iStock / fizkes
Karantenen førte til flere og kortere møter
I en til nå ikke fagfellevurdert forskningsartikkel har en forskergruppe fra Harvard Business School tatt for seg metadata fra datamaskinene og telefonene til over 3 millioner personer i USA, Europa og Midt-Østen.
Felles for alle datapunktene er at de stammer fra personer som våren 2020 jobbet i byer hvor det ble innført karantene for å stoppe spredningen av koronavirus.
Data fra Oslo inngår også i materialet.
Ett ekstra møte
Forskerne finner at i snitt førte nedstengning til en øknining på 0,8 møter per person per dag – eller rundt 13 prosent.
Møtene fikk også flere deltagere enn de hadde i perioden før karantenen trådte i kraft. I snitt økte hvert møte med 2,1 deltagere.
Men som et plaster på såret for de som har problemer med for mange møter, gikk gjennomsnittlig møtetid ned med hele 20,1 prosent – eller rundt 12 minutter per møte.
18 minutter til andre ting
Forskerne anslår at den totale tiden som gikk med til møter ble redusert med 11,5 prosent. Dette er rundt 18 minutter per person per dag. Gitt at denne tiden brukes effektivt til andre ting, ligger det en enorm produktivtetsgevinst i omstillingen.
Tallene viser videre at nedgangen var kraftigst i de europeiske storbyene - og særlig i Oslo (se figur).
Figuren viser effekten av karantene på møtetid (i logaritmeform) i utvalgte byer. Kilde: DeFilippis et al (2020).
Flere e-poster og lengre arbeidsdag
Analysen avdekker også at antallet e-poster økte i perioden, men bare med 1,4 per person per dag - noe som kanskje gjenspeiler at mange i dag bruker andre kommunikasjonsformer enn e-post på kontoret.
Forskerne mener også å se at arbeidsdagen ble lengre for mange. Ved å måle timene mellom første og siste elektroniske korrespondanse i løpet av en arbeidsdag, kommer de til at folk i snitt jobbet 48 minutter mer.
