Én av ti arbeidstakere er «risikodrikkere»

I forskningsprosjektet WIRUS (Workplace Interventions preventing Risky alcohol Use and Sick Leave) har forskere fra Universitetet i Stavanger og OsloMet samarbeidet med folk i Nederland og Sverige for å kartlegge hvor mange arbeidstakere som er i risikogruppen for å utvikle en alkoholavhengighet, og hvilke tiltak som kan forebygge dette. 

Førsteamanuensis Mikkel Magnus Thørrisen ved fakultetet for helsevitenskap ved OsloMet er en av de som jobber med forskningsprosjektet. Han forklarer at fokuset i prosjektet i hovedsak er forebyggende, og det er derfor de har fokus på de arbeidstakerne som ligger i faresonen, og ikke de som allerede har utviklet en avhengighet eller et problematisk forhold til alkohol. 

Disse kaller man i forskningslitteraturen risiko- eller problemdrikkere – folk som har et høyt alkoholforbruk, men som enda ikke har kommet dit hen at de har opplevd noe dramatisk knyttet til forbruket, forklarer Thørrisen. 

Sammensatt gruppe 

I prosjektet har de brukt en del tid på å lete etter eksisterende forskning på tema, men også på å tilføre ny kunnskap. Da spesielt på dette med risikodrikkere blant norske arbeidstakere, forteller Thørrisen.

– Vi har kartlagt rundt 30 000 ansatte – fordelt på 22 store offentlige og private virksomheter, hvor vi har gitt dem en alkohol screening test som WHO har utviklet for å kartlegge hvor mange som kan sies å være i denne gruppen. På den måten har vi kunnet anslå hvor stort problemet er, og hva som kjennetegner de som har disse utfordringene. 

Konklusjonen er at cirka én av ti, nærmere bestemt 11 prosent, av norske arbeidstakere skårer ut som risikodrikkere. 

– Men så er det sånn at ansatte ofte er en sammensatt gruppe, og det er ikke riktig å se alle ansatte under ett. Derfor har vi prøvd å dele det litt opp, og hvis vi da for eksempel ser på barnløse menn, menn under 40 og menn som bor alene, så er andelen oppe i tre av ti, sier Thørrisen. 

Ved å sammenligne dette tallet med internasjonale studier fant de ut at nordmenn lå omtrent likt som en del sammenlignbare land. 

Undersøkte sykenærværet 

Men hvilken effekt eller skade kan risikodrikkere ha for arbeidsgiver? En ting er alkoholrelatert sykefravær, men Thørrisen mener vi også må se på sykenærværet. 

– Fra før vet vi ganske mye om sykefravær og alkoholforbruk. Ansatte som drikker mye har mer sykefravær, og vi har beregninger som tilsier at alkoholrelatert sykefravær koster rundt én halv milliard i året bare i Norge. Men vi hadde ikke veldig mye forskning i Norge på dette med sykenærværet, så prosjektet prøver også å belyse det problemet. 

Å drikke alkohol er nemlig også forbundet med redusert kapasitet på jobb – man jobber rett og slett dårligere. 

– Da er det derimot ikke nødvendigvis snakk om at man drikker på jobb, eller at man har aktiv promille på jobb, men vi ser at de som i gjennomsnitt totalt drikker mer også rapporterer om flere utfordringer på arbeidsplassen når det gjelder å ha god produktivitet, sier Thørrisen. 

Arbeidsgiver oftest initiativtaker 

I lys av dette var det også interessant å se litt nærmere på dette med drikkekulturen på arbeidsplassene. 

– Vi vet jo det at en betydelig del av alkoholbruken til ansatte er knyttet til jobbrelaterte situasjoner, så vi har vært litt opptatt av å se hvordan disse situasjonene ser ut. Det vi da så, og for meg var det litt overraskende, men arbeidsgiver er den som oftest tar initiativ til jobbrelaterte arrangementer der ansatte eksponeres for alkohol, sier Thørrisen. 

