ENDRER SPRÅKBRUKEN: I 2019 ba Torbjørn Røe Isaksen arbeidsgivere «ta en for laget» ved å ansette folk som står utenfor arbeidslivet. Nå endrer regjeringen språkbruken når de snakker om arbeidsinkludering.
Skynesher/iStock
Arbeidsgivere skal ikke lenger «ta en for laget»
Da regjeringen lanserte sin inkluderingsdugnad i 2018, oppfordret daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie arbeidsgivere til å «ta en for laget» ved å ansette personer med spesielle utfordringer og hull i CV-en.
Nåværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen brukte samme uttrykk året etter da han som næringsminister oppfordret næringslivet til å delta i inkluderingsdugnaden.
Kritikk for ordbruk
Representanter for funksjonshemmede har lenge vært kritiske til denne begrepsbruken, forteller Handikapnytt. Det kom blant annet til uttrykk i en kronikk forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund (NHF) og daværende leder Tamarin Varner i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) hadde på trykk i Klassekampen i fjor.
I kronikken skrev de blant annet:
«Når du tar en for laget, tar du på deg en byrde for fellesskapet. Det å ansette en person med funksjonsnedsettelse er altså å ta på seg en byrde. Er det rart at inkluderingsdugnaden feiler?»
Mange i målgruppa for inkluderingsdugnaden er kjemperessurser for arbeidsgivere.
Endrer språkbruken
Nå har regjeringen bestemt seg for å endre språkbruken når de snakker om mangfold i arbeidslivet.
– Jeg mener det er feil å framstille det som at man tar en for laget. Mange i målgruppa for inkluderingsdugnaden er kjemperessurser for arbeidsgivere, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen til Handikapnytt.
Statsråden sier at kritikk fra funksjonshemmedes organisasjoner har bidratt til at regjeringen endrer språkbruken.
– Absolutt. Vi har hørt på deres innspill og tatt til oss den kritikken. For en ressurssterk person ble det ikke oppfattet som et positivt budskap at «nå skal vi gi deg en jobb». Derfor var det riktig å justere, sier han.
Røe Isaksen påpeker samtidig at det i målgruppen for inkluderingsdugnaden er mennesker som vil trenge mye tilrettelegging og lønnstilskudd.
– Målgruppen er veldig mangfoldig. Om man er en siviløkonom i rullestol og en rusmisbruker med 15 års tomrom på CV-en er det eneste man har til felles at man møter barrierer i arbeidslivet, sier han til Handikapnytt.
