Ingen universiteter er fornøyde med arbeidet for etnisk mangfold

Rapporten med navnet Fra visjon til praksis er en kartlegging av hvordan forskningsinstitutter, høyskoler og universiteter jobber med likestilling og mangfold.

Kartleggingen avdekker at forskningsinstitutter mangler handlingsplaner og at ingen universiteter er fornøyde med arbeidet for etnisk mangfold.

Sabina Tica, stipendiat ved Universitetet i Oslo, har skrevet rapporten på oppdrag fra Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).

Kartleggingen viser at det er store forskjeller mellom institusjonene.

– I vårt utvalg ser det ut som at de største institusjonene – universitetene, og i noen grad høgskolene – har institusjonalisert arbeidet med likestilling og mangfold i større grad: de har oftere handlingsplaner og/eller likestillingsutvalg, og de setter av mer ressurser til arbeidet enn mindre institusjoner, sier Tica i en melding.

Stor variasjon i midler til likestilling

Kif-komiteen sendte ut spørreundersøkelsen til HR-ledere ved 64 institusjoner, og fikk svar fra 48. Utvalget består av 18 forskningsinstitutter, 17 høyskoler og 10 universiteter.

Svarene viser at det er variasjon i ressursbruk på tvers av institusjonstype. Noe som sannsynligvis er relatert til institusjonenes størrelse, konkluderer rapporten med.

– Utvalget vårt setter av relativt lite ressurser til arbeidet for kjønnsbalanse og mangfold. For eksempel svarer cirka halvparten av institusjonene at de setter av mindre enn 200.000 kroner til dette arbeidet, sier Tica.

– Mindre institusjoner har færre ressurser til likestillings- og mangfoldsarbeidet, og derav også færre øremerkede stillinger til dette arbeidet, sier hun.

På den andre siden kommer det fram at universitetene, som er de desidert største institusjonene, ofte setter av over 2 millioner kroner.

– Ulikhet i størrelse og ressurser kan føre til behov for ulike tiltak, ifølge Tica.