– Det finnes selvfølgelig også kollegainitierte arrangement som lønningspilser, eller middager og annet som kunder eller klienter står for, men det er altså arbeidsgiver som er arrangør for de fleste situasjonene der arbeidstaker eksponeres for alkohol i en jobbrelatert situasjon, legger han til. 

Med tanke på at en betydelig andel av en ansatts totalforbruk av alkohol er knyttet til jobben, mener Thørrisen det finnes et håp om at man kan være med å påvirke totalforbruket på et vis. 

Utløser «paranteseadferd»

Også professor i psykologi og klinisk spesialist, Fanny Duckert mener at rollen arbeidsrelatert drikking har i norsk drikkekultur, er en del av problemet. Duckert er ekspert i tidlig behandling av alkoholproblemer og holder regelmessig kurs i alkoholreduksjon.

Hun mener vi i Norge har et sterkt sosialt drikkepress, og at det er med å skapes av et fenomen hun kaller «parantesadferd».

– Med den hyppige utageringen som ofte kommer når vi nordmenn drikker, har det kommet en del uskrevne regler om at nå er det alkoholen som gjelder, ikke meg. Da kommer det vi kaller «paranteseadferd», hvor det vi sier og gjør når vi har drukket ikke gjelder på samme måte som når vi er edru. Det er liksom mer lov å utagere og så etterpå si at det ble litt mye og det er alkoholen som har skylda, sier Duckert.

Men for at det skal holde seg sånn, er vi avhengige av at alle andre gjør det samme.

– En som ikke drikker blir fort en trussel fordi vedkommende følger med, ser, husker og er ikke med i den felles ansvarsfraskrivelsen, legger hun til.

Det mener Duckert gjør at vedkommende blir sett på som en trussel for samholdet.

– Er du synlig gravid så er det omtrent den eneste lovlige grunnen. Man må ofte forklare eller begrunne det om man ikke drikker, og blir presset ganske mye for å dele den alkoholbruken.

Ekskluderende drikkekultur

Dette drikkepresset kan være med å hindre integrering på arbeidsplassen, mener Duckert. Blant annet peker hun på at ansatte med annen kulturbakgrunn hvor alkoholforbruket er lavt eller på null, raskt vil føle seg utenfor. Dette er noe mange innflytter til Norge sliter med, sier hun.

– Enten føler de seg helt utenfor, eller så blir de ikke invitert fordi de ikke drikker, eller at for eksempel ikke er bra nok alkoholfrie alternativer der det serveres alkohol. Dette kan bli en ekskluderende stil i vårt samfunn.

Duckert er også bekymret for hvordan et stadig mer åpent samfunn vil ha innvirkning på hjemmekontor-leie arbeidstakere. Hvor de fleste har et sug etter å treffe kollegaer og være mer på farten igjen.

– De er det lett å slippe seg løs og dermed er det en risiko for at det tipper over og at det blir for mye drikke i ulike situasjoner.

Derfor oppfordrer Duckert nå arbeidsplasser til å ha en gjennomtenkt alkoholpolicy i organisasjonen sin.

– Jeg sikker ikke nødvendigvis at man skal kutte alkohol helt ut, men at det er viktig å være bevisst på at det er noen ting man skal forsøke å unngå. Fri bar er for eksempel sjelden smart.

Hun oppfordrer til et moderat alkoholforbruk, og presiserer hvor viktig det er at enkeltpersoner på en arbeidsplass ikke opplever drikkepress.

Det bør for eksempel finnes mange alkoholfrie alternativer som også serveres i pene glass og på en hyggelig måte så det ikke blir avvikende hvis du ikke drikker, mener Duckert. Dette kan være med å redusere det trykket, sier hun.

Data fra før pandemien 

90 prosent av WIRUS-prosjektets data er samlet inn før koronapandemien stengte ned landet og sendte mange ansatte rundt om i landet på hjemmekontor. 

Derfor kan ikke Thørrisen si noe om antallet risikodrikkere har blitt påvirket av økt hjemmekontor, men tallene deres viser at de som jobbet på hjemmekontor før pandemien hadde noe høyere alkoholforbruk, enn de som ikke gjorde det. 

