ETTERLYSER ØKT SATSING: Nav-veiledere mener det nye oppfølgingstiltaket er mindre aktuelt for de med størst bistandsbehov enn det tidligere tiltaket Arbeid med bistand, ifølge evaluering. Da må det satses sterkere på andre tiltak for personer med sammensatte behov, mener bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering.
Gorm Kallestad/NTB Scanpix
– Nav-tiltak utenfor anbudssystemet må styrkes
Flere har kommet i jobb etter at Navs oppfølgingstiltak ble satt ut på anbud, men tilbudet til de svakeste har blitt dårligere. Det er konklusjonen i en evalueringsrapport fra Proba samfunnsanalyse, som nylig ble omtalt på Velferd.no.
Det nye, anbudsutsatte oppfølgingstiltaket har erstattet Nav-tiltaket arbeid med bistand og et tidligere oppfølgingstiltak.
Basert på intervjuer med Nav-veiledere og ansatte ved Navs-fylkeskontorer skriver Proba blant annet dette i evalueringsrapporten:
«Informasjon fra intervjuene tyder på at Nav-veiledere (og delvis Nav fylkeskontorene) anser det nye oppfølgingstiltaket som mindre aktuelt for de med størst bistandsbehov enn det tidligere tiltaket Arbeid med bistand.»
Tiltakene blir mer standardiserte og rettes mer inn mot personer som står nærmere arbeidslivet.
Ikke overraskende
Det som kommer fram i evalueringen, gir grunn til bekymring, men det er ikke overraskende, mener bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering i NHO.
– Funnene i Proba-rapporten er helt på linje med de erfaringene man også har gjort internasjonalt på anbud på dette feltet, og som var godt kjent i debatten før anbud. Tiltakene blir mer standardiserte og rettes mer inn mot personer som står nærmere arbeidslivet, sier kommunikasjonssjef Per Christian Langset.
Trenger andre tiltak
Arbeid & Inkludering organiserer mer enn hundre arbeidsinkluderingsbedrifter, og medlemsbedriftene gjennomfører både oppfølgingstiltaket og en rekke andre arbeidsrettede tiltak på oppdrag fra Nav.
– Det er flott at flere kommer i jobb i det nye oppfølgingstiltaket, og det er ikke tvil om at leverandørene jobber faglig godt innenfor de rammene anbudssystemet gir. Et godt arbeidsmarked bidrar også positivt. Men personer som har sammensatte bistandsbehov og som trenger tettere, lengre og bredere oppfølging, settes i større grad på vent, sier Langset.
– Proba-evalueringen er ikke argument for mer anbud, det er snarere et argument for å styrke tiltakene utenfor anbudssystemet, konstaterer han.
– Det er bra med konkurranse, og anbud har også gitt noen positive effekter, slik Proba-rapporten trekker fram. Men når personer med nedsatt arbeidsevne i større grad skyves ut av dette tiltaket, understreker det behovet for robuste tiltak og mer omfattende tiltak utenfor anbudssystemet som arbeidsforberedende trening (AFT) og kvalifiserende tiltak som kan gi dokumentert kompetanse, som for eksempel fagbrev.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
NAV-ANBUD: Proba-evalueringen er ikke argument for mer anbud, det er snarere et argument for å styrke tiltakene utenfor anbudssystemet, mener kommunikasjonssjef Per Christian Langset i Arbeid & Inkludering. (Foto: NHO Service og Handel)
Må utvide rammene
Arbeidsforberedende trening (AFT) er et tiltak som retter seg mot personer med behov for ekstra tett oppfølging og en tilrettelagt arbeidssituasjon på veien til en vanlig jobb.
Deltakelse på dette tiltaket kan ha lengre varighet enn det anbudsutsatte oppfølgingstiltaket.
Satsingen på AFT-tiltaket er imidlertid utilstrekkelig, mener Arbeid & Inkludering, som etterlyser flere AFT-plasser.
