Slik blir du en «superkollega»

Hva er egentlig forskjellen på en super kollega og en superkollega? Det forsøker pedagog Nina Nakling og siviløkonom Bård Brænde å gi svaret på i sin ferske bok «Superkollega».

– En super kollega gjør jobben sin skikkelig bra. Hun eller han leverer i tide, stiller opp og er kompetent til å gjøre jobben. En superkollega har i tillegg til alt dette også fokus på å gjøre medarbeiderne sine gode, sier Nakling.

• LES OGSÅ: Når maskinene velger din nye kollega

Når alle har fokus på å gjøre medarbeiderne sine enda bedre, kan det bare gå en vei, og det er oppover, legger hun til.

– Superkollega handler om å se og gjøre andre bedre. Det handler om å sørge for at alle kollegaene dine har det kjempebra, at de er effektive, at arbeidsmiljøet er godt og at bedriften når målene som er satt, sier Brænde.

For å bli en superkollega, har Nakling og Brænde kommet med syv prinsipper som alle stammer fra teaterverden.

Kan ikke lære av YouTube

Foto

«Superkollega». (Foto: Fagbokforlaget)

De to forfatterne tar i bruk improvisasjon i sine workshops for å gjøre medarbeidere gode.

– Hvis du opplever at kollegaer gjør deg god, men du ikke bidrar noe tilbake, sitter du plutselig alene igjen på kontoret ditt, sier Brænde.

Ved å bruke improvisasjon må begge parter være innforstått med at de gjør en avtale om å hjelpe hverandre.

• LES OGSÅ: Stressa på jobb? Å være mentor for en kollega kan hjelpe

Det handler ikke om at jeg skal hjelpe deg i to dager og så skal du hjelpe meg i to dager. Det er snakk om de små tingene som skjer i sanntid.

– Tilstedeværelse og utvikling av kompetanse er det som gjør det spennende. Vi lærer av hverandre hele tiden, sier Brænde.

Videre forteller han at du ikke kan bli en superkollega av å se på YouTube-filmer. Du må praktisere det.

– Vi kan teoretisk sett gi deg råd om samhandling, men det er først når du prøver å samhandle på nye måter at du til slutt mestrer det.

En optimistisk vri

Foto

Nina Nakling. (Foto: Hilde Brevig)

Det første og mest grunnleggende prinsippet har fått navnet «Ja, og». Det handler om at alle forslag og ideer du mottar fra kollegaer skal møtes med et «ja, og».

– Ikke nødvendigvis fordi du er enig eller fordi det er kommet en løsning, men fordi du skal skape aksept for det som kommer. Jeg aksepterer tilbudet ditt, og så kommer ordet «og» som bygger videre på det, sier Nakling.

I toppledelsen i Røde Kors brukes dette prinsippet når de jobber i krisesituasjoner for å samhandle bedre.

Øvelsen for å bli bedre på nettopp dette er å starte i det små med å si «ja, og», for å se hva som skjer.

• LES OGSÅ: 3 tips om medarbeiderutvikling

– Du skal tørre å gå sammen med kollegaene dine og si: «nå prøver vi og ser hva som skjer», sier Brænde.

De pleier å få ansatte til å starte med å si «ja, men». Da avsluttes setningen som oftest negativt.

For eksempel: «Vil du være med på firmafest: Ja, men jeg vet ikke om jeg har tid.» Hvis du derimot sier «ja, og vi kan gjøre det om til en kostymefest», får du et helt annen driv i samtalen.   

Unngå misforståelser

Prinsipp nummer to handler om å tørre å være tydelig. Jo mer tydelig du er, jo lettere er det å spille videre på det du kommer med.

– Det å være tydelig er gjerne forbundet med det å være krass eller sær, så vær gjerne tydelig på en snill måte, forklarer Nakling.

• LES OGSÅ: Personlig eller profesjonell på jobb. Hvor går grensen?

Frykten for å virke krass kan føre til at vi ikke er tydelige, noe som igjen gjør at vi er vage mot hverandre. Dette fører til flere misforståelser.

– Det å være tydelig og presis gjør at det er mye lettere å ta tak i det som blir sagt og bygge videre på det.

Ikke vær kreativ

Foto

Bård Brænde. (Foto: Confex)

Det tredje prinsippet handler om at det ikke er din jobb å være kreativ.

– Det er typisk at folk reagerer med å si at de ikke kan drive med improvisasjon fordi de ikke er kreative. Er du ikke kreativ, leder du egentlig 1-0. Årsaken til dette er fordi kreative mennesker gjerne er mer opptatt av sine egne ideer og ikke så åpne for andre sine tanker, forklarer Nakling.

Kreativitet i samhandlingssituasjoner handler om å bygge kreativitet sammen med andre – og bringe dine egne ideer inn og bygge videre på andre sine ideer.

Til dette prinsippet har forfatteren en øvelse som går ut på at to stykker sammen skal fortelle en historie, men kun ved å si et ord hver.

• LES OGSÅ: Disse lederne er spesielt utsatt for mobbing

Først begynner man gjerne med en kjent historie som for eksempel «Bukkene bruse», og deretter en historien med en mer uvanlig tittel, som for eksempel «Geirs ville natt i Paris».

– Medarbeiderne vet hva målet med øvelsen er, men måten de kommer til målet på, må de ta underveis. Ingen har noen fasit på hvordan dette skal gå. Man må hele tiden justere virkelighetsoppfattelsen sin, sier Brænde.

