DALENDE SYSSELSETTING: I 2018 var 73,8 prosent i befolkningen i aldersgruppen 15–66 år i jobb. Det er i underkant av to prosentenheter lavere enn i 2001.
Rawpixel/iStock
Lavere andel yrkesaktive i dag enn i 2001
Siden 2001 har intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) stått sentralt i bestrebelsene på å øke nordmenns arbeidsdeltakelse. Forventningene til IA-avtalen er imidlertid ikke innfridd, viser en statusrapport for IA-arbeidet som ble offentliggjort rett før jul.
Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er som er i jobb, har gått ned siden den første IA-avtalen ble undertegnet i 2001, ifølge rapporten som er utarbeidet av faggruppen for IA-arbeidet.
«Over tid vil utviklingen i sysselsettingsandelen vise hvor godt vi har lykkes med å inkludere befolkningen i arbeidslivet. Andelen sysselsatte i Norge er fortsatt høy, men flere av våre naboland, som f.eks. Sverige, Tyskland og Danmark, hadde høyere sysselsettingsandel enn Norge i 2018», skriver faggruppen i rapporten.
Tre delmål
IA-avtalen har hatt tre delmål:
- å få ned sykefraværet
- å øke sysselsettingen blant funksjonshemmede
- å få eldre arbeidsdeltakere til å stå lenger i jobb før de går av med pensjon
Bare ett av de tre målene er nådd, viser den nye rapporten.
Da avtalen ble fornyet i fjor, ble for øvrig to av de tre delmålene tatt ut av avtalen. IA-avtalen har nå langt på vei blitt en ren sykefraværsavtale, som konsentrer seg om å få ned fraværet og hindre frafall fra arbeidslivet.
Sykefraværsprosenten har ikke endret seg vesentlig de siste årene.
Langt igjen til sykefraværsmålet
IA-avtalens delmål 1 var fram til 2018 å få redusert den samlede sykefraværsprosenten med 20 prosent i forhold til 2. kvartal 2001. Det målet er ikke nådd, og de siste årene har det knapt vært framgang å spore, ifølge den nye statusrapporten for IA-arbeidet.
Sykefraværsprosenten har ikke endret seg vesentlig de siste årene, og siden 2012 har det vært liten bevegelse i forhold til IA-målet, fastslår faggruppen i sin rapport.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
LANGT TIL MÅLET: Sykefraværet har gått ned med om lag 12 prosent siden 2001. Det betyr at det er et godt stykke igjen til målet på 20 prosent. (Foto: Tero Vesalainen/iStock)
Sammenlignet med 2. kvartal 2001, har det vært en nedgang i sykefraværet på 12,4 prosent. Det har vært en nedgang i fraværet for begge kjønn og i alle næringer, men nedgangen er svært ujevnt fordelt. Den har vært sterkest i mannsdominerte bransjer.
Den største nedgangen fra 2001 til 2018 har skjedd innen overnatting-/serveringsvirksomhet med 36 prosent, industrien (29 prosent) og forretningsmessig tjenesteyting (22 prosent).
Store næringer som helse- og sosialtjenester og undervisning, er blant dem som har hatt minst nedgang.
Ikke flere funksjonshemmede i jobb
Dårligst effekt har IA-avtalen hatt på målet om å øke arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede.
Siden 2006 har Statistisk sentralbyrå gjort årlige undersøkelser av arbeidsmarkedstilknytningen for funksjonshemmede. I 2018 oppga 44 prosent av de funksjonshemmede t de var i jobb. Til sammenligning var sysselsettingsandelen i hele befolkningen 74 prosent.
Sysselsettingsandelen blant funksjonshemmede svinger litt fra år til år. Over tid har det imidlertid ikke vært noen klar trend verken opp eller ned, konstaterer faggruppen i sin rapport.
Faggruppen har også sett på utviklingen for ordningen med arbeidsavklaringspenger og overganger til arbeid og uføretrygd, og på hvor mange som kombinerer arbeid med mottak av en helserelatert ytelse. Også for disse målene har det vært små endringer de siste årene.
IA- avtalens delmål 2 om å hindre frafall og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne er dermed ikke nådd, konkluderer faggruppen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
INGEN FRAMGANG: Sysselsettingen blant funksjonshemmede har stått på stedet hvil, til tross for IA-målet om å få flere funksjonshemmede i jobb. (LightFieldStudios/iStock)
Kritikk av at mål er fjernet
I den nyeste IA-avtalen, som gjelder for perioden 2019-2022,har man fjernet målet om å få flere funksjonshemmede i jobb. Nå er det i stedet regjeringens inkluderingsdugnad som skal bidra til å realisere dette målet.