På bakgrunn av det forteller Thørrisen at han har gjort seg opp noen tanker om det. 

– Man kan jo ha hypoteser i forskjellige retninger her. På den ene siden kan man tenke at nedstengingen har ført til at forbruket har gått ned fordi utesteder, grensehandel og sosiale sammenkomster har blitt redusert. På en annen side kan man ha en hypotese om at det har økt fordi man vet at ensomhetssituasjoner kan øke alkoholbruk, og at det at man har hjemmekontor, og dermed mindre sosial kontroll og at det dermed er lettere å få i seg litt ekstra en kveld før jobb fordi det ikke blir like synlig på arbeidsplassen som tidligere.  

Forskningstallene som har kommet på nordmenns alkoholforbruk under pandemien viser derimot at folk flest har drukket litt mindre under pandemien, men de som drakk mye før, har drukket betraktelig mer. 

Tester ut intervensjoner 

I tillegg til å se på hvor utbredt risikodrikking er, går hovedstudien ut på å teste effekten av to intervensjoner ute på arbeidsplassene. 

– Vi har invitert alle de som har blitt kategorisert som risikodrikkere gjennom WHO-testen og delt dem tilfeldig inn i tre grupper. Den ene gruppen har fått en digital intervensjon på nettet hvor målet er å redusere alkoholbruket. En annen gruppe har fått en mer face-to-face, samtalebasert intervensjon hos bedriftshelsetjenesten og den tredje gruppa har ikke fått noen ting. Så har vi fulgt dem over et halvt år for å se hva som har effekt.

Resultatene fra denne studien er ikke klare, men vil trolig foreligge i løpet av høsten.

Skal vi sette det litt på spissen så kan man si at det er et stort behov for tiltak, men det jobbes ikke noe særlig med det fra bedriftshelsetjenestens side

Fra før viser internasjonal forskning at enkle intervensjoner kan ha ganske god effekt på risikodrikkingen.  

– Det er ikke snakk om at man skal gå i behandling over flere år. Det kan være små enkle grep, for eksempel denne digitale intervensjonen som vi nå tester ut.  

Thørrisen mener derfor disse intervensjonene er noe mange hadde funnet hjelp i. Men resultatene fra hovedstudien er som sagt ikke klare. 

– Arbeidsgivere og andre, som bedriftshelsetjenesten og Akan, kan nok med fordel sette inn støtet på den forebyggende siden i arbeidslivet, og ikke bare vente til folk får problemer og først da gjøre noe med det. 

– Alkohol er en privatsak 

Alkohol og folks alkoholvaner kan derimot være et betent tema fordi det handler om livsstilen til folk. Derfor kan det være vanskelig for arbeidsgiver å ta tak i disse risikodrikkerne. 

Alkohol har heller ikke vært et stort fokus hos bedriftshelsetjenesten og arbeidstilsynet, forteller Thørrisen.  

– Vi har gjennomført en kartlegging blant alle bedriftshelsetjenester i Norge som er godkjent av arbeidstilsynet, og de jobber sjeldent med alkohol. I den grad de jobber med det, jobber de stort sett med ansatte som har store problemer og som derfor har fått et pålegg om å møte opp til bedriftshelsetjenesten gjennom en Akan-avtale. 

Av ren nysgjerrighet spurte Thørrisen en fra bedriftshelsetjenesten om det var greit å pirke borti hvor mye og hvordan folk drikker. 

– Da fikk jeg til svar at alkohol er en privatsak, men ikke hvis det får konsekvenser. 

Dette mener han viser en del av dilemmaet ettersom det nettopp er derfor risikodrikkerne er vanskelig å plukke opp. 

– Skal vi sette det litt på spissen så kan man si at det er et stort behov for tiltak, men det jobbes ikke noe særlig med det fra bedriftshelsetjenestens side, men den gode nyheten er at de er veldig positive til å jobbe mer med det, legger han til.