Funksjonshemmede frykter at inkluderingsdugnaden blir glemt

For to siden lanserte Erna Solberg inkluderingsdugnaden som en hovedsatsing for hennes regjering. Nå skulle innsatsen trappes opp for å få personer med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en ut i arbeidslivet.

Staten skulle gå foran, og næringslivet ble bedt om å delta i dugnaden. Konferanser og møter ble arrangert, planer ble lagt og rutiner for rapportering om resultater ble etablert.

Så kom koronautbruddet.

Regjeringen tok grep og appellerte til hele Norge om å ta del i en koronadugnad. Og mye kan tyde på at det ikke er plass til flere dugnader på samme tid i det offentlige ordskiftet. Ordet inkluderingsdugnad har i hvert fall mer eller mindre forsvunnet fra det offentlige ordskiftet.

Et søk i NTBs nyhetsmeldinger viser at den siste gangen nyhetsbyrået brukte ordet inkluderingsdugnad i en melding, var 2. februar. I mars og april har det til gjengeld vært et stort antall NTB-saker der dugnad mot koronasmitte har vært tema.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

ETTERLYSER SATSING: – Det er viktig med aktive tiltak for funksjonshemmede nå når man arbeider med å håndtere konsekvensene av koronapandemien, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. (Foto: FFO)

Frykter inkludering på vent

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) frykter at koronapandemien kan føre til at innsatsen for få til et mer inkluderende arbeidsliv stopper opp.

– Vi er bekymret for at arbeidet med inkluderingsdugnaden blir satt på vent, sier hun til Velferd.no.

Regjeringen har varslet at den vil samle representanter for ti ulike bransjer for å diskutere hvordan man skal få økonomien på fote igjen etter nedturen som er forårsaket av koronapandemien.

Et møte med representanter fra industri, olje og gass er gjennomført og det samme er et møte med gründere. Regjeringen skal også ha møter med handelsnæringen og reiselivet.

Inkludering må på dagsordenen

FFO har sendt et brev til regjeringen med en appell om at arbeidsinkludering må stå på dagsorden når man legger planer for økonomisk gjenreising.

«Vi oppfordrer sterkt til at veien videre for Inkluderingsdugnaden og dens målgrupper blir ett av temaene i denne diskusjonen», skriver FFO i brevet.

Våre grupper har vanskeligst for å komme inn og faller ofte først ut igjen.

Erfaringer fra tidligere kriser viser at funksjonshemmede er spesielt utsatt når arbeidsledigheten øker.

– Våre grupper har vanskeligst for å komme inn og faller ofte først ut igjen, konstaterer Elvestad og understreker behovet for målrettede inkluderingstiltak.

– Det er viktig med aktive tiltak for funksjonshemmede nå når man arbeider med å håndtere konsekvensene av koronapandemien. Det er viktig at funksjonshemmede ikke blir glemt, sier hun til Velferd.no.

Etterlyser innsats fra kommunene

Blant de få konkrete målene i regjeringens inkluderingsdugnad er målet om at fem prosent av nyansettelser i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

– Det er viktig å opprettholde det statlige femprosentmålet, poengterer Elvestad.

Vi opplever at kommunene er fraværende i inkluderingsdugnaden.

Samtidig fastslår hun at dette ikke er nok. Hun etterlyser et større engasjement fra kommunene og mener de burde sette seg tilsvarende mål som staten.

– Vi opplever at kommunene er fraværende i inkluderingsdugnaden. Det er en verkebyll. De burde pålegges å være med, sier hun.

Traineeprogrammer og utdanning

For å få fart på inkluderingsdugnaden tar Elvestad blant annet til orde for økt satsing på traineeprogrammer for funksjonshemmede. Staten har hatt flere slike programmer, og det samme er tilfelle i Oslo kommune. Men i Kommune-Norge for øvrig har det vært lite av dette, konstaterer generalsekretæren i FFO.

Forventningene er ofte for lave til hva funksjonshemmede kan klare.

Hun etterlyser også en sterkere satsing på utdanning som virkemiddel for å øke funksjonshemmedes arbeidsdeltakelse.

– Som hovedregel bør man kunne innvilge utdanning som arbeidsmarkedstiltak for unge funksjonshemmede. Samtidig er det er også behov for å legge til rette for unge funksjonshemmede på utdanningsinstitusjonene. Mange steder er ikke tilretteleggingen god nok.

Lilly Ann Elvestad mener det også er behov for en holdningsendring for å gi plass til flere funksjonshemmede i arbeidslivet.

– Forventningene er ofte for lave til hva funksjonshemmede kan klare. Mange opplever å få tilbud om uføretrygd i stedet for å få støtte til å komme i utdanning og arbeid, konstaterer hun.