En dugnad er frivillig og midlertidig, men det vi trenger er tydelige mål og langsiktige satsinger.
Denne endringen er møtt med kritikk fra funksjonshemmedes organisasjoner.
– En dugnad er frivillig og midlertidig, men det vi trenger er tydelige mål og langsiktige satsinger, sa generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, til Velferd.no i fjor.
I en uttalelse på FFOs nettsider betegnet Elvestad innsnevringen av IA-avtalen som et tilbakeskritt for likestilling av funksjonshemmede i arbeidslivet.
– Ett av målene i den forrige IA-avtalen var å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne, noe som ikke har skjedd. Vi tror likevel IA-avtalen er et viktig redskap for å få dette til, og er skuffet over at partenes «svar» på manglende måloppnåelse er å utelukke funksjonshemmede helt fra avtaleteksten heller enn å sette nye ambisiøse mål, sa FFOs generalsekretær.
En 50-åring kan nå forventes å ha 12 gjenstående årsverk i arbeidslivet.
Seniormål er nådd
Det eneste av de tre IA-målene som er nådd, er målet om å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobb. Målet har vært tallfestet til en økning i forventet yrkesaktivitet med 12 måneder sammenlignet med nivået for 2009.
Dette målet ble nådd i god tid før den forrige IA-avtalen utløp.
En 50-åring kan nå forventes å ha 12 gjenstående årsverk i arbeidslivet. Det er drøyt to år mer enn i 2001, ifølge rapporten fra Faggruppen for IA-arbeidet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
ELDRE JOBBER LENGER: Seniorer står lenger i jobb enn før, men det er usikkert hvor mye IA-avtalen har bidratt til dette. (Geber86/iStock)
Uenighet om forklaring
Meningen er imidlertid delte om hvorvidt IA-avtalen har noe av æren for denne utviklingen. En utbredt oppfatning er at det er pensjonsreformen fra 2011 som har fått folk til å stå lenger i jobb enn før.
Denne forklaringen bestrides imidlertid av Senter for seniorpolitikk (SSP).
Pensjonsreformen kan ikke alene ta æren for den positive utviklingen, hevdet fagsjef Roger Moen i et innlegg på SSPs nettsider i oktober i fjor.
«Økningen i yrkesaktiviteten etter fylte 50 år startet lenge før pensjonsreformen trådte i kraft, faktisk er over halvparten av økningen i hele IA-perioden fra før pensjonsreformen ble iverksatt i 2011», påpekte Moen.
«Mange faktorer påvirker valget mellom arbeid og pensjon, og vi må anerkjenne at trepartssamarbeidet om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) også har hatt en viktig rolle å spille i denne sammenheng», framholdt han.
Nedgangen i andelen sysselsatte har vært særlig sterk for yngre menn.
Lavere andel i arbeid
Den nye statusrapporten for IA-arbeidet tar også får seg utviklingen i sysselsettingen for befolkningen som helhet. Og her peker pilen i feil retning.
I 2018 var 73,8 prosent i befolkningen i aldersgruppen 15–66 år i jobb. Det er i underkant av to prosentenheter lavere enn i 2001 og 0,4 prosentenheter lavere enn gjennomsnittet for hele IA-perioden 2001–2018, forteller rapporten.
I denne perioden har utviklingen i sysselsettingsandelen blant de yngre aldersgruppene vært svakere enn for de eldre. Nedgangen i andelen sysselsatte har vært særlig sterk for yngre menn, men det har også vært en nedgang for kvinner i den yngste aldersgruppen.
Sysselsettingsandelen har også falt for menn i alderen 25–54 år, mens den har vært forholdsvis stabil for kvinner i denne aldersgruppen.
I de eldste aldersgruppene har sysselsettingsandelen økt betydelig mellom 2001 og 2018. Det gjelder særlig for menn.
«En kombinasjon av bedre helse, høyere utdanningsnivå, et gjennomgående godt arbeidsmarked samt innføringen av pensjonsreformen er viktige forklaringer til at sysselsettingsandelene har økt i de eldre aldersgruppene», fastslår faggruppen for IA-arbeidet i sin rapport.