– Rammene for AFT-tiltaket er begrenset. Det er et knapphetsgode, som styres av rammene på statsbudsjettet. Satsingen på arbeidsmarkedstiltak reduseres når arbeidsmarkedet bedrer seg. Det betyr også at AFT-tiltaket reduseres. Mange steder er det nå lange køer inn til AFT-tiltaket, sier Langset.
Han mener dette er uheldig, ettersom personer med nedsatt arbeidsevne fortsatt kan ha stort behov for bistand selv om arbeidsledigheten går ned.
– Kanskje burde arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne vært en egen post på statsbudsjettet og ikke plassert i samme post som andre arbeidsmarkedstiltak? spør han.
Les også: Nav-anbud: Flere i jobb, men dårligere tilbud til de svakeste
Paradoksal effekt
Kommunikasjonssjefen i Arbeid & Inkludering mener hovedutfordringen ikke nødvendigvis er anbud på Nav-tiltak isolert, men at den totale innsatsen er for puslete.
– Når du har fått flere satsinger som i større grad retter seg inn mot lettere grupper, får man den litt paradoksale effekten at aldri har det kommet så mange i jobb, men samtidig har det aldri blitt så mange flere uføretrygdede. Skal man fortsatt satse på anbud, må samtidig den totale innsatsen trappes opp slik at alle kan få riktig tilbud til rett tid, sier han.
Det er en dreining i arbeidsmarkedspolitikken mot personer som står nærmere arbeidslivet på bekostning av personer som har en lengre vei å gå.
Kritisk til AAP-innstramming
Arbeid & Inkludering har tidligere kritisert regjeringens innstramminger i reglene for å få arbeidsavklaringspenger (AAP). Innstrammingene innebærer blant annet at tiden man kan gå på AAP, er redusert.
Langset ser enn sammenheng mellom AAP-innstrammingene og funnene i Proba-evalueringen.
Evalueringen viser at det er en lavere andel AAP-mottakere på det nye anbudsutsatte oppfølgingstiltaket enn på tiltakene det har erstattet.
– Det er en dreining i arbeidsmarkedspolitikken mot personer som står nærmere arbeidslivet på bekostning av personer som har en lengre vei å gå. Det har vært en dreining i retning av de kjappe løsningene. Men da vil det tyte ut andre steder, sier Langset.
– Det behøver ikke nødvendigvis være noe galt i å kutte i varigheten på AAP, hvis man får et tiltak fra dag én. Men det skjer ikke. Ventetiden for å komme på et tiltak er lang, og mange bruker mye av AAP-tiden på å stå i kø. Det som skjer, er at mange presses over på sosialhjelp eller ender på uføretrygd.
Inkluderingsdugnaden retter seg mest mot folk med små huller i CV-en og er kraftløs når det gjelder tiltak.
Utilstrekkelig inkluderingsdugnad
Langset mener prioriteringen av dem som står nærmest arbeidslivet, også kommer til uttrykk i regjeringens inkluderingsdugnad. Dugnaden skal få flere med hull i CV-en ut i jobb, og regjeringen vil blant annet øke bruken av lønnstilskudd og mentortilskudd for å nå dette målet.
– Inkluderingsdugnaden retter seg mest mot folk med små huller i CV-en og er kraftløs når det gjelder tiltak. Mentortilskudd og lønnstilskudd er bra, men er ikke spesielt egnet for å hjelpe folk med sammensatte behov, sier Langset.
Han mener bruken av tiltak må trappes opp, og viser til det regjeringsoppnevnte Sysselsettingsutvalget, som har påpekt at Norge bruker mindre penger på arbeidsmarkedstiltak enn våre naboland.
– Vi må se på arbeidsmarkedstiltak som en langsiktig investering, og ikke bare betrakte det som en utgiftspost på statsbudsjettet, sier kommunikasjonssjef Per Christian Langset i Arbeid & Inkludering.
