MOBIL-OPPFØLGING: Et forsøk med enkel oppfølging via mobil, uten innblanding fra Nav-veiledere og uten kontroll, brakte unge arbeidsledige nærmere arbeidslivet.
Alexandra Iakovleva/iStock
Enkel oppfølging via mobil styrket jobbsjansene til ledige unge
Å bekjempe arbeidsledighet blant unge står høyt oppe på den politiske dagsordenen. Og selv små, enkle tiltak kan ha god effekt, viser et forsøk som er gjort av forskere ved forskningssenteret FAIR ved Norges Handelshøyskole.
Forskerne har gjennomført et eksperiment der unge arbeidsledige ble bedt om å reflektere rundt døgnrytme, trening og bruk av rusmidler og lage planer for forbedring.
Behandlingen var minimalistisk, påpeker forskerne i en rapport om forsøket. Alt var basert på sms-er og korte spørreskjemaer som ble fylt ut elektronisk av deltakerne, uten innblanding fra Nav-veiledere eller andre, og uten ekstern kontroll.
Gode resultater
Til tross for at tiltaket var enkelt lagt opp, uten noen personlig kontakt, var resultatene gode. En rapport fra forsøket viser blant annet følgende resultater:
- Deltakerne klarte å endre sine vaner
- De kom seg raskere i jobb, og mottok i mindre grad dagpenger enn kontrollgruppen
- De opplevde høyere livskvalitet
«Studien viser at det å gi arbeidsledig ungdom en hjelpende hånd til å ta kontroll over hverdagen, fører til bedre deltakelse i arbeidslivet og bedre livskvalitet», konkluderer forskerne i rapporten.
Utfordringer med aktivitetsplan
En individuell aktivitetsplan er et viktig verktøy når Nav følger opp unge arbeidsledige. Der skal arbeidssøkerne formulere sine mål og planer for å nå målene. Det kan være stillinger de vil søke på eller kurs de ønsker å ta.
Unge ledige får imidlertid ofte utfordringer med å følge opp aktivitetsplanen. Det kan fordre at de har på plass vaner og rutiner, som for eksempel en god døgnrytme som gjør at de klarer å delta på Nav-aktiviteter og møte opp på jobbintervjuer.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
SMÅ DYTT: – Vi vet fra forskning at selv enkle intervensjoner kan ha god effekt. Noe av det vakre ved «nudging» er at selv med små dytt kan man få til endring, sier professor Kjetil Bjorvatn. (Foto: NHH)
Et forsøk med «dulting»
Utgangspunktet for forsøket i Hordaland var en antakelse om at mange unge kan trenge hjelp og veiledning for å bli klare for arbeidslivet, i overgangen fra en skolehverdag der mye er planlagt og tilrettelagt av andre.
Forskerne ville derfor studere om enkel «dulting», på engelsk kalt «nudge», kunne bidra til at deltakerne unngår langvarig ledighet.
Å skape en struktur i hverdagen kan ha en positiv effekt.
– Vi vet fra forskning at selv enkle intervensjoner kan ha god effekt. Noe av det vakre ved «nudging» er at selv med små dytt kan man få til endring, sier professor Kjetil Bjorvatn, som har ledet prosjektet.
Bjorvatn forteller at eksperimentet med de unge arbeidsledige var inspirert av et forsøk blant studenter i Bergen, der studentene fikk gratis medlemskort i et treningsstudio. Det viste seg å ha en god effekt, spesielt på studenter som hadde en dårlig døgnrytme og de som i utgangspunktet presterte under gjennomsnittet.
– Å skape en struktur i hverdagen kan ha en positiv effekt, og vi fant ut av ville prøve ut noe tilsvarende for unge arbeidsledige, sier Bjorvatn til Velferd.no.
– Unge arbeidsledige har ofte en ustrukturert hverdag, og det kan være viktig å få en plan for hverdagen. Å legge en plan kan i seg selv være viktig, fordi det å ikke leve opp til planen kan oppleves som et nederlag, påpeker han.
Sms-henvendelse
Målgruppen for prosjektet var arbeidsledige i Hordaland i aldersgruppen 16-29 år som hadde vært registrert hos Nav i minimum åtte uker. Deltakerne ble valgt ut i samarbeid med Nav Vestland, og de ble tilfeldig delt inn i tre grupper. En av gruppene var en kontrollgruppe som ikke fikk tilbudet forsøket besto av.
I de to andre gruppene fikk de arbeidsledige ungdommene en sms fra Nav med en invitasjon til å delta i forskningsprosjektet og en lenke til en spørreundersøkelse på nettet. Undersøkelsen besto av korte spørreskjemaer med spørsmål om nøkkelvaner som søvn, trening og bruk av rusmidler, og hvor fornøyde de var med vanene sine på disse områdene. De fikk også et skjema for selv å lage en plan for de kommende ukene.
