra 1. januar 2020 fikk nemnda myndighet til å også håndheve saker om seksuell trakassering.

Gangen i sakene for Diskrimineringsnemnda er at den som mener seg utsatt for diskriminering/trakassering, eller noen på dennes vegne, sender inn en klage via nemndas nettbaserte klageskjema. Man logger inn med BankID, slik at anonyme klager ikke er mulig, og den innklagde mottar klagen og dokumentasjonen i sin helhet.

Deretter får den innklagde anledning til å komme med sine synspunkter – inngi sitt tilsvar. Det er viktig å være klar over at nemndas vedtak ikke kan påklages – er man uenig i vedtaket må man reise søksmål for Oslo tingrett – derfor er det viktig at saken opplyses så godt som mulig i første omgang.

Nemndas sekretariat gjør også sine egne undersøkelser i den grad det er nødvendig, og kan også anmode partene om opplysninger for å få saken klarlagt. Etter avsluttet saksforberedelse får partene et sammendrag av saken, som de får anledning til å uttale seg om. Nemndas saksbehandling er i utgangspunktet skriftlig, men i saker om seksuell trakassering kan partene kreve muntlige forhandlinger.

Både privatpersoner og virksomheter (sistnevnte med enkelte unntak) kan klages inn for Diskrimineringsnemnda. Nemndas kompetanse til å ilegge oppreisning og erstatning er forholdsvis ny, og vi vil gi en rask oversikt over hva som gjelder her.

Fra 1. januar 2018 kunne nemnda ilegge oppreisning i saker om diskriminering i arbeidsforhold (også inkludert arbeidsgivers valg og behandling av innleide arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende). I tillegg fikk nemnda kompetanse til å ilegge erstatning i såkalt enkle saksforhold, på alle samfunnsområder, også overfor privatpersoner.

Det er et enkelt saksforhold der innklagde ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser. Dette fordi man anså det uhensiktsmessig å måtte gå til domstolene for å få erstatning, der erstatningskravet er uomtvistet. Det forutsettes at nemndas vedtak er enstemmig.

Fra 1. januar 2020 fikk nemnda samme kompetanse også når det gjelder saker om seksuell trakassering. Nemnda kan ikke fatte vedtak om oppreisning og erstatning for seksuell trakassering der forholdet har skjedd før denne dato. Nemnda har altså ikke kompetanse til å ilegge privatpersoner oppreisningsansvar, verken for seksuell trakassering eller for andre forhold. Dette kan kun ilegges arbeidsgivere.

Når det gjelder størrelsen på beløpene, har forarbeidene angitt at nivået på oppreisningserstatningen forutsettes å ligge mellom kr. 20.000–80.000 i arbeidslivet. For erstatning for økonomisk tap, er hovedregelen at det fulle økonomiske tap, som følge av den ulovlige handlingen, skal erstattes. I en nylig nemndsavgjørelse, fra 2020, fikk en kvinne som ble diskriminert av arbeidsgiver pga. graviditet, erstattet sitt økonomiske tap på kr. 75.000.