Ikke promoter din egen agenda

Skal du ha et møte med folk, anbefaler Brænde å ta møtet fordi du oppriktig er nysgjerrig på å få til den best mulige løsningen, ikke fordi du bare ønsker å promotere din egen agenda og håpe at alle skal gjøre som du vil.

– Du vil aldri alene klare å skape den beste løsningen. Det er ingen som eier sannheten. Hvis du får en utfordring på jobb, burde du ønske å løse den sammen med kollegaene dine. Ikke kok opp en løsning på bakrommet og presenter den i plenum for at kollegene skal syns den er kjempegod. Du kommer til å ende opp med å løse oppgaven alene, sier han.

• LES OGSÅ: Slik tok fjernarbeidere de første stegene for å få venner på jobben

Denne tankegangen gjør at eierskapet til løsningen blir noe helt annet. Det er ingen som trenger å være spesielt kreative fordi man hele tiden bygger på hverandres små ideer.

– Til slutt har vi skapt en helhet og et grunnlag for noe som er mye kulere og som begge brenner for.

Når forfatterne skriver at man skal slippe å være kreativ, betyr det at man skal slippe å finne på alt selv, fordi du kan gjøre det sammen med kollegaene dine.

– Det går mye raskere, blir mye bedre forankret og er mye morsommere, sier Brænde.

Alt er en gave

Fjerde prinsipp handler om at alt er en gave. Dette kan handle om alt som kommer din vei – uansett om det oppfattes negativt eller positivt i starten.

• LES OGSÅ: Nøkkelen er å gi alle en sjanse til å vise hva de kan

– Det kan være at lederen din presenterer en endring som skal skje på arbeidsplassen som du tenker ikke kommer til å fungere. Du blir kanskje mismodig, men det kan vise seg at akkurat dette var den gaven du trengte, sier Nakling.

Hvis du tar imot alt som en potensiell gave, har du allerede snudd om mentaliteten din.

Syter over ressursmangel

I en jobbsituasjon klager vi ofte på alt det vi mangler. Vi burde hatt flere ansatte, vi burde hatt flere møterom eller vi burde hatt flere kopimaskiner.

– Veldig ofte glemmer vi å snu oss til de folkene som faktisk er der og heller fokusere på det vi har av kompetanse, interesser og ideer. Jo mer fokus du har på at du har det du trenger, jo mer krefter kan du bruke på løsninger, sier Nakling.

Det er prinsipp nummer fem: Du har alt du trenger.

• LES OGSÅ: Politisk ideologi kan avgjøre om du blir ansatt eller ikke

– Mange menneskene er så grodd fast i måten de jobber på og i rutinene sine at det er vanskelig for dem å tenke at det finnes en smidigere og bedre vei, sier Brænde.

Forfatterne beskriver i boken sin en øvelse som har med scenario-tankegang å gjøre. Det har fått tittelen «hva om?».

– Hva om vi hadde hatt denne samtalen på et annet språk? Ville det ha påvirket samtalen?

– Du tvinges dermed til å tenke på en helt annen måte. Det du da sitter igjen med er en ny løsning som gjør at du tenker nytt, annerledes og mer innovativt om de problemene du står overfor. Folk glemmer at det fins svært mange veier til Rom. Dette er ikke noe du skal løse alene.

Gjør det viktig

Det sjette prinsippet handler om å gjøre det viktig. Gjør du noe som er viktig, er det mye enklere å motivere seg selv til å gjennomføre oppgaven.

– Absolutt alt kan ikke være like viktig. Velg ut hva du mener er viktig å bruke energi på. For hvis alt er like viktig, blir ingenting viktig.

Det siste prinsippet handler om å lytte mer og bedre. Ofte hører vi kun toppen av dialogen.

• LES OGSÅ: Derfor kan det være mer verdifullt å be om råd enn tilbakemeldinger

– Kanskje handler det kun om ordene som blir sagt. Dialogen som ligger under den åpenbare samtalen er kanskje den aller viktigste. Vi kaller det å lytte med øynene og se med ørene, sier Nakling. – Øv på å være tilstede i samtalen.

Hvis du lytter til hva som ligger bak ordene som blir sagt, tror hun du komme nærmere det som egentlig er viktig for folk.

Hvis en kollega oppfører seg litt stresset en dag, og du vet at vedkommende driver og selger huset sitt, så si til kollegaen at det er greit at hun kan ha med seg telefonen inn i møtet for å holde seg oppdatert.

Ekstra lederansvar

Disse prinsippene handler alle arbeidsmiljø, arbeidskultur og organisasjonsbygging. De kan praktisere av både ledere og vanlige medarbeidere.

– Ledere har selvfølgelig et ekstra ansvar å føre an og bruke disse prinsippene selv for at man skal se effekten. Det er selvfølgelig vanskelig for de ansatte å gjøre noe med dette her hvis lederen er en brems, sier Nakling.

Jo mer ledere kjenner til denne måte å jobbe og samhandle på, jo lettere tror hun det vil være for de ansatte å våge selv.

• LES OGSÅ: Selskap ansatte egen «gledesdirektør»

– Lederen har et ansvar for å legge til rette for en trygg arbeidsplass og vise at dette er en god måte å samhandle på.

Er man ikke trygg, er det plutselig reptilhjernen som tar overhånd. Den har et kun et fokus: at du skal overleve.

– Ledere og ansatte har mulighet til å gjøre medarbeiderne sine svært utrygge med en uheldig atferd. Slik sett har lederne et ansvar om å legge til rette for et inkluderende arbeidsmiljø og en måte å være sammen på som skaper trygghet. Trygghet er grunnlaget for alt, sier hun.