Flere er vikarer i årevis

Forskerne Marte Strøm og Kristine von Simson ved Institutt for samfunnsforskning (IFS) har kartlagt utviklingen i hva slags typer jobber arbeidstakere i Norge har hatt i perioden 1995-2018.

De har både sett på arbeidsstyrken som helhet, på ulike bransjer og på grupper delt inn etter kjønn, alder og innvandringsstatus.

Noen bransjer skiller seg spesielt ut når det gjelder atypiske arbeidsformer.  Bygg- og anleggsbransjen er den bransjen der bruken av vikarbyråer klart vokser mest .

– De som blir ansatt i vikarbyråer som håndverkere er i stor grad østeuropeere. Denne gruppen står for hele veksten i vikarbyråer, sier Strøm til Dagens Perspektiv.

Andelen ansatte i vikarbyrå har vokst mye de siste 25 årene, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004. Likevel utgjør denne andelen fortsatt en liten del av økonomien, nærmere bestemt 1,5 prosent i 2018.

– Regjeringen står fast på hovedregelen om at arbeidstakere skal ha fast ansettelse. Bruken av midlertidige ansettelser er også lavere nå, enn da regjeringen tiltrådte i 2013. Reglene for innleie ble strammet inn i 2019, og tall viser at bruken av innleie særlig innen byggenæringen, gikk betydelig ned siste del av fjoråret, sier statssekretær Vegard Einan i Arbeids- og sosialdepartementet under et webinar.

Er vikarer lengre

Foto

Forsker Marte Strøm. (Foto: ISF)

Før EU-utvidelsen var det vanligere å være tilknyttet et vikarbyrå over en kort periode av yrkeslivet. Nå ser det ut som at vikarene er mer etablerte i arbeidsmarkedet og er gjerne tilknyttet det samme vikarbyrået i flere år.

Veksten i andelen ansatte i vikarbyrå over perioden drives av innvandrere fra Øst-Europa. Vikarbyråjobber er også vanligst i ung alder, men blir stadig mer vanlig også for arbeidstakere i 30-40-årene og utgjør i dag en større del av arbeidskarrieren.

Rapporten peker også på at når sysselsatte først slutter i et vikarbyrå, er sannsynligheten stor for at de forsvinner helt ut av det norske arbeidsmarkedet.

– Årsaken til det kan ha å gjøre med at østeuropeiske håndverkere er tilknyttet et vikarbyrå i flere år i stedet for å bli fast ansatt i et byggefirma, forklarer Strøm.

Innleid arbeidskraft har de siste årene vært et omdiskutert tema blant norske politikere og partene i arbeidslivet.

– Utstrakt bruk av bemanningsbyråer kan ha ringvirkninger for resten av bransjen. Vikarer får ofte lavere lønn enn bransjestandarden og de befinner seg litt på siden av resten av arbeidsstyrken, sier Strøm. Tidligere forskning har også vist at EU-utvidelsen har hatt negativ påvirkning på lønninger for fast ansatte og for rekruttering til bygg- og anleggsbransjen.

Til neste år skal Institutt for samfunnsforskning se nærmere på hvordan vikarbyråer har påvirket bygg- og anleggsbransjen.

Behov for håndverkere

En SSB-rapport om sysselsetting og arbeidsstyrken frem mot 2040 som ble publisert denne uken, viser at Norge vil ha for få arbeidstakere med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående skole i årene som kommer.

Etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk, samt helsefagarbeidere og sykepleiere, vokser klart sterkere enn hva den arbeidsstyrken som er tilgjengelig kan levere.

–  Det er allerede nå en mangel på faglærte innenfor disse yrkesgruppene. Hvis ikke det blir satt i gang tiltak, vil med stor sannsynlighet denne mangelen forsterke seg framover, sier seniorforsker Nils Martin Stølen som har vært med på å skrive rapporten.

Rammet av pandemien

Selv om bygg og anlegg er den bransjen som bruker mest vikarbyråer, er atypiske arbeidsformer mest utbredt i hotell-, restauranter-, helse- og utdanningsbransjen. Dette fordi disse bransjene i størst grad ansetter folk i midlertidige stillinger.

– Hvordan tror du pandemien vil påvirke disse yrkesgruppene som allerede har en mer usikker tilknytting til arbeidslivet?

–  Mange er midlertidig ansatt i reiseliv- og hotellbransjen. Det er en fare for at mange av disse ikke står igjen med jobb etter at pandemien er over. Pandemien kan også være en stor påkjenning for selvstendig næringsdrivende i kultursektoren. Hvis ikke de har forsikring, har de færre rettigheter til for eksempel arbeidsledighetstrygd, understreker Marte Strøm ved ISF.

Hun tror pandemien kan få en stor effekt på ulike tilknytningsformer til arbeidslivet.

– Mange av disse bransjene vil være tilbakeholdne med å ansette folk i faste jobber like etter pandemien er over. Vi vil nok se en trend hvor det vil bli et hopp i midlertidige ansettelser etter pandemien fordi usikkerheten hos bedriftene er stor, sier hun.

Denne tendensen tror hun imidlertid vil være sterkt knyttet opp til konjunkturen i den perioden, og ikke være en del av en langsiktig trend.

– Etter en stund vil vi nok gå tilbake til trenden hvor fast ansettelse er den mest normale tilknytningsformen til arbeidslivet i Norge. Mange arbeidstakere vil samtidig søke mindre risiko etter pandemien og prøve å få seg fast jobb, sier hun. 

Færre selvstendige

Noe av det som overrasket Strøm mest med rapporten var den synkende trenden av selvstendig næringsdrivende i norsk arbeidsliv.

– Før vi startet arbeidet med forskningsrapporten trodde jeg denne arbeidsformen ble mer og mer vanlig i og med at det har vært mye oppmerksomhet rundt plattformøkonomi og bruken av selvstendige. Det er imidlertid ikke dette som dominerer i Norge. Vi så et tydelig fall blant selvstendige håndverkere. Det kan tyde på at det er vanligere å være tilknyttet større bedrifter, sier hun.

I løpet av perioden 1995 til 2018 har det vært en tydelig nedgang i selvstendige med høye inntekter, og en vekst blant dem med lave inntekter.

De midlertidige jobbene som varer under et år er det flest unge som har, gjerne studenter.

– Mange unge har en midlertidig jobb på et tidspunkt før de får seg fast arbeid, sier Strøm.