Dette var enkle avkryssingsskjemaer der det ikke var nødvendig å skrive noe. Det eneste deltakerne trengte gjøre var å krysse av for hvor mange ganger i uken de ønsket å legge seg før midnatt og stå opp før åtte, trene mer enn 30 minutter, og bruke rusmidler.
En av gruppene fikk i tillegg til spørsmål om vaner og planer også ukentlige påminnelser om målene sine i løpet av den perioden eksperimentet varte. Påminnelsene kom i form av en oppmuntrende sms. Tanken var at dette kunne minne deltakerne på at de hadde satt seg mål de ønsket å nå, og at det var mulig å starte på nytt, at det var en ny uke, med nye muligheter.
Endret vaner
For å undersøke effekten av eksperimentet, sendte forskerne ut to spørreundersøkelser til deltakerne i eksperimentet, én og seks måneder etter oppstart. I disse ble deltakerne spurt om hverdagsvaner, jobbsøking og livskvalitet. Forskerne brukte også registerdata fra Nav for å undersøke om deltakerne fortsatt mottok ytelser fra Nav, og om de hadde fått jobb.
Et av hovedfunnene er at de som ble invitert til å lage en plan for endring i nøkkelvanene, både ga uttrykk for at de ønsket å endre sine vaner og faktisk endret sin adferd på disse områdene i tråd med sine mål.
Det var også en tendens til at deltakerne sendte flere jobbsøknader enn kontrollgruppen.
Et annet funn var at ungdommene som deltok i forsøket, i større grad fikk seg nye jobber, kom seg raskere i jobb, og i mindre grad mottok dagpenger sammenlignet med de i kontrollgruppen.
Det var også en tendens til at deltakerne sendte flere jobbsøknader enn kontrollgruppen, noe som kan være med på å forklare de positive effektene på arbeidsdeltakelse. Deltakerne sendte i gjennomsnitt 30 prosent flere jobbsøknader enn kontrollgruppen,
Den positive effekten på arbeidsdeltakelse blir bekreftet av registerdata fra Nav, som er hentet ut ett år etter eksperimentet. Nav-dataene viser en reduksjon i antall deltakere som får dagpenger blant deltakerne i forsøket.
Høyere livskvalitet
Deltakerne opplevde også høyere livskvalitet, målt som opplevelse av kontroll og hvor fornøyd de er med livet, sammenlignet med kontrollgruppen.
«Dette er viktig, siden det å komme i jobb ikke nødvendigvis gir høyere livskvalitet. Men våre tall tyder altså på at begge deler har skjedd, noe som kan tilskrives både endringen i nøkkelvaner og det å komme i jobb», skriver forskerne i rapporten.
En konkret implikasjon av våre funn kan være at dagens aktivitetsplaner i Nav-systemet bør utvides.
Det å få en sms-påminnelse ga derimot ingen ekstra effekt, så forskerne konkluderer med at det var det å legge en plan som så ut til å utgjøre forskjellen.
Aktivitetsplaner bør utvides
Forsøket viser at å gi arbeidsledig ungdom hjelp til endre vaner i hverdagen har positiv effekt på deltakelse i arbeidslivet og bedre livskvalitet. Dette kan tyde på at oppfølging av arbeidsledige i denne aldersgruppen bør se på hele hverdagen, ikke bare arbeidsledigheten, påpeker forskerne.
«En konkret implikasjon av våre funn kan være at dagens aktivitetsplaner i Nav-systemet bør utvides til også å inkludere målsetninger om nøkkelvaner, det man kan kalle en ‘livsplan’», skriver de i rapporten fra forsøket.
Vil ha forsøk i større skala
Forskerne ved FAIR i Bergen planla forsøket i samarbeid med Nav Vestland, og det ble diskutert om gjennomføringen skulle skje ved at de enkelte Nav-veilederne skulle ta kontakt med de unge. Dette ble imidlertid vurdert som for ressurskrevende, og man landet derfor på en enkel løsning via sms og skjemaer på nettet.
– Det er interessant at selv en så liten intervensjon har så klar effekt, sier Kjetil Bjorvatn.
Det bør være interessant for Nav å innlemme et slikt tiltak i sin oppfølging.
Han påpeker at forsøket omfatter et begrenset antall deltakere, og forskerne er nå i dialog med Nav om å gjennomføre et tilsvarende forsøk i større skala.
Bjorvatn understreker at et slikt tiltak ikke er noen mirakelkur for å få unge ut av arbeidsledighet.
– Det har ingen revolusjonerende effekt på de unges liv. Men det har en effekt som er merkbar. Det bør være interessant for Nav å innlemme et slikt tiltak i sin oppfølging, sier han til Velferd.no.
