Dette må med i en ny arbeidsavtale om hjemmekontor

Hvis man innfører en fast ordning om bruk av hjemmekontor må det inngås avtaler om hjemmekontor.

– Det er bare når hjemmearbeid er mer tilfeldig at man ikke trenger å inngå avtale, understreker HR og ledelsesrådgiver Karoline Amundsen Dystebakken i en pressemelding.

Et eksempel på dette er hvis man arbeider noen timer hjemmefra i ny og ne av fleksibilitetshensyn eller en dag fordi man skal få håndverker på besøk ila dagen, forteller Dystebakken.

Forebygger konflikter

Det er hjemmekontorforskriften § 2som stiller krav til en avtale om hjemmekontor. Avtalen om hjemmekontor kommer i tillegg til selve arbeidsavtalen og omtales derfor ofte som tilleggsavtale.

I hjemmekontorforskriften fremgår det at visse punkter må med i avtalen, som for eksempel omfang og arbeidstid.

Men ifølge Dystebakken er det også en del andre punkter som arbeidsgiver bør vurdere å ta inn avtalene – for å unngå problemstillinger på et senere tidspunkt.

– Det kan for eksempel være lurt å ha med et punkt om hvor arbeidstaker har anledning til å jobbe i fra. Ønsker man at det skal være fritt frem eller skal det være rammer. Dette kan også ha betydning for yrkesskadeforsikring.

– Prøvetid og oppsigelse av avtalen anbefaler jeg også at man tar med selv om ikke forskriften stiller et absolutt krav om det. Det gir klarhet og forutsigbarhet og er konfliktreduserende, og man slipper avklaringer på dette i det daglige, påpeker Dystebakken.

Må endres

Hun understreker også at avtalen om hjemmekontor skal avspeile de reelle forholdene i den enkeltes arbeidshverdag og at arbeidsgiver derfor må passe på å endre avtalen hvis det skjer endringer underveis.

– Hvis man for eksempel inngår en åpen ordning om mulighet for hjemmekontor 1-2 ganger i uken, men en arbeidstaker begynner å jobbe fast hjemme 4 dager i uka, så må man endre avtalen. Det kan være lett å glemme, sier Dystebakken.