– Hvorfor skal jeg ha mindre rett til å bli rik enn andre?

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Denne boka er skrevet ut fra et ønske om å konfrontere kart med terreng, blant annet når det gjelder hva som er legitim profitt, godt omsorgsarbeid, verdifull kompetanse og meningsfullt arbeidsliv.

– Boka har blitt til i krysspresset mellom Gudmunds nysgjerrighet og research, og min trettiårige erfaring som miljøarbeider, voldshåndteringsekspert og, etter hvert, velferdsgründer/-profitør.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Det store problemet, i den delen av velferdssektoren som denne boka handler om, er verken mangel på rettigheter eller ressurser. Problemet er realiseringen av rettighetene og bruken av ressursene.

– Det er ei kløft mellom potensiale og virkelighet, både for brukere, pårørende, arbeidere og storsamfunn. Å eie og drive et AS var den beste broa en gammel sosialist kunne finne over denne kløfta. Og hvorfor skulle absolutt jeg ha mindre rett til å bli rik enn andre, bare fordi spesialfeltet mitt er lovpålagte tjenester til personer med høyt bistandsbehov?

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Den kyniske velferdsprofitøren satt opp mot de varme hjertene som er ansatt i omsorgssektoren er blitt en velkjent figur. Vi problematiserer varme hjerter, og særlig signaliserte varme hjerter som pålitelig indikator på kvalitet.

– Vi har lekt med begrepet «omsorgisme» for å fange hvordan signalisert faglighet, arbeidsinnsats og hjertevarme ofte hindrer god omsorg. Et viktig synspunkt i boka er at innovasjon av den typen som legitimerer profitt ikke bare er mulig i velferdssektoren, men nødvendig. Den innovasjonen det er snakk om er på mange måter innovasjon nedenfra: En innovasjon som tar utgangspunkt i problemene tjenesteytere og brukere faktisk konfronteres med, og som baseres på observasjon av hvordan problemene faktisk løses på beste vis. Framstillinger av disse innovasjonene utgjør en sentral del av boka.

– Et annet viktig tema er at ledelse, ekspertise og faktisk omsorgsarbeid ofte eksisterer i separate kretsløp som i liten grad griper inn i hverandre. Hva har jeg, Karl Kristian, gjort for å bygge en organisasjon der dette ikke er tilfelle?

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Boka begynte som ei samtalebok. Der blei epidemien en lei utfordring.

– Gudmund og jeg er gode venner, kanskje til og med veldig gode venner, men vi er også veldig forskjellige, og i arbeidet med denne boka kom vi fra to verdener. Han er en gjennomprofesjonell skribent, forfatter og undersøkende journalist, men helt utenforstående til virkeligheten i den kompliserte omsorgen. Mitt utgangspunkt var det stikk motsatte. På mange måter ville vi nok skrive hver vår bok. Resultatet av det har imidlertid blitt en dynamikk og noen nivåforskjeller som jeg er veldig glad for.

Hva vil du oppnå med boken?

– På et personlig plan har jeg hatt et behov for å forklare meg, kanskje til og med reinvaske meg. Jeg har alltid hørt hjemme på venstresida i politikken. Starten på løpebanen som endte i velferdsprofitt var at jeg dreiv valgkamp for Rød valgallianse. Når folk spør hva jeg jobber med, føles det som det trengs et helt foredrag, eller en bok, for å forklare at «det er ikke som du tror», enten den som spør hører hjemme til venstre eller høyre. Dette er den boka.

– Jeg håper vi klarer å rote det litt til når det gjelder konvensjonell tenking om både profitt, arbeidsliv og omsorg.

– Og jeg håper vi klarer å synliggjøre noe av det fantastiske uutnyttede potensialet som ligger i komplisert omsorg i Norge, med de rettighetene og ressursene som foreligger, enten omsorgen er i privat eller offentlig regi.

– Som samfunn må vi uansett bevege oss fra konsum til omsorg.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg håper leseren sitter igjen med et våknere blikk for mange av distinksjonene vi er innom - som forskjellen mellom omsorg og omsorgisme, og legitim og illegitim profitt.

– For dem som tilhører den samme delen av omsorgssektoren som jeg selv gjør, enten det er i privat eller offentlig regi, håper jeg at de kjenner seg igjen i beskrivelsene, og at de opplever lettelse for at noen henger et par bjeller på et par katter som har fått løpe lydløst rundt for lenge.

– Og leseren som ikke har erfaring med slikt arbeid - som ansatt, bruker eller pårørende - håper jeg får et innblikk i det vi har kalt komplisert omsorgsarbeid som leseren synes er verdifullt.

Hvordan jobbet dere sammen om bokprosjektet?

– Det var Gudmund som tok initiativet til boka, og som dreiv prosjektet framover, fra begynnelse til slutt. Vi har snakket sammen om en del av innholdet i denne boka i årevis. Det organiserte arbeidet begynte med en serie intervjuer/ samtaler som Gudmund tok opp og transkriberte, og som blei de første tekstene. Disse tekstene var utgangspunkt for nye samtaler (etter hvert, svært lite tilfredsstillende, på zoom), og tekster fra meg, som kunne være alt fra (altfor) omfattende avhandlinger til raskt nedkrotede e-poster.

– Gudmund satt seg inn i de større samfunnsmessige og juridiske linjene og rammene, jeg holdt meg ganske strikt til et «jeg-bare-jobber-her»-perspektiv.

– Det endelige resultatet er en blanding av hans tekster, mine tekster og våre samtaler.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Det er et veldig godt spørsmål, men svaret er vel egentlig nei. En eller annen oppegående person på venstresida som trenger noe å bryne seg på.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Alle som tar på seg å mene noe om arbeidslivet burde lese «Bullshit Jobs - A Theory» av David Graeber.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– For denne boka har bøkene til NN Taleb vært viktige - både når det gjelder innhold og hans uakademiske «metode». Som han selv skriver, fritt oversatt etter hukommelsen: «I teorien er praksis og teori det samme, men ikke i praksis». Det er en gjennomgangsmelodi i boka. Vi refererer eksplisitt til begrepet «skin in the game», som også er tittelen på hans siste bok.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At vi som kollektiv og individer kan få til store omstillinger omtrent på sekundet, om vi oppfatter årsaken som viktig nok. Denne lærdommen må overføres på de store naturkrisene vi står overfor.