Digitale arbeidstiltak for funksjonshemmede under koronakrisen

– Utgangspunktet for studien er å få mer informasjon om hvordan overgangen til en digital hverdag har vært for unge med funksjonsnedsettelser. Vi frykter at den situasjonen landet vårt er i nå, får særlig negativ effekt for denne gruppen, sier rådgiver Eivind Digranes i Unge funksjonshemmede.

Vi frykter at den situasjonen landet vårt er i nå, får særlig negativ effekt for denne gruppen.

Sammen med forskningsstiftelsen Fafo og bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering skal organisasjonen gjennomføre en undersøkelse om digitale arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge funksjonshemmede under koronakrisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

 

FRYKTER DÅRLIGERE ARBEIDSINKLUDERING: Eivind Digranes i Unge funksjonshemmede frykter at jobbsituasjonen under koronakrisen får særlig negativ effekt for unge med funksjonsnedsettelse.

Foto

Unge funksjonshemmede

Forskere ved Fafo skal spørre veiledere i arbeids- og inkluderingsbedrifter, markedskontakter i NHO-prosjektet Ringer i Vannet og unge på arbeidstrening i bedriftene om hvordan de opplever overgangen til hjemmekontor og digital arbeidsform. Det var Fafo som initierte prosjektet.

Bekymret for dårligere oppfølging

Digranes er bekymret for at omleggingen til en digital hverdag skal føre til at de som allerede er i tiltak, ikke får oppfølgingen eller tilretteleggingen de trenger.

Inntrykket vårt er at mange unge opplever at oppfølgingen fra Nav har blitt dårligere.

– Vet dere allerede nå noe om hvordan unge med funksjonsnedsettelser håndterer den nye hverdagen?

– Det er vanskelig å få oversikt, ting skjer raskt, og det er lokale variasjoner. Men inntrykket vårt er at mange unge opplever at oppfølgingen fra Nav har blitt dårligere, og at de har mistet kommunale tjenester over natten, sier han.

Tøft jobbmarked også før korona

Digranes er også bekymret for hva som vil skje fremover. Jobbmarkedet for unge med funksjonsnedsettelser var allerede tøft før koronapandemien. Nå er organisasjonen redd for at koronasituasjonen skal gjøre vondt verre.

– Et av de viktigste helsefremmende tiltakene som finnes er deltagelse i arbeidslivet, men i dag opplever Norge rekordhøy arbeidsledighet på grunn av korona. Vi er redde for at dette skal særlig gå utover unge med funksjonsnedsettelser, sier Digranes.

Vi er redde for at arbeidsinkluderingen blir satt på vent.

Han forteller at uavhengig av den økonomiske situasjonen har andelen funksjonshemmede uten arbeid stått på stedet hvil i mange tiår.

– Men arbeidsgivere er enda mindre villige til å ansette nå, og Nav er svært presset. Vi er redde for at arbeidsinkluderingen blir satt på vent, sier han.

Da går vi feil vei, mener Digranes. Han trekker frem at arbeidsinkludering er et mål for regjeringen og at det for Nav er et mål at ungdom og unge voksne skal få tett oppfølging.

– Inkluderingsdugnaden og ungdomsinnsatsen i Nav må fortsette. Oppfølging av ungdom og funksjonshemmede som står utenfor, må være særlig prioritert i koronakrisen, sier han.

I siste instans håper Unge funksjonshemmede at kunnskapen som det nye forskningsprosjektet genererer, kan brukes politisk. 

– Vi håper at dette kan gi oss kunnskap som kan legge grunnlag for å få flere i jobb, avslutter han.

Differensiert digital oppfølging

Spesialrådgiver Jon Qvortrup i Arbeid & Inkludering håper at undersøkelsen kan føre til en mer differensiert digital oppfølging. Da Arbeid & Inkludering selv gjennomførte en undersøkelse blant sine medlemsbedrifter, kom det frem at noen klarte overgangen til en digital hverdag bedre enn andre.

Vi håper at dette kan gi oss kunnskap som kan legge grunnlag for å få flere i jobb.

I undersøkelsen spurte de kun tiltaksarrangørene og ikke tiltaksdeltakerne, så svarene er basert på det tiltaksarrangørene observerte.

– Generelt har yngre tiltaksdeltakere lettere for å tilpasse seg den nye hverdagen enn eldre. Grad av tidligere erfaring med digitale verktøy spiller selvfølgelig også inn. For mange med dårlige norskkunnskaper kan det være vanskelig å tilpasse seg økt bruk av digitale verktøy. Hjemmesituasjon og boforhold kan også ha noe å si. Det er ikke alle som har gode hjemmekontor, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

 

ETTERLYSER DIFFERENSIERT DIGITAL OPPFØLGING: Spesialrådgiver Jon Qvortrup i Arbeid & Inkludering håper at undersøkelsen kan føre til en mer differensiert digital oppfølging.

Foto

 

Arbeid & Inkludering

Qvortrup mener det viser at man må tilpasse bruken av digitale verktøy til arbeidssøkers behov.

– Det er forskjeller mellom tiltaksdeltakerne. Vi håper at dette prosjektet vil gi mer kunnskap om hvordan vi kan gi et best mulig tilbud til flest mulig. Det innebærer ikke nødvendigvis de samme løsningene for alle, sier han.

Positive effekter

Qvortrup peker på at det også er noen fordeler som har kommet ut av denne perioden.

– En konsekvens av det som har skjedd, er at man har blitt mer oppmerksom på tiltaksdeltakernes digitale kompetanse. Det at de er nødt til å bruke digitale verktøy, gjør jo i seg selv at de blir flinkere, sier han.

Møter blir mer tilgjengelige gjennom digitale verktøy, dersom man ikke trenger å reise langt.

For tiltaksdeltakere som trenger spesiell tilpasning eller som ikke nødvendigvis har mulighet til å bevege seg over store geografiske avstander hver dag, kan dessuten fleksibiliteten som digitale verktøy tilbyr, være en fordel.

– Møter blir mer tilgjengelige gjennom digitale verktøy, dersom man ikke trenger å reise langt. Man har dessuten tilgang på opplæring når det passer en selv best. Det er noen læreaspekter ved det digitale som vi vet for lite om, sier han.

Også Unge funksjonshemmede har fått tilbakemelding om at den nye hverdagen har vært positiv for noen medlemmer. Det gjelder for eksempel de som har fatigue, eller de som har bedre tilrettelegging hjemme enn de har på kontoret.

– For dem har den nye hverdagen faktisk gjort det enklere å være på jobb, fordi de slipper å møte opp fysisk, eller fordi de får gjort arbeidet med mye bedre utstyr enn de ville hatt på kontoret, sier rådgiver Eivind Digranes.