Lønnsgapet mellom kvinner og menn blir større med alderen

Likelønnsdagen i år faller på mandag 16. november. Den baserer seg på at gjennomsnittlig månedslønn for kvinner er 87,6 prosent av menns.

Tall fra SSB viser at det generelt er mindre lønnsforskjeller mellom unge menn og kvinner, enn blant eldre.

Kvinner tjener mindre enn menn i gjennomsnitt, men lønnsgapet har blitt mindre over tid, noe som kan henge sammen med at yngre kvinner velger annen type utdanning enn før, og derfor kvalifiserer til andre typer jobber, som kanskje er bedre betalt.

Sammenligner man menn og kvinner som i 2019 var 25 år, tjener kvinner 95,4 prosent av menn.

Lønnsgapet er større jo høyere alder, og sammenligner man kvinner og menn som fylte 55 i 2019, ser man at kvinner tjener 83,7 prosent av hva menn gjør.

– Vi kan ikke fra dette slutte at de små lønnsforskjellene mellom 25-åringer vil holde seg små. Det kan være at de vil øke med alder, for eksempel ved at kvinner tar andre valg enn menn, som andre karriereveier, å ta mer permisjon ved barnefødsler eller å jobbe mer deltidsarbeid, for å nevne noe, skriver SSB.

Yrkene hvor kvinner tjener minst

Noen yrker har store kjønnsforskjeller i lønn, andre har mindre. SSB har undersøkt forskjellene i 121 yrker.

Det viser seg at kvinner har høyre median månedslønn enn menn i kun 16 av disse, og de fleste av disse igjen hadde median månedslønn under snittet for alle, uavhengig kjønn.

Den absolutte største lønnsforskjellen i kvinners favør var på 390 kroner, i yrket kjøkkenassistenter, hvor også den største relative forskjellen i kvinners favør var å finne, på 4 prosent.

Til sammenligning er den største relative lønnsforskjellen i kvinners disfavør på 34,1 prosent i yrket Andre bygningsarbeidere, hvilket tilsvarer en absolutt forskjell på 12.390 kroner.

Den største absolutte lønnsforskjellen mellom menn og kvinner i kvinners disfavør finner man blant finans- og økonomisjefer, hvor forskjellen er på 14.910 kroner.

I tillegg finnes det yrker med en viss størrelse og relativt jevn kjønnsfordeling som både er nokså likestilte og som har nokså stort lønnsgap mellom menn og kvinner:

Blant varehandelssjefer er kvinneandelen 47,2 prosent, og kvinner tjener 23,5 prosent mindre enn menn. Blant lektorer i videregående skole er kvinneandelen å 55,4 prosent, og kvinner tjener 0,5 prosent mindre enn menn i snitt.

Øker med alderen

Dersom man sammenligner alder og lønnsforskjeller i ulike yrker, ser man at kjønnsforskjellene i lønn er relativt store blant finans- og økonomisjefer, og at forskjellene øker noe med alder.

For varehandelssjefer ser man lignende mønster, med større forskjeller i lønn blant de eldre, men forskjellene er jevnt over mindre enn blant finans- og økonomisjefer.

Finans og økonomisjefer har den jevneste kjønnsbalansen, med en kvinneandel på 44,8 prosent.

Blant lektorer i videregående skole, er det relativ lik lønn uavhengig alder. For den minste gruppen, de som er 25 år, tjener kvinner noe mer enn menn.

– Må opp i lønn

Foto

Unio-leder Ragnhild Lied. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

Statistikken viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er stabilt år etter år. Unio-leder Ragnhild Lied mener løsningen på å tette lønnsgapet er at kvinnedominerte yrker må opp i lønn.

– Ellers vil vi markere denne dagen i tiår etter tiår framover, sier Lied i en melding

Forskerne peker på at hovedgrunnen til at det ikke er likelønn er at kvinnedominerte yrker lønnes systematisk lavere enn mannsdominerte yrker. Forhandlingssystemet sementerer lønnsforskjellene og det er liten vilje til å gjøre noe med det.

– Det er en stor samfunnsutfordring at yrker som hovedsakelig utføres av kvinner verdsettes lavere enn arbeid som hovedsakelig utføres av menn. Dette skjer til tross for at kravene til utdanning, kompetanse og ansvar er sammenlignbare, sier Lied.

Kvinner tar i større grad enn menn høyere utdanning, men det avspeiler seg ikke i lønna.

– Mens menn går til det private, tar kvinner fortsatt i stor grad jobber i det offentlige. Dette er yrker som samfunnet har stor bruk for og som har store rekrutteringsutfordringer. Det nytter ikke med applaus i lengden, skal vi klare å rekruttere flere sykepleiere og lærere, må lønna opp, sier Lied.